Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Dersom fuglene allerede er stressa fordi de ikke har funnet nok mat ute på havet, er det vanskeligere å takle snøstormene.
Dersom fuglene allerede er stressa fordi de ikke har funnet nok mat ute på havet, er det vanskeligere å takle snøstormene.

Bare fire kyllinger levde da forskerne kom til fuglekolonien

I 1984 var det mer enn 400.000 av arten antarktispetrell i fuglefjellet Svarthammaren.

I 2020 var bestanden krympa til under 100.000.

Det er hekkesesong, men i år er ikke en eneste fugl av arten antarktispetrell å se i fuglefjellet Svarthamaren i Antarktis.

– Vanligvis er hele fjellsiden hjemmet til tusenvis av antarktispetrell på reir, med egg og unger. Men denne sesongen fant vi kolonien nesten helt tom. Kun noen få sørjo og snøpetrell er her, forteller Joanna Sulich.

Hun er biolog og forskningstekniker i Norsk Polarinstitutt og ledet feltarbeidet på Svarthamaren i år.

Joanna Sulich avbrøt feltarbeidet etter tolv dager da det var tomt for fugl, men monterte kameraer i kolonien for å overvåke om det skulle skje noe mer etter at feltlaget reiste.
Joanna Sulich avbrøt feltarbeidet etter tolv dager da det var tomt for fugl, men monterte kameraer i kolonien for å overvåke om det skulle skje noe mer etter at feltlaget reiste.

Aldri skjedd før

Antarktispetrell er den mest tallrike fuglen i Dronning Maud Land. Dette er det eneste fugleforskingsprosjektet med lange tidsserier og systematisk overvåking her.

Forsker og biolog Sébastien Descamps er prosjektleder for fugleforskinga på Svarthamaren.

– Dette har aldri skjedd før. Svarthamaren er kjent for å ha den største kolonien med antarktispetrell i verden, sier Descamps.

Sjeldent så værhardt

For å ikke forvirre: Når det er vinter i Norge, er det sommer i Antarktis. Hekkesesongen på Svarthamaren er i det antarktiske sommerhalvåret mellom desember og februar.

Årets sesong har vært spesiell. Storm etter storm traff kysten, og det ble målt orkan på Troll forskningsstasjon flere ganger i desember.

20 forskere og sommerpersonell som skulle til Troll forskningsstasjon, ankom 25 dager på overtid på grunn av umulige flyforhold.

Feltlaget som bodde tolv dager på Tor forskningsstasjon bestod av forsker Alice Carravieri (fra La Rochelle Université i Frankrike), leder for feltarbeidet, biolog og forskningstekniker Joanna Sulich (Norsk Polarinstitutt) og forsker Ewan Wakefield (Durham University i England).
Feltlaget som bodde tolv dager på Tor forskningsstasjon bestod av forsker Alice Carravieri (fra La Rochelle Université i Frankrike), leder for feltarbeidet, biolog og forskningstekniker Joanna Sulich (Norsk Polarinstitutt) og forsker Ewan Wakefield (Durham University i England).

Todelt årsak

Mens menneskene satt og ventet på bedre vær innendørs, kjente sjøfuglene det ekstreme og uvanlige været på kroppen.

– Det er mulig at fuglene kom til hekkeplassene sine som vanlig. De vender alltid tilbake til det samme reiret som året før. Men på grunn av det kraftige uværet kunne de ikke bli værende der og returnerte derfor til Sørishavet, sier Descamps.

Dersom fuglene allerede er stressa fordi de ikke har funnet nok mat ute på havet, er det vanskeligere å takle snøstormene.

– Vi tror årsaken er todelt: Kraftige stormer kombinert med dårlig tilgang på mat.

Vanligvis er hele fjellsiden hjemmet til tusenvis av antarktispetrell, snøpetrell og sørjo.
Vanligvis er hele fjellsiden hjemmet til tusenvis av antarktispetrell, snøpetrell og sørjo.

– Noe er alvorlig galt

Svarthamaren er en unik plass som tidligere har vært den største kolonien av antarktispetrell i verden. Studiene er viktige for å forstå og forutsi effekter av klimaendringer.

– Fuglene forteller oss noe viktig om helsetilstanden til det marine økosystemet. Vi ser at noe er alvorlig galt, og det er et tydelig signal fra fuglene. Vi må prøve å forstå hva som skjer der og intensivere forskninga både på land og i havet, forklarer forskeren.

– Vi har lite konkret informasjon om årsaken, men vi tror det har å gjøre med reduksjonen av tilgang til mat, som antarktisk krill.

Svært hardføre fugler

Da Sulich ankom Svarthamaren og den lille forskningsstasjonen Tor i midten av januar, forsinket nesten en måned på grunn av været, så hun at fugler hadde prøvd å grave seg ned til reirplassene gjennom snøen.

Noen steder hadde de gravd 40 centimeter ned i snøen.

– De klarte å lage et imponerende hull i snøen for en fugl som har føtter tilpasset svømming og gå på barmark. Vi så likevel ingen som hadde laget reir og lagt egg. Dette var ikke sesongen for reproduksjon i Svarthamaren.

Antarktis er det kaldeste, mest vindfulle og tørreste kontinentet. Et tøft og krevende miljø å oppfostre en kylling.

– Vi fant fire levende kyllinger av antarktispetrell i hele kolonien, forteller Sulich.

Men så kom en ny storm og feltlaget ble liggende værfaste inne på feltstasjonen Tor i tre dager. Etter uværet la seg, fant Sulich kyllingene fryst i hjel.

Forsker og biolog Sébastien Descamps er prosjektleder for fugleforskingen på Svarthamaren. Her i Antarktis i 2019.
Forsker og biolog Sébastien Descamps er prosjektleder for fugleforskingen på Svarthamaren. Her i Antarktis i 2019.

Tallet null er også viktig data

Faktumet at det ikke er noen fugler her nå, er et ekstraordinært funn.

– Sjøfuglene som hekker i Antarktis, er tilpasset å klare seg igjennom ekstreme hendelser. Antarktispetrell lever et langt liv, de legger bare ett egg og oppfostrer en kylling, som de legger mye arbeid i. De kan gjøre opp for denne tapte sesongen kommende sesonger, sier Sulich.

Hun sier at det blir interessant å følge med videre.

– Vil fuglene returnere hit og hvordan vil det gå? Vil denne hendelsen trigge fuglene til å flytte hekkingen et annet sted?

Ekstremt uvanlig

Descamps forteller at bestanden har variert mellom 18.000 og rundt 40.000 par de siste årene. Tilsvarende mange fugleunger har sett dagens lys i reirene på Svarthamaren.

Han hadde ventet noe liknende i år.

– Det var rett og slett sjokkerende. Totalt uventa. Det var vanskelig å tro at det kunne være sant. Vi har hatt dårlige sesonger før også, og bestanden har jo gått ned. Men vi har aldri opplevd en så ekstrem situasjon før, sier Descamps.

Antarktispetrell

Fugleart i stormfuglfamilien. Brun og kvit, lengde cirka 45 centimeter, vekt 400 – 700 gram.

Lever av krill og fisk. Leter etter mat over enorme islagte områder.

Hekker utelukkende på det antarktiske kontinentet, enten i fjellkjeder opp til flere hundre kilometer fra isbarrieren eller på små øyer langs kysten.

Reiret ligger heilt åpent på bar mark i fjellskråninger, og temperaturen i hekkeperioden er normalt – 10 til – 25 °C.

Legger et egg per hekkesesong (i månedsskiftet november/desember), ruger i 40–48 døgn. Foreldrene deler på å ruge, hver rugeperiode kan vare fra ei til tre veker.

Norge har et særlig ansvar for å verna petrellene ifølge Albatrossavtalen fra 2007, som er en global miljøvernavtale om trekkende arter.

Ved fjellet Svarthamaren i Dronning Maud Land finnes en av de største antarktispetrell-koloniene i verda, og det er òg her Norge har etablert feltstasjonen Tor, for å forske på og overvåke fuglen.

Studier av antarktispetreller er viktig for å forstå og forutsi effekter av klimaendringer.

Powered by Labrador CMS