Forskere oppdaget nylig en hittil ukjent dragefisk i havet utenfor Antarktis. 

Forskerne tror at årsaken til at fisken ikke har blitt oppdaget før nå, er at den har gjemt seg på dypt hav, under isen. 

Ekspertene vet ikke stort om den antarktiske dragefisken, men mener den er viktig som mat til blant annet pingviner. 

Det er ikke så uvanlig at det oppdages nye arter her. Hva vet vi egentlig om dette isolerte kontinentet?

Ukjent landskap

– Antarktis er et kontinent på nesten 14 millioner kvadratkilometer. Det er nesten to ganger Australia, omringet av et stort havområde. Det er også langt fra andre kontinenter der folk bor, forteller Birgit Njåstad. Hun forsker på Antarktis ved Norsk Polarinstitutt.

Men det er ikke bare størrelsen som gjør Antarktis vanskelig å kartlegge og utforske. 

– Mye av Polhavet har vært dekket av is gjennom året, her er mye uutforsket og ukjent. Trolig får vi overraskelser etter hvert som vi utforsker mer der også.

Dette gjør at stadig nye arter blir funnet av forskere. Spesielt i havet. 

– På årlig basis gjøres det rundt 2.500 nyoppdagelser i verdenshavene. En del av disse vil nødvendigvis være fra Sørishavet.

Endringer i isen endrer liv

– Havisen utenfor Antarktis har sett endringer både under vinter og sommer. Det blir tidligere isfritt i områder som skulle hatt is lenger, og isen legger seg senere enn den burde ha lagt seg. Dette har betydning blant annet for arter som bruker havis som stabile plattformer i deler av sitt livsløp.

Et eksempel på en art som blir påvirket av dette er keiserpingvinen. Arten er listet som nær truet på rødlista.

– Keiserpingvinen bruker isen til hekking, ruging og «oppdragelse» før ungene blir svømmedyktige. Hvis isen forsvinner under dem før ungene har blitt svømmedyktige så er det et problem. Det er noe vi har sett nå, at en hel koloni kan oppleve at årskullet av små pingviner ikke klarer seg fordi isen brakk opp for tidlig.

Det er enklere for forskerne å ha oversikt over de større artene, vanskeligere blir det med arter som man ikke vet at eksisterer eller kan kartlegge på samme måte.

– Med unntak av de litt større artene, som man har en viss kunnskap om, så er det så mye man ikke vet. Det gjør at vi ikke har et konkret svar på hva som er i ferd med å endre seg.

Viktige arter

Flere arter på Antarktis er viktig for økosystemet på Antarktis, men det finnes også arter som kan ha en viktig funksjon for mennesker. 

– Mange av artene i Antarktis og i havområdene utenfor, har særegne egenskaper tilpasset det spesielle miljøet de hører hjemme i. Disse egenskapene kan man kanskje utnytte i utviklingen av både medisiner, matbevaring og mat, som kan være til menneskets gode.

Njåstad trekker fram krill som en art som er viktig for økosystemet i Antarktis, fordi flere av artene livnærer seg på krill. 

Havisen er viktig for livssyklusen til krill og når havisen endrer seg, vil det påvirke krillen. 

– I hvilken grad og hvordan havisens endring vil ha betydning for krillbestandene, det vet vi ikke fullt og helt. Men at det vil ha betydning at det endrer seg, det vet vi. Dette vil påvirke resten av økosystemet som livnærer seg på krill.

Endringer i klima gir plass til fremmede arter

Et varmere klima kan også være med på å gjøre Antarktis mer beboelig for andre arter.

– Innføring av fremmede arter er, i tillegg til klimaendringer, en av de største utfordringene. Det kan også knyttes til klimaendringene, fordi det gjør at noen steder er mer «vennligsinnet», for nye arter. Dette gjelder både på land og i vann.

Selv om forskerne ikke har observert at dette har de ikke mulighet enda til å si noe om påvirkningen det vil ha på det lokale økosystemet.

– For eksempel har et ti-talls virvelløse arter som spretthaler og midd, etablert seg på en rekke steder i de varmere delene av Antarktis. I det marine miljøet har man observert fremmede arter, men foreløpig antas det at ingen har etablert seg fast.

Usikker framtid

– Kunnskapen vår om Antarktis er fremdeles såpass begrenset at det er vanskelig å slå fast hvordan klimaendringer vil påvirke de ulike artene.

Klimaendringene er en trussel mot Antarktis, men på grunn av at det er lite utforsket er det vanskelig for forskerne å si hvor alvorlig situasjonen er. 

– Det er viktig det som skjer på Antarktis, men også litt skummelt. I den forstand at det er vanskelig å få et godt bilde av hva som skjer, og dermed også konsekvensene av det.

Referanser:

Studien "Akarotaxis gouldae, a new species of Antarctic dragonfish (Notothenioidei: Bathydraconidae) from the western Antarctic Peninsula" er publisert i tidsskriften Zootaxa. 

Les mer om keiserpingvinger hos SNL. 

LES OGSÅ:

Utslippene av denne kraftige drivhus­gassen har økt mye

1.300 år gammel pil og hestemøkk har smeltet fram på isbre