Bunnfiskene i antarktiske farvann er undersøkt tidligere. Pelagiske fiskeslag lever ikke på bunnen, men oppe i de fri vannmasser.

- Det er viktig å undersøke disse fiskeforekomstene, spesielt fordi norske interesser fisker krill i dette området, sier Svein Iversen.

Han er toktleder på den første av to seksukersturer med det norske forskningsfartøyet i Sørishavet. Starten gikk fra Montevideo i Uruguay like over nyttår. Båten skal innom og bytte mannskap og forskere i Cape Town, Sør-Afrika, midt i februar.

Nå er “G.O. Sars” ved Bouvetøya som ligger like øst for 0-meridianen, langt sør i havet fra Sør-Afrika. Øya ble norsk territorium i 1930.

Matvaner hos sel og pingviner

For tiden oppholder fem forskere fra Norsk Polarinstitutt seg på øya som er nesten fullstendig dekket av is.

De har merket pingviner og sel med satellittsendere. Det gir forskerne oversikt over hvor sel og pingviner drar for å hente seg mat.

Kartleggingen som gjøres fra “G.O. Sars” av fiske- og krillforekomster i dette området vil bli sammenholdt med opplysningene om hvor sel og pingviner finner seg mat.

- CCAMLR, den internasjonale forvaltningsorganisasjonen for de antarktiske farvann, har besluttet at det ikke skal fiskes på en slik måte at det går ut over de artene som lever av fisk og krill.

- Derfor er det viktig å forstå mer om hvordan seler og pingviner jakter i forhold til hvor krillen befinner seg. Det skal bli spennende å sammenligne våre målinger med de data som Norsk Polarinstitutt har samlet inn, sier Svein Iversen.

Kommersielt uinteressante

De fiskeartene som er funnet så langt på turen fra den sørlige enden av Sør-Amerika til den sørlige enden av Afrika, regnes ikke som kommersielt interessante. Altså vil neppe noen starte fiske etter artene.

- Det gjelder de fiskene som vi har funnet foreløpig. Men toktet i Sørishavet er ikke halvveis ennå. Etter at vi går av båten i Cape Town skal andre forskere ut på et nytt seksukers lang tur, sier Iversen.

Siden de ulike artene i økosystemet - alt fra plankton og maneter til krill - innvirker på hverandre, vil forekomstene av fiskearter som ikke er kommersielt interessante være svært viktig å kartlegge siden de har stor betydning for økosystemet.

Fisken i dette området er svært forskjellig fra vanlige norske fisker. Her følger et utvalg arter fra fiskefangsten:

(Når ikke norske navn er oppgitt, mangler arten norsk navn)

Electrona antarctica

Dette er en liten fisk på fire - fem centimeter som produserer sitt eget lys. De små prikkene er faktisk lysorganer. Fisken har tre lysorgan formet som triangel bak gjellelokk/brystfinne, hvor de to fremste lysorganene ligger nær hverandre. Den har to lysorgan bak på halefinne.

Denne arten tilhører familien Myctophidae som heter lysprikkfisk på norsk. Dette er en tallrik familie som finnes i alle havområder, i Antarktis så vel som i Arktis. Nesten alle lever pelagisk (oppe i vannmassene) og du finner dem fra overflaten til flere tusen meters dyp.

Lysorganene brukes til å tiltrekke bytte og fiskene i denne familien kommer opp mot overflaten om natten for å spise blant annet krill.

Isfisker (Channichthyidae)

Antarktiske fisk har utviklet ekstreme tilpassninger til vannet som holder en temperatur på nær frysepunktet som er -1.9 for saltvann.

Isfiskene er en stor gruppe som vi bare finner i Antarktis. Det viktigste kjennetegnet er at de ikke har hemoglobin i blodet så gjellene er nesten hvite. Men de overlever siden det antarktiske vannet er rikt på oksygen.

Etter å ha avsluttet en forskningsstasjon en natt, lagde forskerne nattmat og smakte på en del av fisken de hadde fanget. De fleste i smakspanelet syntes “painted rock cod” (Lepidonotothen larseni) smakte best.

Idiacanthus atlanticus

Denne arten tilhører familien Stomiidae (Scaly dragonfish). Felles for disse små dragefiskene er at de har en lang skjeggtråd med et lysorgan i enden. Dette lysorganet bruker de til å tiltrekke seg bytte.

Argyropelecus hemigymnus (Flekket perlemorsfisk)

Denne arten har en sammentrykt kropp med øksefasong og flere lysorganer. Den tilhører familien Sternoptychidae.

Ingressbildet: Pseudochaenichthys georgianus (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet).

Takk til Merete Kvalsund og Jaime Alvarez for faglige innspill til artikkelen.