Nord og sør henger sammen

Nye undersøkelser av iskjerner tyder på at temperaturen i polområdene har vippet opp og ned i mottakt under siste istid.

Publisert

Breis fra polområdene inneholder stoffer som kan fortelle hvordan klimaet har endret seg i fortida.

Tidligere undersøkelser har vist at temperaturen i klodens polområder har forandret seg mange ganger i løpet av de siste hundretusenårene før vår tid. Noen ganger temmelig fort og dramatisk.

Men er det snakk om lokale endringer i Arktis eller Antarktis, eller finnes det en sammenheng mellom hendelsene på motsatte sider av kloden?

De første analysene av en ny borekjerne fra isen på Antarktis tyder på at temperaturforandringene i polarstrøkene fulgte hverandre under sist istid, for 20 000 til 55 000 år siden.

I mottakt

Resultatene antyder at temperaturkurvene for Arktis og Antarktis hever og senker seg i mottakt, som en slags bipolar dumpehuske. Når det er kaldt i Antarktis, blir det varmere i Arktis. Og når Arktis kjølner av igjen, øker temperaturen i Antarktis.

- Temperaturendringene i Arktis og Antarktis følger hverandre tidsmessig. Men vi kan enda ikke si hva som utløser disse endringene, selv om det finnes massevis av hypoteser, sier Elisabeth Isaksson fra Polarinstituttet, som selv har vært involvert i arbeidet.

Hun forteller at det er den såkalte termohaline sirkulasjonen som forbinder de to områdene. Den termohaline sirkulasjonen er de store havstrømmene som feier varmt overflatevann fra ekvator til polene og kaldt bunnvann tilbake til ekvator.

Bedre oppløsning

Det er European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA) som står bak forskningen. De har tidligere hentet ut en 2300 meter lang borekjerne fra Dome C på Antarktis. Men i 2000 begynte de å bore i isen på Dronning Mauds Land.

I dette området har snøen falt tettere opp igjennom tidene, og det betyr at forskerne får mer is å analysere for hvert tusenår. Issøylen fra Dronning Maud Land har rett og slett bedre tidsoppløsning.

Dette gjør ikke bare at forskerne kan få en mer detaljert innsikt i hva som skjedde med temperaturene i løpet av tida. De kan også sammenligne resultatene med ismålinger fra Grønnland, som har omtrent samme oppløsning og tidsperspektiv.

- Målsetningen ved dette prosjektet var å ta prøver fra antarktiske områder så nært Atlanterhavet som mulig, for å lete etter sammenhenger mellom temperaturendringene i Arktis og Antarktis, sier Isaksson.

Stort prosjekt

Forskerne fant altså hva de lette etter. Isprøvene viste at det er en klar sammenheng mellom klimaforandringene på de to polene under sist istid.

- Vi har sett antydninger til dette før, men ikke i slik detalj. Vi har sett at de store forandringene på polene så ut til å speile hverandre, men ikke de små, sier Isaksson, som forteller at Norsk Polarinstitutt har deltatt i EPICA i rundt 10 år.

- EPICA er et stort og veldig dyrt prosjekt, og forskningsmiljøer i ti ulike land har lagt inn ressursene sine i det. Vårt miljø har spesielt hatt fokus på å finne det riktige stedet å bore. Utfordringen var å finne de beste forholdene for å få høyest mulig oppløsning på prøvene.

Det endelige resultatet av innsatsen er mer innsikt i hvordan klimaet har forandret seg igjennom tidene, og hva som driver disse endringene. Men arbeidet er enda langt fra ferdig, avslutter Isaksson.

- Enda er bare en liten del av borekjernen analysert. Det finnes masse igjen å gjøre!

Referanse:

EPICA Community Members, One-to-one coupling of glacial climate variability in Greenland and Antarctica, Nature, vol. 444, 9. november 2006, s. 195-198.