Kun på ett område har nedstengning av samfunnet under pandemien ført til noe bedre: Folk flest spiste sunnere.

I alt 7754 personer i flere enn 50 land deltok i en spørreundersøkelse som ble utført i april måned. Et klart flertall av studiedeltagerne var fra USA, Storbritannia, Australia og Canada. Det var også klart flere kvinner enn menn som svarte.

Målet med denne studien var å finne ut mer om endringer i helse og helsevaner blant folk, når nedstengningen under en pandemi skaper store begrensinger for hva mennesker kan gjøre.

Angstproblemene økte mye

– Ordren om at folk måtte holde seg hjemme fikk ett viktig positivt resultat. Når mindre ferdigmat og restaurantmat ble kjøpt ute, så ble maten folk spiste sunnere. Men samtidig var folk mindre i fysisk aktivitet. De gikk seinere til sengs og de sov dårligere.

– Nivået av angst blant mennesker ble fordoblet.

Dette sier Leanne Redmann ved Pennington Biomedical Research Center i Louisiana, USA, i en pressemelding. Instituttet har utført studien med midler fra det amerikanske folkehelseinstituttet.

– En tredel av alle mennesker med fedme la på seg under nedstengningen. Blant folk med normalvekt eller overvekt var det 20,5 prosent som ble tyngre.

Spesielt alvorlig for de med fedme

Studien er ifølge forskerne den første som har sett på globale livsstilsendringer under en pandemi, der folk får beskjed om å holde seg hjemme for å unngå smittespredning.

Forskerne fant at folk i ulike land reagerte ganske likt på pandemien.

En nedstengning av samfunnet kan være spesielt alvorlig for mennesker som sliter med fedme, påpeker forskerne. De gir helsepersonell råd om å følge godt med på den psykiske helsen til denne gruppen, både under og etter en pandemi.

Forskerne foreslår at helsepersonell i en situasjon med fare for smittespredning, benytter virtuelle medier for å holde god kontakt med pasienter som sliter med fedme.

Dobling av personer med angstsymptomer

I alt 44 prosent av deltagerne i denne studien rapporterte at de sov dårligere under pandemi-nedstengningen. Rundt 10 prosent rapporterte at de sov bedre.

I alt 75 prosent rapporterte at de følte seg «bekymret» eller «moderat bekymret» for sine egen fysiske helse under nedstengningen. Hele 87 prosent var bekymret for familiemedlemmer.

Forskerne fant i tillegg altså en sterk økning i rapportert angst.

I alt 20 prosent av deltagerne opplevde under pandemi-nedstengningen symptomer på angstlidelse. Det var nesten en dobling sammenlignet med før pandemien. Angst er her målt ut fra angst-skalaen GAD-7 og det handler om angst som kjennes så tydelig at den går utover arbeid, dagligliv og evnen til å komme overens med andre mennesker.

Nedgangen i fysisk aktivitet som forskerne fant i denne studien er i overenstemmelse med data samlet inn av Fitbit. Selskapet som står bak et kjent aktivitetsarmbånd, registrerte under de første månedene av pandemien en nedgang i aktiviteten blant brukerne som spente fra 7 prosent opp til 38 prosent i noen land.

Om studien

Resultatene i denne internett-undersøkelsen er hentet inn gjennom selv-rapportering, med de begrensningene det skaper. Rundt 95 prosent av dem som svarte opplyste at de var påvirket av tiltak for å stenge ned samfunnet. Studiedeltagerne ble rekruttert via Facebook og et klart flertall var altså kvinner.

Over halvparten av deltagerne var bosatt i USA. Men forskerne poengterer altså hvor like resultatene ble, uavhengig av land.

Forskerne konkluderer med at vektøkningen blant folk som sliter med fedme og en klar økning i opplevd angst blant veldig mange mennesker, gjør at koronapandemien kan få effekter for helsevesenet i flere år framover.

Redusert livskvalitet blant ungdom

I en norsk studie har forskere sammenlignet ungdom før og under korona-nedstengningen i vår.

– Funnene viser en sterk nedgang i livstilfredshet og andre aspekter av subjektiv livskvalitet under covid-19-pandemien for både jenter og gutter, sa professor Tilmann von Soest ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo til NTB i juni.

Reduksjonen i livstilfredshet og livskvalitet blant ungdom mener forskerne at sannsynligvis kan forklares med den sterke begrensningen på aktiviteter som ga trivsel hos ungdommene. Bekymring for smitte er også en del av forklaringen.

Særlig ressurssterk ungdom opplevde en sterk reduksjon i livstilfredshet under nedstengningen våren 2020, fant forskerne.

Behandling av korona-angst

I denne artikkelen forteller danske Josephine Pagani om hvordan det kan være for en person med angstlidelse å oppleve en pandemi.

I denne forskning.no-kronikken peker to forskere ved Universitet i Oslo på hvordan behandling med kognitiv adferdsterapi kan brukes på pasienter som sliter med korona-angst.

Referanser:

Emily W. Flanagan m.fl: «The impact of COVID-19 stay-at-home orders on health behaviors in adults», artikkel hos Pennington Biomedical Research Center. Artikkelen.

Tilmann von Soest m.fl: «Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien», Tidsskriftet for Den norske legeforening, 16. juni 2020.

fra NTNU

Fem råd mot korona-angst