Koronavirus, smittefare, død, uvisshet og et konstant bombardement av dårlige nyheter om verdens tilstand gjør for tiden mange mennesker bekymret.

For noen bikker bekymringene over og blir til angst. Det skjedde for 27 år gamle Josephine Pagani:

«Dør jeg? Dør de jeg elsker? Har jeg koronavirus? Hvis jeg har koronavirus, setter jeg da andres liv i fare? Vil helsesystemet hjelpe meg? Bryter alt sammen?» spurte Josephine Pagani, som har tre ulike angstdiagnoser, seg selv.

– Det var overveldende da situasjonen eskalerte. Jeg har et stort behov for å ha kontroll, så usikkerheten førte til et tankemylder, forteller hun til videnskab.dk.

Josephine gikk ikke ut på en uke

Under normale omstendigheter har Pagani angsten under kontroll etter langvarig behandling.

Men da koronapandemien rammet og samfunnet stengte ned, blusset angsten opp igjen for første gang på flere år.

– Den første uken turte jeg ikke gå ut – jeg ble helt overveldet av panikk. Jeg ble redd for å røre noe som andre hadde berørt og fikk kroppslige symptomer. Jeg ble stresset, fikk ikke sove, ble hysterisk, kunne ikke spise og fikk ukontrollerbare gråteanfall, forteller Pagani.

For noen kommer reaksjonen senere

Josephine Pagani er antagelig ikke den eneste som rammes av koronautløst angst:

Det kontrolltapet alle er underlagt for tiden, rammer de som har tendens til å bekymre seg.

– Her og nå, mens vi står i pandemien, er det nok en del som opplever å ha angst, men hos noen kommer reaksjonen først senere, sier Ditte Hoffmann, som har forsket på behandling av angst knyttet til kropp og sykdom.

Epidemier kan trigge angst

I forskningen er det indikasjoner, men ikke entydig evidens, for at massiv medieomtale av epidemier kan utløse sykelig angst.

Ditte Hoffmann har erfaringer med det fra sine pasienter.

– Vi gjennomgår alltid pasientenes historikk når vi starter behandling, og vi ser ofte at en spesiell begivenhet, for eksempel en epidemi, kan utløse angst flere år senere. Det har vi blant annet sett med SARS-utbruddet i 2002 og med svineinfluensa, sier Hoffmann.

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om behandling av denne typen angst og er psykolog ved Klinikken for Funktionelle Lidelser ved Aarhus Universitetshospital i Danmark.

Krisen kan også utløse generell angst

Barbara Hoff Esbjørn, som forsker på angst hos barn og er professor i psykologi ved Københavns Universitet, spår at krisesituasjonen kan forsterke eller utløse generell angst – det vil si overdreven bekymring over ukontrollerbare forhold i omgivelsene.

– Hvis man lider av angst, smitter begivenheter i samfunnet over på bekymringene man har. For mange var det klimaet og miljøet. Nå handler alt om koronavirus, sier Esbjørn.

– Det er ikke flere enn normalt som henvender seg til klinikken, for som hovedregel går det en stund fra problemet oppstår til man søker hjelp, fortsetter hun.

Tiltak forsterker angsten

Det er ikke alle med angstproblemer som har det vanskeligere enn normalt. Noen med angstdiagnoser trives med en situasjon der alt er stengt og hvor man må holde avstand, påpeker forskerne.

Hvis man for eksempel har sosial angst, føles det ikke som en straff å bli oppfordret til å holde seg hjemme, og hvis man er redd for smittsomme sykdommer, kan hygieneforanstaltningene føles som en gave.

Men på sikt blir det et problem, advarer Ditte Hoffmann. For når man unngår det man er redd for, vedlikeholder man angsten.

Det samme skjer hvis man forsøker å kontrollere noe man ikke kan kontrollere.

– Hvis man har angst for å bli smittet med en sykdom, vil man typisk forsøke å kontrollere det, for eksempel ved å stenge seg inne, isolere seg, vaske hendene 500 ganger, gå med plasthansker og sjekke temperaturen ti ganger om dagen, sier Ditte Hoffmann.

– På kort sikt virker det beroligende, men det er kortvarig. På sikt forsterkes angsten fordi man fokuserer på det man er redd for, forteller hun.

Har kontroll på angsten

Josephine Pagani har fått kontroll på sin koronautløste angst ved å snakke med kjæresten sin og bruke de redskapene hun har fått i behandlingen.

Hun kan nå fungere i hverdagen selv om koronapandemien fortsatt ikke er over.

– Jeg forsøker å håndtere det rasjonelt. Kjæresten min og jeg snakker om det myndighetene sier, og jeg fokuserer på det jeg vet og ikke alt det jeg ikke vet noe om, forteller hun.

– Jeg har også laget en huskeliste med ting jeg kan gjøre for å kvitte meg med angsten. Den tar jeg fram når jeg merker at angsten er på vei.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.