Nettbasert terapi er allerede tatt i bruk ved Helse Vest, hvor 1300 pasienter hittil er behandlet. Nå vil også Helse Nord tilby dette.

Behandlingen kan være like bra som ansikt til ansikt-behandling, ifølge vurderinger av metoden som er foretatt av Folkehelseinstituttet.

Før nye metoder og legemidler kan tas i bruk over hele landet, må de godkjennes av Beslutningsforum.

Godkjenningen betyr at pasienter med disse psykiske lidelsene etter hvert kan få internettbehandling av terapeuter ved alle norske sykehus, der det er hensiktsmessig, skriver Dagens Medisin.

Les også denne artikkelen fra SINTEF:

Kronisk syke fikk god hjelp fra leger via chat og Skype

To av tre ble bedre

Haukeland sykehus har i flere år forsket på pasienter som har testet ut nettbehandling av sosial angst, panikklidelse og depresjon, i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Siden 2013 har pasienter fått slik behandling mot sosial angst.

– I en studie med 145 pasienter fikk 66 prosent av pasientene en betydelig bedring. Resultatene ble publisert i mai 2018, sier Kristin Hogstad Bruvik, seksjonsleder for eMeistring ved Haukeland universitetssykehus.

Også panikklidelse er behandlet siden 2013. Behandlingen er effektiv både på panikksymptomer og tilleggssymptomer på depresjon, viser resultatene fra en studie med 124 pasienter.

– Resultatene er best hos de som har gjennomført mer enn halvparten av behandlingen, tilføyer Bruvik.

Halvparten med depresjon ble bedre

Depresjon er behandlet siden 2015, og her opplevde mer enn halvparten av deltakerne betydelig bedring etter endt behandling. I denne studien ble data sammenlignet med resultater fra Sverige.

Denne studien er riktignok liten, med bare 22 deltakere. En ny studie på depresjon er på trappene. Begge de to siste studiene ble publisert i 2017.

Fra før er internettbasert behandling av søvnløshet testet ut med godt resultat ved NTNU.

• Les saken her: Slik vil forskerne hjelpe søvnløse

Må være henvist til spesialist

Men hvordan foregår en slik behandling, og hvem kan få den?

Alle pasienter må først fylle kriteriene for rett til hjelp i spesialisthelsetjenesten.

– Våre pasienter ved Helse Vest er utredet på forhånd i spesialisthelsetjenesten, eller vi gjør utredning første time, sier Bruvik.

– Får man den samme behandleren hver gang, som når man går fysisk til en lege eller psykolog?

– Pasienten møter sin terapeut til en ansikt-til-ansikt time første gang, når pasienten skal få vurdering i eMeistring. Da gjør terapeuten en utredning og diagnostisering, og pasienten får informasjon om behandlingsmetoden.

Hvis pasienten vil og kan behandles på denne måten, får pasienten den samme terapeuten i inntil 14 uker.

I denne perioden kan pasienten kommunisere med terapeuten i en meldingsfunksjon.

Når behandlingen er ferdig, møtes de igjen for en avslutningssamtale med evaluering. Da kan de avgjøre om pasienten har behov for mer behandling.

Tverrfaglige behandlere

Gruppen av terapeuter er tverrfaglig sammensatt, med psykologer, psykologspesialister, en psykiater, psykiatriske sykepleiere, en ergoterapeut og en klinisk sosionom.

Noen har videreutdanning i kognitiv terapi, og terapeutene har ukentlig faglig veiledning i grupper.

De sitter tett sammen i åpent kontorlandskap og kan fortløpende be kollegene om råd.

Kognitiv terapi med oppgaver

Behandlerne bruker kognitiv terapi i internettbehandlingen.

– Men hvordan skjer behandlingen, egentlig?

– Pasienten gjør det samme i eMeistring som i ordinær kognitiv terapi, men alt er i tekst, lydfiler og videosnutter, forklarer Bruvik.

Pasienten logger seg inn med Bank-ID som sikret samme sikkerhetsnivå på pasientopplysningene som i nettbank.

I plattformen får pasienten tilgang til psykoedukasjon, arbeidsark og hjemmeoppgaver.

Behandlingen består av deler med ulike tema, oppgaver og øvelser. Terapeuten gjør en vurdering av pasientens arbeid før pasienten får tilgang til neste del.

Ukentlig kartlegging

Pasienten får en ukentlig kartlegging av symptomer, deriblant suicidale symptomer. De får også oppfølging av kvalitetsmål, veiledning og langtidsoppfølging.

Pasienten kan underveis kommunisere med terapeuten i en meldingsfunksjon.

– Dette er ikke en live-chat. Pasienten skriver til terapeuten når det passer, og får svar når terapeuten kommer på jobb. Begge parter forteller at de får en god relasjon på denne måten, forklarer Bruvik.

Terapeuten har oversikt over sine pasienter, meldinger som skal besvares og oversikt over arbeidsoppgavene som er levert, i sitt eget virtuelle behandlingsrom.

Når som helst på døgnet

Pasienten kan logge inn og gjøre oppgavene når og hvor det passer best.

– Det kan være om kvelden når barna har lagt seg, eller i lunsjen på jobb for å repetere en oppgave.

Dette gjør også at pasienten slipper å ta fri fra jobb en gang i uken for å gå til psykolog eller slipper å reise til og fra poliklinikken.

– Spesielt der pasienten har lange reiseavstander til behandling, er dette et fantastisk verktøy, sier leder av Beslutningsforum Stig Slørdahl til Dagens Medisin. Han er også administrerende direktør i Helse Midt.

Les også:

Forsker lagde selvhjelpskurs for 10 vanlige psykiske vansker

Passer ikke for alle

Men selv om fordelene er mange og helsevesenet på sikt kan behandle flere på denne måten enn ved tradisjonell behandling, passer metoden neppe til alle. Den krever mye egeninnsats.

– Behandlingen er like god som den man får i ordinær behandling i spesialhelsetjenesten. Men dette er ingen enkel app eller nettkurs. Behandlingen inneholder mye tekst som skal leses, sier Bruvik.

Det er også mange oppgaver og øvelser som skal gjøres, og mye eksponering for det man frykter. Det kan være et hinder for folk at det er så arbeidskrevende, innrømmer hun.

– Det er også noen som heller foretrekker å møte en terapeut ansikt til ansikt, ikke alle liker å sitte for seg selv i 14 uker, sier Hogstad.

eMeistring kan bli et supplement til ordinær behandling, og et tilbud til de som hittil ikke har våget seg inn i behandlingsrommet, mener hun.

Har prøvd ut metoden i syv år

Tilbudet bygger på førsteamanuensis Tine Nordgreens forskning på internettbehandling, som har delt stilling mellom Universitetet i Bergen og Helse Bergen. Hun har vunnet flere innovasjonspriser for forskningen.

Metoden er bygd opp etter modell fra Sverige, der de i lengre tid har hatt veiledet internettbehandling i Stockholm.

Alle pasientene blir spurt om samtykke til forskning.

E-terapeutene sitter i åpent kontorlandskap. Det gir mulighet for tett veiledning fra kolleger som man kan spørre om hjelp til å tolke eller formulere setning.

Nå jobbes det med å få til en felles nasjonal teknisk infrastruktur.

Kilder:

T. Nordgreen mf: The effectiveness of guided internet-based cognitive behavioral therapy for social anxiety in a routine care setting. Internet Interventions. September 2018.

T. Nordgreen mf: The implementation of guided Internet-based cognitive behaviour therapy for panic disorder in a routine-care setting: effectiveness and implementation efforts. Cognitive Behaviour Therapy. 17. juli 2017. https://doi.org/10.1080/16506073.2017.1348389

H. Jakobsen mf: Guided Internet-based cognitive behavioral therapy for mild and moderate depression: A benchmarking study. Internet Interventions. Mars 2016.