Om lag sju av ti har symptomer på depresjon og nesten like mange på angst. Nærmere seks av ti viser tegn til posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det viser en studie blant 88 voksne menn og kvinner uten lovlig opphold i Stockholm, Gøteborg og Malmø i 2014-16.

Halvparten kommer fra Afghanistan og Midtøsten. En tredjedel er fra tidligere Jugoslavia eller Sovjetunionen.

Tallene er illevarslende høye, ifølge forskerne. Svært mange viser tegn til alvorlige psykiske problemer.

58 prosent meldte om symptomer på alvorlig depresjon. Til sammenligning er andelen fem prosent av den svenske befolkningen.

Går sultne

Forskerne har kartlagt symptomer på angst, depresjon og PTSD ved å bruke standardiserte spørreskjemaer som avdekker hvordan deltakerne har følt seg de siste ukene. De tok utgangspunkt i de av deltakerne som svarte på alle spørsmål på minst ett av de tre skjemaene.

25-39-åringer er mer utsatt for angst enn de yngste, mens de over 40 år oftere er deprimerte. Det er få kjønnsforskjeller.

Innvandrerne mangler oppholdstillatelse enten fordi de har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, har et visum som har gått ut eller aldri søkte visum i utgangspunktet. En tredjedel hadde levd som papirløse i mer enn to år.

Forskerne spurte også om hvordan de opplevde situasjonen sin. De fleste sa at de manglet et fast sted å bo. Mer enn halvparten svarte at de ofte gikk sultne.

Stressende situasjon

Likevel velger de å bli i Sverige. Om de holder ut i fire år, kan de som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin, søke asyl igjen.

I mellomtida frykter mange å bli returnert til hjemlandet. En slik hverdag er stressende.

– Papirløse er en veldig utsatt gruppe, der forekomsten av stressrelatert uhelse er svært høy. Mange fortalte at de aldri hadde klart seg om det ikke var for hjelpen fra kirker og andre i sivilsamfunnet, sier forsker Lena Anderssen i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

I tillegg kan migranter bære på traumer fra krig, forfølgelse eller annet som de ikke får hjelp med og som gjør dem mer sårbare for psykiske problemer i en vanskelig livssituasjon.

Papirløse har problemer i Norge også

Bildet er ikke nødvendigvis typisk for papirløse innvandrere i Sverige. Forskerne vet lite om dem. Ettersom mennesker uten lovlig opphold ofte er redde for å bli oppdaget og sendt ut av landet, er det vanskelig å få dem til å stille opp i undersøkelser.

Forskerne vant de papirløses tillit ved å kontakte dem gjennom organisasjoner og kirker som driver hjelpetilbud. Det kan være de dårligst stilte som kommer dit.

Likevel tror forskerne at den skyhøye forekomsten av psykiske problemer kan gjelde flere enn deltakerne i undersøkelsen.

De viser blant annet til en undersøkelse fra Norge publisert i Journal of Clinical Nursing i 2016. Den avdekker at en del papirløse er dårlig stilt også her. 87 prosent av de 90 pasientene hadde tegn på alvorlig depresjon og like mange angst. Men de norske forskerne brukte en annen måte å måle symptomene på.

I likhet med i Norge har mennesker uten oppholdstillatelse i Sverige bare rett til helsehjelp som haster.

Men Sverige har sluttet seg til internasjonale bestemmelser som sier at alle mennesker har rett til helsehjelp, mat og husly, påpeker de svenske forskerne.

Referanse:

Lena M.C. Andersson, Anders Hjern og Henry Ascher: Undocumented adult migrants in Sweden: mental health and associated factors. BMC Public Health, 12. desember 2018: 18. Doi: 10.1186/s12889-018-6294-8.

Les også:

Leger fortviler over manglende hjelp til papirløse innvandrere

Les også:

Avviste asylsøkere strever med å leve normale liv