Har begynnelsen på 2020-tallet gitt deg økt frykt for bakterier, virus og andre usynlige småkryp?

Du er neppe alene. Men nå mener forskere at de har funnet en løsning. Gå i skogen!

Det mener i hvert fall Jake M. Robinson, som er økolog og forsker ved University of Sheffield i England.

Menneske + mikrobe = uadskillelig

Kroppene våre er fulle av milliarder av mikrober. Det er også omgivelsene våre. Mange av dem er vi helt avhengige av, så å bli kvitt dem er ingen mulighet.

• Les også: Bakterier på godt og vondt

I en ny studie har han og to kolleger sett mer på forholdet mellom mikrober og mennesker. Den vitenskapelige artikkelen er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Frontiers in Psychology.

De har sett på hvordan det å være i naturen påvirker en persons holdning til mikrobene. Altså alle organismer som er så små at vi ikke kan se dem uten mikroskop.

Ved hjelp av et nettbasert spørreskjema fikk de inn mer enn 1000 svar som skulle gi grunnlag for å finne ut mer.

Naturfolk mer glad i mikrober

– Vi fant at personer som viste mer positive følelser til mikrober brukte vesentlig mer tid i naturen ukentlig, og brukte lenger tid hver gang, skriver Robinson i et innlegg i The Conversation, som er en arena for forsker-debatt.

Det kan bety at folk med fobi for mikrober er mindre villige til å bruke tid i naturen. Eller motsatt: det kan bety at det å bruke tid i naturen fører til et mer positivt forhold til alle krypene som vi ikke kan se.

Kan skogen brukes for å gjøre folk mindre redd for mikrober? Det har Robinson tro på. Det kan i så fall ha flere fordeler enn å bli kvitt frykten i seg selv.

Det er en kjent sak at personer med angst unngår det de er redde for - naturligvis. Og eksponeringsterapi har vist seg å være effektivt.

• Les mer: Psykologer inviterer oss inn i terapi-rommet

Mer kunnskap ga mindre frykt

De fant også at kunnskap om mikrober ga et mer positivt forhold til dem. Sopp og alger, for eksempel, er mikrober.

Samtidig fant de at personer som forbinder virus med mikrober hadde generelt flere negative følelser knyttet til dem. I den vitenskapelige artikkelen skriver forskerne at det kan være en effekt av covid-19.

De understreker at mer forskning må til for å sette to streker under svaret. Men de tror at mer kunnskap om økosystemet vårt og mer bruk av tid i naturen er nøkkelord for et sunnere forhold mellom mennesker og mikrober.

Til krig mot alt vi ikke ser

Flere forskere har tatt til orde for at frykten for bakterier og andre mikroorganismer må tas tak i. I 2019 snakket forskning.no med mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud.

• Les mer: Bakteriedama: Hun er livredd for bakterier. Derfor er hun deres største forkjemper

– Folk har bakteriefrykt. Mikroorganismene er skumle og ekle og skal drepes, alle sammen, sa hun.

Krigen mot bakteriene har ført til omfattende bruk av klor og antibiotika. Problemet er at bakteriene etter hvert blir motstandsdyktige overfor de sterke våpnene.

Derfor mente Lönn-Stensrud at man bør spare på de sterke våpnene, slik som antibiotika, til det virkelig er behov. Og at vi ikke skal være så opptatt av å sprite og sterilisere alle overflater hele tiden.

– Det er mer og mer som tyder på at når vi har våre bakterier rundt oss, er det mindre risiko for at de farlige bakteriene kommer. De er vårt første forsvar, sier Lönn-Stensrud.

Mer mikrober endret immunsystemet

I en artikkel fra 2020 skrev forskning.no om en studie der forskere la skogbunn i barnehager. Og så undersøkte de hvorvidt immunsystemet til barna forandret seg.

Ifølge artikkelen har flere studier vist at å bli eksponert for flere typer mikrober og allergener som liten, er positivt for immunsystemet.

I barnehage-studien så forskerne at tarmfloraen hos barna begynte å ligne mer på det forskerne så hos barna i naturbarnehagene. Det ble rett og slett mer mangfoldig.

• Les mer: Forskere la skogbunn i barnehager. Det endret barnas immunsystem

Referanse:

Robinson, Jake M., Cameron, Ross., Jorgensen, Anna. (2021). Germaphobia! Does Our Relationship With and Knowledge of Biodiversity Affect Our Attitudes Toward Microbes? Frontiers in Psychology