Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Ørnulf Andresen har forsket på virkningene nazifiseringen under andre verdenskrig hadde på samfunnslivet. Her fra Tromsø 1942/1943.
Ørnulf Andresen har forsket på virkningene nazifiseringen under andre verdenskrig hadde på samfunnslivet. Her fra Tromsø 1942/1943.

Tromsø ble en økonomisk vinner under krigen

Nazistene og tyskerne skapte økonomisk velstand i Tromsø under andre verdenskrig. Massiv utbygging ga folk jobb, kommunen fikk inn flere skattekroner og hadde mindre utgifter til sosialhjelp.

Dette er noen av funnene Ørnulf W. Andresen nylig la fram da han tok doktorgraden i historie ved UiT Norges arktiske universitet.

Andresen har forsket på virkningene nazifiseringen under andre verdenskrig hadde på samfunnslivet.

- Regimeskiftet var et brudd på politisk og administrativt nivå både for fylkes- og kommuneforvaltningen og den norske staten som skulle omformes i nasjonalsosialistisk retning, forteller han.

Andresen tar for seg de tre kommunene Tromsø, Hamar og Fredrikstad og forteller at NS styrte byene med hard hånd. Egne organisasjoner hadde for eksempel gudstjenestekontroller, for å sjekke at ikke prestene sa noe negativt om NS-styret i kirkene.

Bygget flyplasser, havner og festningsanlegg

Tromsø kommune ble på mange måter en økonomisk vinner av de tre kommunene i løpet av krigen, siden byen oppnådde til dels store økonomiske pluss som følge av reduksjon i arbeidsledigheten.

– Det skjedde med en massiv utbygging av flyplasser, havner og festningsanlegg, sier Andresen.

Han slår fast at det var i Nord-Norge den aller største utbyggingen av infrastruktur skjedde under krigen.

Hovedårsaken til de omtalte kommunenes økonomiske fremgang under okkupasjonen var den ekspansive tyske økonomiske politikken.

– Av de tre kommunene Fredrikstad, Hamar og Tromsø var det Tromsø som lå desidert dårligst an i 1940. Den fordelen som Tromsø høstet i løpet av okkupasjonstiden var at store tyske styrker, rundt 5000 soldater, til enhver tid var i byen fordi tyskerne arbeidet med å bygge forsvarslinjen «Festung Norwegen.»

Flere skattebetalere ga bedre økonomi

– Dette avskaffet arbeidsledigheten og betydde store ekstra skatteinntekter for disse kommunene. Dette er også representativt for de fleste andre kommuner i landet fordi økonomistyringen var bestemt av okkupasjonsmakten.

Sosialhjelpen, den gang kalt Fattigunderstøttelsen, ble også halvert i de tre byene.

En endring i de tre byene var en betydelig høyere skatteinngang, da de fleste arbeidsføre kom i jobb. Fra 1942 til 1945 økte Hamar og Fredrikstad skatteinntektene med 23 og 25 prosent, mens Tromsø hadde en økning på 106 prosent.

– Det skal ikke underslås at NS-ordførerne i de tre byene sto for en nøktern økonomistyring, som i liten grad favoriserte NS, og der rådmennene var premissleverandører for kommunebudsjett og regnskap, forteller Andresen.

Ørnulf W. Andresen (76 år) tar opp ulike temaer om nazifiseringen av kommuner under krigen i sin doktorgradsavhandling.
Ørnulf W. Andresen (76 år) tar opp ulike temaer om nazifiseringen av kommuner under krigen i sin doktorgradsavhandling.

Befolkningen økte

– Husk at det i en periode sto mellom 230 000 og 500 000 soldater i Norge, og en tredel av disse var stasjonert i Nord-Norge. En del av dem i transitt fra Finland på vei mot frontavsnittene sør i Europa, sier forskeren.

I 1940 var 231 000 tyske soldater i Norge. I 1943 var det 358 000 og så toppet det seg i 1944 med 536 000 soldater fra tyske Wehrmacht.

– Når man tenker på den økte befolkningen i Nord-Norge under okkupasjonstiden, så skjønner man eksempelvis hvordan handelsnæringen blomstret. Alle skulle ha mat og selv om mye ble distribuert gjennom lokale handelshus, måtte også mye importeres fra Tyskland, fortsetter han.

Innkalt til arbeidstjeneste

– Tromsø hadde stor gjeld før krigen, og denne ble kommunen pålagt av de tyske nazimyndighetene å betale ned på hvert år. NS som fikk regjeringsmakten i Norge under okkupasjonen, hadde ellers programfestet at arbeidsledigheten skulle ned og såkalt nødsarbeid ble satt i gang straks maktovertakelsen var et faktum, sier Andresen.

Arbeidstjenesten (AT) ble opprettet og mange unge ble innkalt til samfunnstjeneste.

– Var det hold i påstandene om at Hirden og Arbeidstjenesten skulle rekruttere frontkjempere til østfronten?

– Det var det nok mange som trodde. Det ble i 1942 innkalt 56 000 unge til arbeidstjeneste og året etter var det 85 000. Deres arbeidskraft skulle brukes i landbruket og skogbruket, organisert under departementet for arbeidstjeneste og idrett, sier Andresen.

Han forteller videre at de også ble pålagt å delta i parader for Quisling sammen med Hirden. Mange trodde nok at de som ble innkalt i virkeligheten, ble innkalt for å sendes som soldater til østfronten. Men de som vervet seg som frontkjempere, hadde ikke blitt rekruttert gjennom arbeidstjenesten.

En ikke ubetydelig virksomhet fra NS-myndighetene var å drive propaganda for nazismen og denne brosjyren har et helt klart budskap. Lær tysk.
En ikke ubetydelig virksomhet fra NS-myndighetene var å drive propaganda for nazismen og denne brosjyren har et helt klart budskap. Lær tysk.

Hamar-ordføreren frikjent etter krigen

Da freden kom og oppgjøret time sto for døra ble det ulike reaksjoner mot de styrende alt etter hva de hadde vært tiltalt for og ble dømt for i landssviksakene.

I Hamar ble bevilgninger til idretten gransket. Her besluttet kommunestyret at ytelsene til idretten ikke skulle tale negativt for NS-ordføreren, fordi allmennheten hadde fått nyte godt av bevilgningene.

Ordføreren i Hamar ble frifunnet av Hamar forhørsrett for å slette skatt for frontkjempere.

– Mest sannsynlig var det fordi det dreide seg om et ubetydelig beløp og at NS hadde vedtatt en hjemmel for skattefritak av frontkjempere, sier Andresen.

I juli 1945 bestemte det midlertidige kommunestyret i Hamar at tilsettinger, lønnsforhøyelser, en avskjedssak og en overflyttingssak kunne godkjennes, selv om det var vedtak fattet av NS-ordføreren.

Riksadvokaten henla saken i Fredrikstad

I Fredrikstad hadde kommunen samme rådmann etter krigen som hadde vært disponent for flere leverandører av trelast til okkupantene. For dette begjærte han seg selv siktet, men Riksadvokaten henla saken.

– Samme år fratrådte Karlsen rådmannsstillingen etter at et flertall i Fredrikstad Arbeiderparti vedtok å ekskludere ham fra partiet, forteller Andresen.

– Høsten 1948 opphevet imidlertid Sentralstyret i Arbeiderpartiet eksklusjonen, der det ble vist til at Karlsen hadde gode motiver for sine handlinger som disponent ved å motvirke arbeidsløshet i fylket.

Fra januar 1949 var han atter en gang rådmann i Fredrikstad.

Kunne ikke unnvære rådmannen

Rådmannen i Tromsø, Lars Thøring, hadde ifølge bystyrets møte den 10. mai 1945 motarbeidet NS-myndighetene med stor kraft.

– Når han ikke fikk avskjed, skyldtes det at Nasjonal Samling og tyske myndigheter antakelig ikke kunne unnvære hans faglige kompetanse i kommuneforvaltningen og heller ikke hadde en kandidat som var i stand til å fylle stillingen på en adekvat måte, sier Andresen.

Seks av rundt 260 kommunalt ansatte ble avskjediget på grunn av NS-medlemskap. I Hamar var det ti som måtte gå.

Referanse:

Ørnulf Wikstrand Andresen: Lyktes Nasjonal Samlings kommuneprosjekt? Nasjonal Samling, tysk okkupasjonsmakt og norske nazifiserte institusjoners nyordning av kommunal forvaltning i Hamar, Fredrikstad og Tromsø 1940 – 1945. Doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet, 2020.

Powered by Labrador CMS