Jødene i Warszawa ble tvangsflyttet inn på et lite område i byen. Der døde mange av sult. Leger og forskere gjennomførte en studie av hvordan sult virker på kropp og psyke.(Foto: Fra Maladie de Famine / Wikimedia Commons)
Pasientene døde av sult. Forskerne ble drept
Hva gjør sult med kropp og psyke? Det forsket jødiske forskere på under andre verdenskrig. Resultatene er fortsatt aktuelle i dag, ifølge amerikanske sultforskere.
En av de mest hjerteskjærende og dramatiske studiene som noen gang er gjort, skjedde i Polen under andre verdenskrig. I år er det 80 år siden studien ble avsluttet, og forskerne drept.
I 1940 ble jødene i Warszawa tvangsflyttet av de tyske okkupantene til et lukket område i byen. De måtte selv bygge muren som stengte dem inne.
Året etter bodde 460.000 jøder fra Warszava og omegn i denne ghettoen. Leveforholdene var elendige. Matforsyningene var et minimum. Folk sultet.
92.000 personer døde av sult, sykdom eller kulde i perioden oktober 1940 til juli 1942, ifølge HL-senteret. Resten av befolkningen ble drept i ghettoen eller deportert til konsentrasjonsleirene.
I denne situasjonen, med forfølgelse, vold, deportasjoner, fortvilelse, usikkerhet og død, startet 22 jødiske leger i ghettoen en vitenskapelig studie. De forsket på sult.
Det var to sykehus i Warzawa-ghettoen. Dit kom barn og voksne.
Legene undersøkte hver pasient som kom til sykehusene. Deretter valgte de ut pasienter som led av sult, men som ikke hadde andre sykdommer.
70 voksne og 40 barn ble undersøkt, veid og målt. Forskerne loggførte fysiske og psykiske symptomer og hva som skjedde etter hvert som deltakerne ble sykere og svakere.
Alle døde
Pasienter som deltok i studien i Warszawa-ghettoen. Bildet ble smuglet ut.(Foto: Fra Maladie de Famine / Wikimedia Commons)
Flere av deltakerne fikk sykdommer på grunn av vitaminmangel: skjørbuk, nattblindhet, engelsk syke og bløte og deformerte knokler.
Forskerne ba de sultende om å gjøre øvelser, for å undersøke hvordan kroppen fungerte i ulike stadier av sult.
Pasientene fikk litt sukker, og forskerne analyserte hvordan cellene tok opp energien.
Alle deltakerne i studien døde. De ble obdusert, og dataene ble notert ned.
Forskerne fikk smuglet ut resultatene. Manuskriptet ble gravd ned på en kirkegård. Etter krigen ble det gravd opp og publisert i en bok.
Viktig innsikt i sult
Annonse
Merry Fitzpatrick og Irwin Rosenberg fra Tufts University i Boston skriver i Conversation at studien gir viktig innsikt i hva som skjer i kroppen under langvarig sult.
Historien rundt studien er dessuten like viktig som resultatet, mener Fitzpatrick og Rosenberg.
Det var mange barn som deltok i sult-studien.(Foto: Fra Maladie de Famine / Wikimedia Commons)
For de jødiske forskerne hadde to mål med studien: De ville bidra til bedre behandling av feilernæring. Og de ville dokumentere nazistenes grusomheter for å hindre at noe lignende ville skje.
Kjetil Braut Simonsen er forsker ved Jødisk museum i Oslo. Han forteller at det var ekstremt trange rammer for å gjøre noe kollektivt i nazistenes fangenskap.
– Dette var systemer som rev opp båndene mellom folk. De satte mennesker i en situasjon der overlevelse ble det sentrale. Jødene levde langt under eksistensminimum. Derfor er alt som ble gjort av dokumentasjonsarbeid og motstandskamp innenfor slike rammer veldig imponerende, sier Simonsen til forskning.no.
Alle blir drept eller deportert
I 1942 ble sykehusene stengt av nazistene. Pasienter og leger ble drept. Laboratorier, prøver og forskningsnotater ble ødelagt.
Innbyggerne gjør kraftig motstand da massedeportasjonene starter i 1942. Men tilslutt klarer nazistene å nedkjempe motstanden.
Legen Israel Milejkowski som ledet studien, ble sendt til konsentrasjonsleir og døde der. Heller ingen av de andre forskerne overlevde.
– Nå har det gått 80 år siden grusomhetene som satte en stopper for forskningen deres. Vi vil kaste nytt lys over dette arbeidet og betydningen det har hatt for legevitenskapens forståelse og behandling av sult, skriver Merry Fitzpatrick og Irwin Rosenberg.
