Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Tinnsjøen er Norges tredje dypeste innsjø, med en dybde på 460 meter. Forskerne hadde aldri fisket så dypt før. De visste heller ikke hvilken metode og agn de skulle bruke.
Tinnsjøen er Norges tredje dypeste innsjø, med en dybde på 460 meter. Forskerne hadde aldri fisket så dypt før. De visste heller ikke hvilken metode og agn de skulle bruke.

Norske sabotører senket en ferge i 1944. Det førte til at en ny type fisk ble oppdaget mer enn 70 år senere

Tyskerne lastet ferga full av tungtvann. Så ble den sprengt av motstandsfolk og sank til bunns. 70 år etter ser forskere filmklipp av vraket. Da ser de fisk de aldri har sett før.

Publisert

I denne helt spesielle historien får du vite hvordan funnet av en bitte liten fisk henger sammen med tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig, en film av National Geographic og Darwins utviklingslære.

Funnene er dokumentert i en artikkel som nylig ble publisert i forskningstidsskriftet Evolutionary Applications.

Vi starter fra begynnelsen.

Tinnsjøen, Rjukan, februar 1944. Ferga «Hydro» er lastet med tungtvannholdig lut. Den blir senket av norske sabotører, for å hindre tyskerne i å få tungtvann til å lage atombomber. 18 mennesker omkommer, og ferga blir liggende på 440 meters dyp.

Oppdaget fisk da de så film

TV-kanalen National Geographic lager i 2018 en dokumentarfilm om hendelsen. De følger blant annet noen forskere fra NTNU som undersøker vraket av ferga på dypet, og de gjør filmopptak ved hjelp av mini-ubåter.

Tilfeldighetene gjør at noen biologer fra UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Innlandet ser filmklippene. Det blir ikke skipsvraket som får oppmerksomheten fra biologene. Opptakene viser nemlig også noen bitte små, nesten gjennomsiktige fisker som svømmer rundt vraket på bunnen av den dype innsjøen.

– Vi ble stående som fjetret foran skjermen: Kunne det være en ny røyeform? forteller Kim Præbel, som er professor i biologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Kim Præbel, professor ved UiT, i båten på Tinnsjøen. Vil de finne den bitte lille fisken fra de så på filmen?
Kim Præbel, professor ved UiT, i båten på Tinnsjøen. Vil de finne den bitte lille fisken fra de så på filmen?

En helt ny røye?

Præbel og kollega Kjartan Østbye har ekspertise på artsdannelse hos laksefisk. De har gjennom 20 år studert hvordan for eksempel sik og røye har utviklet seg evolusjonært i norske innsjøer. Hittil var det dokumentert tre ulike røyetyper i Skandinavia og Finland.

Kunne den lille hvite fisken på bunnen av Tinnsjøen være en ubeskrevet fjerde type av røye?

Præbel og Østbye bestemte seg for å undersøke dypet av Tinnsjøen. Med på laget fikk de også doktorgradsstipendiat Marius Hassve.

Kjartan Østbye (t.v.) og Marius Hassve i båten under feltarbeidet i Tinnsjøen.
Kjartan Østbye (t.v.) og Marius Hassve i båten under feltarbeidet i Tinnsjøen.

Lang jakt etter liten fisk

Tinnsjøen er Norges tredje dypeste innsjø, med en dybde på 460 meter. Forskerne hadde aldri fisket så dypt før. De visste heller ikke hvilken metode og agn de skulle bruke.

En periode over to år fulgte, med lange dager og netter i båten på Tinnsjøen. Forsøk etter forsøk, med fangstmetoder og eksperimentering med agn. Ville de klare å fange en fisk som lever så langt nede på dypet?

En av løsningene skulle vise seg å bli en godt, modnet ost. Ved hjelp av ridderost som agn, fikk biologene nemlig endelig lønn for strevet. En dag lå det noen bittesmå fisk i fellene. Etter flere uker til med leting, hadde de klart å fange 32 eksemplarer av den knøttlille hvite fisken de hadde sett på filmen, på dyp fra 150 meter helt ned til 350 meter.

Klare til røyejakt, med båten fullastet av feller.
Klare til røyejakt, med båten fullastet av feller.

Resultatet?

Jovisst. Forskerne fikk bekreftet sin antakelse: de ørsmå fiskene var en egen type røye. Den var enda mindre og veldig forskjellig fra dvergrøya de hadde dokumentert i flere andre innsjøer.

– Vi har spennende resultater på artsdannelse fra andre innsjøer, men i Tinnsjøen er funnene helt unike, sier Kjartan Østbye, Kim Præbels samarbeidspartner, og professor ved Høgskolen i Innlandet.

De fire røytypene er til dels genetisk forskjellige, det vil si at de ikke parrer seg vesentlig med hverandre. De er ulike økologiske arter.

– Funnet viser at vi nok har oversett en god del biologisk mangfold i de store dype innsjøene som fins i Norge og i de nordlige områdene, sier Kim Præbel.

Fire eksemplarer av den nyoppdagede, bitte lille dypvannsrøya. Et løvblad viser størrelsen.
Fire eksemplarer av den nyoppdagede, bitte lille dypvannsrøya. Et løvblad viser størrelsen.

Minimalt med føde har gjort fisken bitte liten

Den nye typen røye Præbel og kollegene har dokumentert, er bare ett til fem gram tung og er mindre enn ti centimeter lang.

Den vesle størrelsen er sannsynligvis en tilpasning til forholdene på det store dypet i Tinnsjøen, hvor det er minimalt med mat. Mens vanlig røye har hundre til tusenvis av egg, er dypvanns-røya så liten at den bare får noen få egg – sannsynligvis mindre enn femti. Men det er tydeligvis akkurat nok til at den klarer å forplante seg videre.

Sovende professor: Så sliten kan man bli av å lete etter en liten fisk i en stor sjø. Kim Præbel har sovnet etter en lang dag på sjøen, på feltarbeid i Tinnsjøen.
Sovende professor: Så sliten kan man bli av å lete etter en liten fisk i en stor sjø. Kim Præbel har sovnet etter en lang dag på sjøen, på feltarbeid i Tinnsjøen.

Unike funn støtter evolusjonsteorien

– Det vi nå har dokumentert av røyer i Tinnsjøen er helt unikt i verdenssammenheng og støtter godt oppunder Darwins teori om artenes opprinnelse, sier Præbel.

Resultatene viser at røya raskt har tilpasset seg ulike nisjer for næring innenfor innsjøene, selv under magre næringsforhold i en dyp næringsfattig innsjø. Derfor har den splittet seg opp i genetisk ulike typer av røye, noe som er tidlige tegn på dannelse av nye arter.

Montasje av alle de fire røyetypene. Øverst til v. den fiskespisende, største røya, under den ser vi generalisten eller vanlig røye som spiser insekter, larver og plankton. Nederst til venstre er dvergen, som lever dypere ned der det fins mindre føde. Til høyre den aller minste dypvannsrøya, som lever enda dypere ned i sjøen, der det fins veldig lite føde.
Montasje av alle de fire røyetypene. Øverst til v. den fiskespisende, største røya, under den ser vi generalisten eller vanlig røye som spiser insekter, larver og plankton. Nederst til venstre er dvergen, som lever dypere ned der det fins mindre føde. Til høyre den aller minste dypvannsrøya, som lever enda dypere ned i sjøen, der det fins veldig lite føde.

Sårbart mangfold

Præbel mener dette viser hvor viktig bevaring av såkalte økologiske nisjer er for å ta vare på det biologiske mangfoldet; altså mangfoldet av arter i naturen.

– Det er viktig at naturforvaltninga er klar over hvor sårbart dette systemet er, og at de legger føringer for det, mener professoren.

Lignende eksempler med ulike typer som hører til under en felles art, er kjent fra flere fiskearter i ulike deler av verden. Præbel forteller at tidligere funn av sik i Finnmark tyder på at endringer i økosystemet kan føre til kollaps og stopp i utviklingen av arter.

– Det er viktig at vi mennesker ikke forstyrrer denne pågående artsdannelsen, sier UiT-professoren.

Hvordan har røya utviklet seg likt i forskjellige innsjøer?

En annen fascinerende side ved forskninga er at – med unntak av den nye dypvanns-røya som er funnet i Tinnsjøen – så har tre helt like røyetyper utviklet seg i flere forskjellige innsjøer som Præbel og kollegene har studert, fra Troms i nord, til Tinnsjøen i sør.

Innsjøer er jo som kjent innrammet av land, og ligger ofte mange hundre kilometer fra hverandre. Hvordan har røyene da utviklet seg likt i alle innsjøene?

– Dette er sannsynligvis fordi at det er den samme genetiske ur-typen av røye som innvandret til Norge etter siste istid. Den har deretter tilpasset seg til en veldig lik økologi – det vil si at naturmiljøet og næringa for fisken er nokså lik i de forskjellige innsjøene, forklarer Østbye.

– Det er Darwins evolusjonsteori i praksis, og det vi kaller parallell evolusjon. Naturen er fantastisk, sier Præbel.

Tre av de fire oppdagde røyetypene. Øverst fiskespisende røye, nederst generalisten / vanlig røye, i midten den aller minste av typene: dypvannsrøya.
Tre av de fire oppdagde røyetypene. Øverst fiskespisende røye, nederst generalisten / vanlig røye, i midten den aller minste av typene: dypvannsrøya.

Og det stopper ikke der. Det er enda en ting som gjør denne forskninga fascinerende:

Gjennom røyene kan forskerne nemlig studere en nokså nyutviklet art, sammenlignet med røye fra områder som ikke var dekket av is under forrige istid.

Har utviklet seg raskt siden siste istid

Røya som lever i innsjøene er nemlig en forholdsvis ny art, fordi innsjøene først oppstod etter siste istid og derfor kun er cirka 10 000 år gamle. Det vil si at røya kun har brukt om lag 2000 generasjoner på å utvikle tilpasninger og utseende til slik de er i dag. Det er bare et knips i evolusjonssammenheng.

Røyene i innsjøene er en ny art i evolusjonssammenheng, siden innsjøene kun har fantes siden siste istid for ti tusen år siden.
Røyene i innsjøene er en ny art i evolusjonssammenheng, siden innsjøene kun har fantes siden siste istid for ti tusen år siden.

Det skjer nå med røyene

Derfor er røya et glimrende vitenskapelig forstørrelsesglass for å finne ut hvordan arter oppstår.

– Sammenlignet med andre arter, for eksempel dypvannsfisk i havet, som kan ha brukt millioner av år på å utvikle seg til dagens form, så er røyetypene i Tinnsjøen «in the making» nå. Det er utrolig spennende, avslutter de to biologiprofessorene.

Som altså oppdaget den vesle dypvannsdvergen takket være en sabotasjeaksjon under andre verdenskrig. Og de åpner for at det finnes mer i dype sjøer og hav, som vi enda ikke har oppdaget?

Røye (Salvelinus alpinus)

  • En fiskeart i laksefamilien
  • Utbredt i hele Norge
  • Avhengig av kjølig og rent vann, tåler dårlig forurensning
  • Den laksefisk arten med størst variasjon i morfologi (flere øko-typer av arten)
  • Vandret inn i norske vassdrag etter isen smeltet etter siste istid

Kilde: snl.no

Referanse:

Kjartan Østbye mfl: «And if you gaze long into an abyss, the abyss gazes also into thee»: four morphs of Arctic charr adapting to a depth gradient in Lake Tinnsjøen, Evol Appl. 2020. https://doi.org/10.1111/eva.12983

Shripathi Bhat mfl: Speciation reversal in European whitefish (Coregonus lavaretus (L.)) caused by competitor invasion. PLOS One , 2014. doi:10.1371/journal.pone.0091208

Søreide, F., Dolmen, D., & Hindar, K. (2006). Den mystiske dypvannsfisken i Tinnsjøen. Fauna, 59,122-129. (In Norwegian).

Charles Darwin og artenes opprinnelse

  • Grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi
  • I sin bok Artenes opprinnelse (1859), framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over millioner av år.
  • Mente naturlig utvalg var mekanismen bak evolusjonære endringer
  • Darwin studerte og beskrev dyrelivet på de unike Galapagos-øyene som har ligget isolert inntil nyere tid.
  • Darwinfinkene har blitt et grunnleggende fenomen innen biologien. Det handler om at en art med samme stamform utvikler forskjellig utseende – i finkenes tilfelle forskjellige typer nebb – som gjør at de kan spise forskjellige typer føde. Slik blir konkurransen om føden mindre. Hvis man sammenligner med røyene, har de utviklet seg etter samme modell.

Kilde: snl.no

Fakta

Forskerne ved UiT og INN har identifisert disse genetisk ulike øko-typene av røye i Tinnsjøen

1. «Generalister», som spiser insekter, larver og plankton; det er denne vi kjenner som vanlig røye. Lever over hele innsjøen, men mest på dybder grunnere enn 20 meter.
2. «Fiskespisende røye»: en ekstra stor røye som spiser både sin egen art og andre fisk. Lever over hele innsjøen, ned til 150 meter dyp.
3. «Dverg-røye»: en dverg-utgave som lever fra 20 meter ned til 60 meter dyp, kanskje så dypt som 150 meter. Den er mindre enn generalisten og den fiskespisende røya, da det fins lite føde på dypet.
4. «Dypvanns-røya» som lever på dyp fra 150 meter til 350 meter, og antagelig helt ned til 460 meter i Tinnsjøen. I dette dybdeområde er det veldig lite føde, stort sett bare larver av fjærmygg, og røyene blir bare opptil 10 cm lange.