I denne helt spesielle historien får du vite hvordan funnet av en bitte liten fisk henger sammen med tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig, en film av National Geographic og Darwins utviklingslære.

Funnene er dokumentert i en artikkel som nylig ble publisert i forskningstidsskriftet Evolutionary Applications.

Vi starter fra begynnelsen.

Tinnsjøen, Rjukan, februar 1944. Ferga «Hydro» er lastet med tungtvannholdig lut. Den blir senket av norske sabotører, for å hindre tyskerne i å få tungtvann til å lage atombomber. 18 mennesker omkommer, og ferga blir liggende på 440 meters dyp.

Oppdaget fisk da de så film

TV-kanalen National Geographic lager i 2018 en dokumentarfilm om hendelsen. De følger blant annet noen forskere fra NTNU som undersøker vraket av ferga på dypet, og de gjør filmopptak ved hjelp av mini-ubåter.

Tilfeldighetene gjør at noen biologer fra UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Innlandet ser filmklippene. Det blir ikke skipsvraket som får oppmerksomheten fra biologene. Opptakene viser nemlig også noen bitte små, nesten gjennomsiktige fisker som svømmer rundt vraket på bunnen av den dype innsjøen.

– Vi ble stående som fjetret foran skjermen: Kunne det være en ny røyeform? forteller Kim Præbel, som er professor i biologi ved UiT Norges arktiske universitet.

En helt ny røye?

Præbel og kollega Kjartan Østbye har ekspertise på artsdannelse hos laksefisk. De har gjennom 20 år studert hvordan for eksempel sik og røye har utviklet seg evolusjonært i norske innsjøer. Hittil var det dokumentert tre ulike røyetyper i Skandinavia og Finland.

Kunne den lille hvite fisken på bunnen av Tinnsjøen være en ubeskrevet fjerde type av røye?

Præbel og Østbye bestemte seg for å undersøke dypet av Tinnsjøen. Med på laget fikk de også doktorgradsstipendiat Marius Hassve.

Lang jakt etter liten fisk

Tinnsjøen er Norges tredje dypeste innsjø, med en dybde på 460 meter. Forskerne hadde aldri fisket så dypt før. De visste heller ikke hvilken metode og agn de skulle bruke.

En periode over to år fulgte, med lange dager og netter i båten på Tinnsjøen. Forsøk etter forsøk, med fangstmetoder og eksperimentering med agn. Ville de klare å fange en fisk som lever så langt nede på dypet?

En av løsningene skulle vise seg å bli en godt, modnet ost. Ved hjelp av ridderost som agn, fikk biologene nemlig endelig lønn for strevet. En dag lå det noen bittesmå fisk i fellene. Etter flere uker til med leting, hadde de klart å fange 32 eksemplarer av den knøttlille hvite fisken de hadde sett på filmen, på dyp fra 150 meter helt ned til 350 meter.

Resultatet?

Jovisst. Forskerne fikk bekreftet sin antakelse: de ørsmå fiskene var en egen type røye. Den var enda mindre og veldig forskjellig fra dvergrøya de hadde dokumentert i flere andre innsjøer.

– Vi har spennende resultater på artsdannelse fra andre innsjøer, men i Tinnsjøen er funnene helt unike, sier Kjartan Østbye, Kim Præbels samarbeidspartner, og professor ved Høgskolen i Innlandet.

De fire røytypene er til dels genetisk forskjellige, det vil si at de ikke parrer seg vesentlig med hverandre. De er ulike økologiske arter.

– Funnet viser at vi nok har oversett en god del biologisk mangfold i de store dype innsjøene som fins i Norge og i de nordlige områdene, sier Kim Præbel.

Minimalt med føde har gjort fisken bitte liten

Den nye typen røye Præbel og kollegene har dokumentert, er bare ett til fem gram tung og er mindre enn ti centimeter lang.

Den vesle størrelsen er sannsynligvis en tilpasning til forholdene på det store dypet i Tinnsjøen, hvor det er minimalt med mat. Mens vanlig røye har hundre til tusenvis av egg, er dypvanns-røya så liten at den bare får noen få egg – sannsynligvis mindre enn femti. Men det er tydeligvis akkurat nok til at den klarer å forplante seg videre.

Unike funn støtter evolusjonsteorien

– Det vi nå har dokumentert av røyer i Tinnsjøen er helt unikt i verdenssammenheng og støtter godt oppunder Darwins teori om artenes opprinnelse, sier Præbel.

Resultatene viser at røya raskt har tilpasset seg ulike nisjer for næring innenfor innsjøene, selv under magre næringsforhold i en dyp næringsfattig innsjø. Derfor har den splittet seg opp i genetisk ulike typer av røye, noe som er tidlige tegn på dannelse av nye arter.

Sårbart mangfold

Præbel mener dette viser hvor viktig bevaring av såkalte økologiske nisjer er for å ta vare på det biologiske mangfoldet; altså mangfoldet av arter i naturen.

– Det er viktig at naturforvaltninga er klar over hvor sårbart dette systemet er, og at de legger føringer for det, mener professoren.

Lignende eksempler med ulike typer som hører til under en felles art, er kjent fra flere fiskearter i ulike deler av verden. Præbel forteller at tidligere funn av sik i Finnmark tyder på at endringer i økosystemet kan føre til kollaps og stopp i utviklingen av arter.

– Det er viktig at vi mennesker ikke forstyrrer denne pågående artsdannelsen, sier UiT-professoren.

Hvordan har røya utviklet seg likt i forskjellige innsjøer?

En annen fascinerende side ved forskninga er at – med unntak av den nye dypvanns-røya som er funnet i Tinnsjøen – så har tre helt like røyetyper utviklet seg i flere forskjellige innsjøer som Præbel og kollegene har studert, fra Troms i nord, til Tinnsjøen i sør.

Innsjøer er jo som kjent innrammet av land, og ligger ofte mange hundre kilometer fra hverandre. Hvordan har røyene da utviklet seg likt i alle innsjøene?

– Dette er sannsynligvis fordi at det er den samme genetiske ur-typen av røye som innvandret til Norge etter siste istid. Den har deretter tilpasset seg til en veldig lik økologi – det vil si at naturmiljøet og næringa for fisken er nokså lik i de forskjellige innsjøene, forklarer Østbye.

– Det er Darwins evolusjonsteori i praksis, og det vi kaller parallell evolusjon. Naturen er fantastisk, sier Præbel.

Og det stopper ikke der. Det er enda en ting som gjør denne forskninga fascinerende:

Gjennom røyene kan forskerne nemlig studere en nokså nyutviklet art, sammenlignet med røye fra områder som ikke var dekket av is under forrige istid.

Har utviklet seg raskt siden siste istid

Røya som lever i innsjøene er nemlig en forholdsvis ny art, fordi innsjøene først oppstod etter siste istid og derfor kun er cirka 10 000 år gamle. Det vil si at røya kun har brukt om lag 2000 generasjoner på å utvikle tilpasninger og utseende til slik de er i dag. Det er bare et knips i evolusjonssammenheng.

Det skjer nå med røyene

Derfor er røya et glimrende vitenskapelig forstørrelsesglass for å finne ut hvordan arter oppstår.

– Sammenlignet med andre arter, for eksempel dypvannsfisk i havet, som kan ha brukt millioner av år på å utvikle seg til dagens form, så er røyetypene i Tinnsjøen «in the making» nå. Det er utrolig spennende, avslutter de to biologiprofessorene.

Som altså oppdaget den vesle dypvannsdvergen takket være en sabotasjeaksjon under andre verdenskrig. Og de åpner for at det finnes mer i dype sjøer og hav, som vi enda ikke har oppdaget?

Referanse:

Kjartan Østbye mfl: «And if you gaze long into an abyss, the abyss gazes also into thee»: four morphs of Arctic charr adapting to a depth gradient in Lake Tinnsjøen, Evol Appl. 2020. https://doi.org/10.1111/eva.12983

Shripathi Bhat mfl: Speciation reversal in European whitefish (Coregonus lavaretus (L.)) caused by competitor invasion. PLOS One , 2014. doi:10.1371/journal.pone.0091208

Søreide, F., Dolmen, D., & Hindar, K. (2006). Den mystiske dypvannsfisken i Tinnsjøen. Fauna, 59,122-129. (In Norwegian).

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.