Dette året har vært litt varierende for froskens del, forteller
Jeroen van der Kooij til forskning.no. Han er biolog og holder hvert år oversikt over to norske froskearter: buttsnutefrosken og spissnutefrosken.
Da er han ute i felten og følger med på hvor mange eggklaser
som legges.
Begynnelsen av sesongen med tørkeperioden i mai var ikke
spesielt froskevennlig.
Ikke enkelt å spå bestanden
– Vannstanden gikk ned i dammene der frosk la egg. Flere
klaser tørket ut, sier van der Kooij.
Så kom nedbøren igjen i Sør- og Øst-Norge. Dammene ble fylt
opp igjen. Der egg og larver kom seg gjennom tørken har utviklingen vært god
resten av sommeren, sier biologen.
Hvordan det slår ut på totalen, er ikke helt enkelt å
spå.
Det er et problem å få gode tellinger over antall
frosk.
Uten sammenligning for øvrig: Med brunsnegler kan bestanden
ett år være en indikator på antallet neste år. Syklusen deres er ett år.
Det stiller seg litt annerledes med frosk.
– Uansett om det er et bra år for frosk i år, gir det ikke
utslag neste år. Froskene trenger to til fire år på å bli voksne, så vi vil se
det først om et par år.
– Hvis neste år blir tørkeår, kan det påvirke generasjonen
som har klekket i år innen de blir voksne.
Årets tellinger fra van der Kooij viser ingen spesiell
økning i antall klaser som er lagt.
Om du syns du har sett mye frosk i et område denne sommeren,
finnes det et par mulige forklaringer.
Jakten på mat og gjemmested
– Frosk kan nok flytte seg en kilometer fra der de har
klekket, sier van der Kooij.
Når rumpetrollene blir til frosker, begynner de nemlig å
bevege seg bort fra klekkestedet.
Annonse
Det er viktig for dem å spre seg utover for at det skal være
mulig å finne mat og gjemmesteder.
Og om du har vært i nærheten av disse
dammene når vandringen begynner, er det sannsynlig at du har sett flere små
frosk som spretter rundt.
En annen mulig årsak er at de vanligvis må passe seg for at de ikke tørker ut. Da er de kun aktive om natten eller når det regner, og gjerne på fuktige steder.
Med mye nedbør vil de kunne bevege seg litt friere og på flere steder.
De voksne froskene farter altså mot dammene igjen om våren
for å legge egg.
I august begynner det å bli sent på året for frosken.
Buttsnutefrosk legger egg i en dam. Du ser eggene i forgrunnen.(Foto: Av Jafro – Eget verk / Wikimedia Commons / CC BY-SA 4.0.)
Trenger reservenæring
De
første unge froskene kom ut av dammene i slutten av juni eller begynnelsen av
juli – ettersom hvor det er, sier forskeren. Mange høydemeter utsetter prosessen.
Nå begynner vinterforberedelsene.
– De må legge opp litt reservenæring, sier van der
Kooij.
– De spiser så å si alt som er mindre enn dem. Småfroskene
klarer bare små fluer og små virvelløse dyr. Store frosker kan spise meitemark
og større insekter.
Når det er gjort, har frosken to alternativer. Vann eller
land.
Annonse
Overvintring i vann er gambling med livet som innsats
– De kan overvintre på land på et frostfritt sted: steinur,
fjellsprekker, musehull og kjellere. Den andre strategien er at de går i dammen
og graver seg ned i bunnen.
Dvale i dammen kan være en fordel når våren kommer. De er
allerede fremme på stedet de skal legge egg og blir først til mølla.
Det er også forbundet med en viss risiko.
Har det vært mye is og snø, kan det bli lite oksygen i dammen. Da
kan frosken kveles, og døde frosker flyter i vannskorpen når våren kommer.
Massedød kan også oppstå om dammen bunnfryser.
Til gjengjeld kan froskene på land bli rammet av barfrost når snøen legger seg seint og telen går dypt i bakken, sier van der Kooij.
Et åpent vindu eller en dør kan forresten gjøre at du får frosk i kjelleren i høst.
Ikke mange overlever
Den vanligste frosken i Norge, buttsnutefrosken, legger typisk 2.000 egg, fortalte forsker Annette Taugbøl ved Norsk Institutt for naturforskning i artikkelen i 2023.
På dem måten tar de høyde for at veldig mange skal dø. Mange av rumpetrollene og småfroskene vil dø før de rekker å bli voksne.
Blant dem som rekker å bli ferdig utviklede frosker, kommer bare noen seg gjennom vinteren, fortalte Taugbøl.
