Hagedammer skaper liv i hagen, sier forsker Børre Kind Dervo.
Hagedammer skaper liv i hagen, sier forsker Børre Kind Dervo.

Salamandere sliter i Norge. Med en hagedam kan du hjelpe dem og få besøk av flere andre arter

Slik blir hagedammen et flott sted å leve for salamanderen.

Nå er de fleste salamandere rundt om i Norge ferdig med vårens paringsleik og er i gang med å legge egg i dammen.

Disse amfibiene starter livet som egg og larver i vann. Deretter lever de stort sett på land til de har blitt kjønnsmodne. Når det er tid for å føre slekten videre, reiser de tilbake til en dam. Siden oppholder de seg gjerne i nærheten av den samme dammen resten av livet.

Det har blitt færre gode leveområder for salamandere de siste tiårene. Det gjør at de to artene vi har i Norge, storsalamander og småsalamander, er i tilbakegang.

Rundt 1 prosent av salamanderdammene har forsvunnet årlig de siste tiårene. Et av tre områder der det lever storsalamandere har blitt borte siden 1980.

Men salamandere, spesielt den minste arten, kan fint finne seg til rette i en hagedam. Særlig om du gjør noen små grep.

I Norge finnes det to salamanderarter, storsalamander (til venstre) og småsalamander (til høyre)
I Norge finnes det to salamanderarter, storsalamander (til venstre) og småsalamander (til høyre)

Gror igjen

Hovedårsaken til at det har blitt færre salamandere er at mange av dammene både i skogen og i kulturlandskapet gror igjen.

Det forteller Børre Kind Dervo. Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og ekspert på salamandere.

Salamandere er egentlig skogsarter og trives i gammelskog. Men mange har trukket inn i kunstige dammer på gårdsbruk. På gårder ble dammer brukt som brannsikring, vann for husdyr og til vanning.

– Det er mange gårdsdammer som faller ut av bruk. Over tid vil de da gro igjen, sier Dervo.

Grunnen til at flere dammer i skogen forsvinner, er at det ble gjennomført omfattende grøfting av skog og myr på 50 og 60-tallet.

– Når du får senket grunnvannstanden i et myrområde for eksempel, så kan vannstanden i en dam synke en meter. Da får sollys bedre tak, og dammen begynner å gro igjen med vegetasjon. Det er prosesser som går over mange år. Og fortsatt har vi ikke sett enden på gjengroingen i skogdammene.

En annen grunn til at det har blitt færre salamandere er at det er satt ut fisk flere steder.

En gårdsdam i Lier som er i ferd med å gro igjen.
En gårdsdam i Lier som er i ferd med å gro igjen.

Er fort på pletten i hagedammen

Å restaurere gårds- og skogsdammer er gode tiltak for å bremse bestandsnedgangen. Det er også gjort flere steder. Men summen er fremdeles en svak tilbakegang.

Flere hagedammer kan også hjelpe salamandere, bekrefter Dervo.

– Det er absolutt viktige lokaliteter.

– Det er mange hagedammer som har salamander i dag, spesielt småsalamander. Den kommer veldig fort hvis den er i nærheten.

Det vil ikke komme salamandere om de ikke finnes i området fra før.

Storsalamanderen er sjeldnere og mer kravstor. Den trenger litt større dammer.

– Men hvis det er en lokalitet i nærheten, så vil også de komme inn, selv i relativt små dammer. Men da vil du ikke få en bestand som greier seg over tid. Da er den avhengig av tilskudd fra hoveddammen, sier Dervo.

Hvor er det salamander i Norge?

En oase for flere

En dam i hagen er ikke bare et potensielt leveområde for salamandere, men også andre dyr og insekter.

– Hagedammer skaper veldig liv. Med litt størrelse og over litt tid, så får du besøk av veldig mye forskjellig, forteller Dervo.

Dammen vil tiltrekke seg øyenstikkere og frosk. Frosk kan legge egg i vannet, og det blir rumpetroll. Ender kan komme innom. Andre fugler og små pattedyr kommer kanskje for å drikke. Forskjellige vannplanter og smådyr i vannet kan etablere seg.

– Faktisk er det sånn at hvis man har salamander i dammen, så øker antall arter som kan trives der, sier Børre Kind Dervo.

Salamander er en såkalt nøkkelart. Den er en topp-predator, altså et rovdyr, og holder andre sterke predatorer nede.

– Den har en viktig økologisk funksjon med tanke på å skape artsrike dammer.

En stor hagedam i Lier. Her er det både små- og storsalamander, frosk og flere typer vannplanter.
En stor hagedam i Lier. Her er det både små- og storsalamander, frosk og flere typer vannplanter.

Skaffer seg ikke myggproblem

Mygg trenger du ikke være så bekymret for.

– Det en misforståelse at det blir stor myggproduksjon av sånne dammer, sier Dervo.

Mygg bruker gjerne dammer og pytter som er midlertidige.

– Det er relativt lite mygg i en hagedam som har høy solinnstråling. Klart det finnes mygg der og, men relativt lite. Spesielt om man har salamander, så er man nesten helt kvitt myggproblemet.

Børre Kind Dervo er forsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Børre Kind Dervo er forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Kan graves ut for hånd

Dervo forteller om hvordan man kan legge til rette for salamandere i hagen, enten man har en dam fra før eller vil etablere en.

Det går fint an å grave ut en hagedam med spade. En damduk legges i bunnen dersom grunnen ikke består av leire. Dervo har tidligere forklart hvordan det kan gjøres i dette blogginnlegget på forskning.no.

På de grunnere områdene kan det være vannplanter.

Salamandere liker best å legge egg på planter under vann, selv om de også kan legge dem på bunnen i mudderet.

– Eggene legges enkeltvis og de er klebrige. Salamanderen legger ett egg på en plante, så tar de bakbeina og bretter planten rundt egget. Grunnen til det er at da blir de mindre sårbare for ultrafiolett lys og det gir beskyttelse mot andre rovdyr.

Salamanderegg er populær mat for vannbiller.

– Det er en del av næringskjeden i økosystemet, å både spise og bli spist.

En hagedam med damduk som er gravd ut for hånd. Her før utplassering av vannplanter. Bildet<a href="https://blogg.forskning.no/salamanderbloggen/lag-en-oase-i-hagen-med-sju-enkle-steg/1835373" aria-label=""> er fra Børre Kind Dervo sin blogg</a>.
En hagedam med damduk som er gravd ut for hånd. Her før utplassering av vannplanter. Bildet er fra Børre Kind Dervo sin blogg.

Ta med noen planter eller mudder fra en dam

Hvis det er en dam innenfor noen kilometer, dukker gjerne vannplantene opp av seg selv. Ender kan for eksempel ta med seg frø. Men er det en liten dam, må man kanskje hjelpe litt til.

Dervo anbefaler å hente noen planter eller bare litt mudder fra en dam i nærheten. Ofte er det en frøbank i mudderet.

– En del av vannplantene er ettårige pionerarter som slår voldsomt inn hvis de får forhold til det.

Det er viktig å ikke ta inn fremmedarter, sier forskeren. Å sette ut planter kjøpt på et akvarieutsalg bør man ikke gjøre.

– Det er noen hissige, stygge fremmedarter som vi ikke ønsker. Vasspest er for eksempel en slik. Det er planter som har kommet ut i naturen gjennom akvarier.

En skal også være forsiktig på hagesenteret. Det er ikke alle som kjenner til hvilke arter som er uønsket, sier Dervo.

Slik står det til med salamanderen

I 2008 til 2015 stod storsalamanderen oppført som «sårbar» på rødlista.

– Det førte til ekstra ressurser til forvaltning. I den perioden så greide man faktisk å bremse litt av den negative utviklingen. Men etter at de midlene forsvant, så har tap av lokaliteter økt igjen, sier Dervo.

Nå er storsalamanderen oppført som «nær truet». Småsalamander er listet som «livskraftig».

Går ikke sammen med fisk

Hvis man vil at salamander og frosk skal komme til dammen, er det viktigste å ikke sette ut fisk, sier Dervo.

– Fisk går ikke sammen med salamander. Da vil amfibiene forsvinne med unntak av padde.

Unntaket er om man har en stor dam med helt spesiell utforming.

Videre må du sørge for at dammen ikke gror helt igjen og at det er vannspeil.

Skal du renske opp i dammen, bør det gjøres seint på høsten. Da har salamanderne forlatt dammen for å finne seg en overvintringsplass.

Småsalamandere.
Småsalamandere.

Overvintrer gjerne i komposten

Salamandere ligger i dvale igjennom vinteren. De finner seg en plass å overvintre innenfor 300 meter fra dammen, som oftest nærmere.

– Det vil hjelpe at man har en overvintringsplass i hagen. Det kan være en komposthaug. Der kan de overvintre. Eller at man lager kunstige hoteller, egentlig en steinrøys som det er godt med hulrom i, sier Dervo.

Gamle bygg med naturmur eller kjeller kan de også bruke.

Salamanderne vil finne seg en plass som er tilnærmet frostfri igjennom vinteren. Når de først har slått seg ned ved en dam, går de tilbake til den samme overvintringsplassen hvert år.

De kan leve lenge. Storsalamander kan bli 16 til 18 år, og småsalamander 10 til 11.

Meitemark og insekter

Mat finner krabatene fint selv. De spiser alt som er av småkryp, sier Dervo.

– Meitemark er veldig populært når de er på land.

De spiser også insekter. I vannet står vanninsekter, krepsdyr og børstemark på menyen.

Smådyr i dammen kommer gjerne til av seg selv. De følger også med hvis du tar mudder eller planter fra en annen dam.

Halvhøyt gress ved dammen

Slik som insekter, bier og andre dyr, trives salamanderne ekstra godt om man lar det være litt rufsete i deler av hagen.

– En variert naturhage er et ideelt sted for en salamander, sier Dervo.

Utpå sommeren går mange salamandere opp av dammen og lever på land. Da oppholder de seg gjerne i nærheten av dammen.

– Hvis man har litt halvhøyt gress rundt en dam, vil det være et bra oppholdssted på land i den perioden.

Man bør ikke bruke sprøytemidler. Det har en tendens til å spre seg i økosystemet i hagen, ifølge Dervo. Salamanderen har tynn hud og er sårbar for sprøytemidler.

Nattaktive

Salamanderne er mest aktive om natta når de lever på land. De er trege til å flytte på seg.

– Man bør ikke ha en robotgressklipper som klipper i mørketiden på døgnet. Da kan det gå en del salamandere. Og ikke minst padde og frosk også.

Dervo kjenner til plasser hvor det har gått hardt utover frosk- og paddebestanden i hytteområder der robotgressklippere kjører hele døgnet.

Hagedam.
Hagedam.

Katt og salamander?

Kan salamandere overleve selv om man har katt?

En katt kan ta småsalamandere. Storsalamanderen er giftig, så den unngår ofte katten. Men også de kan noen ganger blir drept, sier Dervo.

– Det er gjerne sånn at det er enkelte katter som spesialiserer seg. Så hvis man har hagedam og oppdager at katten driver og tar salamandere, så bør man kanskje gjøre tiltak. De fleste katter vil nok ikke fange så mye salamandere, men det kan skje, sier Dervo.

Salamanderne er spesielt sårbare i den perioden de vandrer til og fra overvintringsplassen på våren og om høsten. Det skjer på natta. Om våren er det gjerne etter noen dager med regn. Om man klarer å ha katten inne når det er mørkt, kan det hjelpe, sier Dervo.

Referanse:

Dervo, Børre K. & van der Kooij, Jeroen: «Tiltakshåndbok for storsalamander - Erfaringer fra restaurerings- og skjøtselstiltak», Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 2020.

Norsk rødliste for arter 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS