Kvinner er mer utsatt enn menn for både Alzheimers sjukdom og en rekke autoimmune lidelser. Likevel er forskning på kvinners helse mangelvare.

Forsker ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, Ann-Marie Glasø de Lange, er psykolog og ekspert på både nevropsykologi og kvinnehelse. Hun mener at kvinner historisk sett er kraftig underrepresentert i kliniske studier, og at det derfor er på høy tid å ta tak i kvinnesaken, også på hjernefronten.

– Det burde ikke være en nisje å forske på kvinnehelse når forskningsobjektene utgjør 50 prosent av populasjonen. Kartet over kvinnelig hjernehelse har mange mørke flekker, som vi må utforske snarest, sier de Lange.

Hun spiller en sentral rolle i forskningsprosjektet BRAINMINT. I prosjektet samler ei gruppe forskere inn data med mål om å forstå endringer i psykisk helse og hjernen gjennom viktige overgangsfaser i livet, som ungdomstid og graviditet.

de Lange leder også FemiLab ved Laboratoire de recherche en neuroimagerie i Lausanne i Sveits, som undersøker hormonendringer, graviditet og overgangsalder, og hvordan disse spesifikt kvinnelige faktorene påvirker hjernens utvikling og aldring.

Bedre forståelse av kjønnsforskjeller

– De fleste psykiske lidelser debuterer i ungdomsalderen eller tidlig i voksenlivet. Dette er perioder hvor store biologiske endringer i kropp og hjerne sammenfaller med til dels dramatiske endringer i sosial utvikling og i hvilke krav som stilles fra omgivelsene, sier Ann-Marie de Lange.

Hun mener at en bedre forståelse av kjønnsforskjeller i hjernens utvikling i denne perioden kan gi viktig informasjon for å forstå hvorfor både forekomsten og debutalder av ulike psykiske lidelser varierer mellom menn og kvinner seinere i livet.

– Her er også et livsløpsperspektiv avgjørende. Etter overgangsalder er det for eksempel flere kvinner enn menn som diagnostiseres med Alzheimers, og kvinner har større risiko for autoimmune sjukdommer. Men årsaken er foreløpig ukjent, sier de Lange.

Kvinner utestenges aktivt

Ifølge Ann-Marie de Lange ekskluderes ofte kvinner fra nevrovitenskapelige studier. Grunnen til dette er tredelt.

Hun sier menstruasjon, svangerskap og overgangsalder for det første fører til en nokså kompleks biologi, som gjør det vanskelig for forskerne å ha så mye kontroll som de ønsker på variablene de prøver å forstå.

– Mange studier ser derfor utelukkende på menn, sier de Lange.

Forskeren påpeker at dette forholdet til dels er forståelig, samtidig som langt flere studier med fokus på kvinner burde være mulig, gitt at hormonendringer blir inkludert som variabler av interesse.

– For det andre har mye av forskninga innen feltet blitt leda og gjennomført av menn, som kan være en medvirkende årsak til den manglende interessen for kvinnehelse. Og for det tredje har gravide kvinner og kvinner i fertil alder blitt utelatt fra mange kliniske studier fordi forskerne har vært bekymra for negative effekter på fosteret. Jeg tror mange av disse bekymringene har sin opprinnelse i historiske hendelser som Thalidomide-tragedien, sier de Lange.

Alvorlige misdannelser

Mot slutten av 1950-tallet, og begynnelsen av 1960-tallet, førte bruken av legemiddelet thalidomide – som skulle redusere morgenkvalme og psykisk uro for gravide kvinner – til at mer enn 10 000 barn blei født med alvorlige misdannelser.

I kjølvannet av tragedien innførte vitenskapelige fora en rekke retningslinjer som skulle forhindre liknende hendelser.

Ann-Marie de Lange mener at det som var en velment inngripen, har ført til et underskudd på kunnskap om kvinnehelse i dag, også innen nevrovitenskapen.

– Fortsatt viser kjønnsrepresentasjon i studiene som presenteres i de mest framtredende nevrovitenskapelige tidsskriftene, som Nature Neuroscience, at en veldig liten del av forskninga er forbeholdt kvinners hjernehelse spesifikt, sier hun.

– Dette kan føre med seg flere negative konsekvenser, for eksempel at medisiner utvikles som ikke i tilstrekkelig grad er tilpassa kvinnekroppens biologi, sier de Lange.

Graviditet gir hjerne-boost

I sin forskning har Ann-Marie de Lange undersøkt hvordan barnefødsler henger sammen med hjernealdring seinere i livet. Ifølge forskeren tyder en del studier på at graviditet kan ha en beskyttende effekt på hjernen.

– Mange tenker at det å bli gravid gjør at kvinner husker dårligere og blir mer sløve og kognitivt langsomme. Men det ser ut til at graviditet faktisk kan ha positive effekter på hjernen på lang sikt, sier de Lange.

Hun forteller videre at svangerskapet er en periode der hjernen er spesielt formbar, og det er mulig at graviditeten samt den påfølgende foreldrerollen kan gi langvarige endringer i hjernestruktur.

– Det er et spennende funn. Likevel er det vanskelig for oss å si noe om hva som kommer først. Om graviditet er bra for hjernen, eller om kvinner som føder flere barn har en litt annen hjerne i utgangspunktet. Dette skal vi forske videre på, sier hun.

Kjønnsforskjeller i hjernens utvikling

Med seg i BRAINMINT-teamet, har Ann-Marie de Lange blant andre doktorgradsstipendiatene Irene Voldsbekk og Rikka Kjelkenes.

De forteller at prosjektet skal følge opp kvinner før, under og etter svangerskapet. Målsetninga er å forstå mer om hvilke prosesser ved et svangerskap som beskytter hjernehelsa og hva som kan utsette kvinner for økt risiko.

– Vårt mål er at resultatene fra denne studien vil kunne brukes til å utvikle bedre tiltak og behandling for gravide, samt bidra til bedre forståelse og behandling av psykiske lidelser mer generelt, sier Voldsbekk.

I tillegg skal forskerne sammenlikne endringer i mors hjerne under og etter svangerskapet, med forandringene som skjer i hjernen under puberteten og ungdomstida.

Hele veien med et fokus på kjønnsforskjeller.

– Sjøl om det er langt fram, kan mer kunnskap innen dette feltet bidra til å forklare hvorfor noen er mer sårbare for utvikling av psykiske problemer enn andre, sier Kjelkenes.

Hun legger til at økt kunnskap om kjønnsforskjeller i hjernens utvikling i ungdomstida også er relevant for å tilpasse et utdanningssystem som på gruppenivå er prega av relativt store kjønnsforskjeller i prestasjoner fra tidlig skolealder til universitetsnivå.

– En bedre forståelse av årsaken til slike kjønnsforskjeller har samfunnsmessig relevans, sier Kjelkenes.

Håper på synergieffekter

Forskning på kvinners hjernehelse er et fagmiljø i vekst. Ifølge Ann-Marie de Lange har både forskerne i FemiLab og BRAINMINT gode samarbeidspartnere i USA og Canada som allerede har arbeida med emnet i årevis.

Hun er opptatt av å bevare synergieffektene som kommer ut av den internasjonale utvekslinga av data og ideer. Mye av forskninga til de Lange er basert på empiri fra eksisterende databaser, som UK Biobank.

– Vi må utnytte dataen som allerede finnes. Men ettersom kvinneperspektivet ofte er forbigått, må vi samtidig samle inn ny data som kan hjelpe oss å svare på spørsmål som er spesifikt knytta til kvinners helse, sier hun.

Referanse:

Ann-Marie de Lange mfl.: Editorial: The scientific body of knowledge: Whose body does it serve? A spotlight on women’s brain health. Frontiers in Neuroendocrinology, 2021

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

• 

  Kassevis med lav skal tilbake til Afrika

• 

  Slik har teknologi bidratt til å sikre Trump seier

• 

  Slik skal pasienter med kols og ALS få bedre hjelp til å puste

• 

  Nå blir det enklere å kode for forskere som jobber med biologiske data

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.