Det tar ofte ti år og gjerne mer fra de første tegnene viser seg og til noen utvikler demens. I løpet av disse årene skjer det en gradvis nedbryting av nervecellene og ulike deler av hjernen.

Nå mener forskere det er mulig å bruke avbildning av hjernen ved hjelp av MR (magnetresonans) og analyse av ryggmargsvæske for å kartlegge hvem som er i risikosonen for å utvikle demens.

Irreversibel skade

– Når en pasient får diagnosen demens, er store deler av hjernen irreversibelt skadet og det er for sent å reparere, understreker Tormod Fladby, professor og avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus.

– Presis og tidlig diagnostikk kan i framtida gi mulighet for tidlig behandling og større mulighet til å påvirke sykdomsforløpet i en positiv retning, fortsetter han.

Fladby mener det ofte vil være avgjørende å gripe inn før pasienten har fått mild kognitiv svikt, som er et sent mellomstadium mellom normal tilstand og demens.

Uløst gåte

Fram mot 2040 vil antall personer med ulike demenssykdommer sannsynligvis fordobles, ifølge regjeringens Demensplan 2015. Demenssykdom vil bli en av de største utfordringene for det norske helsevesenet i de neste tiårene.

Sykdommen blir karakterisert som en uløst gåte, som man verken vet hvordan bør behandles eller kan bremses. Fladby mener første skritt er å finne ut hvilke endringer som skjer i hjernen i den såkalte pre-demensfasen.

Denne fasen omfatter blant annet tidlige stadier av Alzheimers sykdom, som er den vanligste årsaken til demens. I denne fasen blir ofte hukommelse, oppmerksomhet og orienteringsevne svekket.

Avslørende bilder

Gjennom et prosjekt finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning har Fladbys forskergruppe i 2,5 år fulgt rundt 60 eldre pasienter med hukommelsesendringer og en kontrollgruppe.

I hjernen på pasientene kunne de spore endringer i nervefiberbanene som binder sammen de ulike hjerneområdene.

– Disse endringene ser vi tydelig på spesielle MRI-bilder. Dermed kan dette vise seg å være en relativt enkel metode for å påvise sykdom som kan gi demens, forteller Fladby.

I dag er volummålinger av hjernebarken ved hjelp av MR den vanligste metoden for å kartlegge utvikling mot demens. Volumforandringer i hjernebarken er knyttet til nervecelledød, og da har prosessen allerede kommet litt for langt.

Metoden Fladby og kollegene forsker på, kan oppdage endringer enda tidligere. De har også funnet biomarkører i ryggmargsvesken, som viser relaterte metabolske forandringer i sentralnervesystemet.

Sikter mot behandling

Det gjenstår blant annet å finne ut hvor spesifikke disse endringene er for forstadier til demens.

For kanskje skjer det lignende endringer ved andre sykdommer i hjernen også. Det håper Fladby og kollegene nå å kunne undersøke.

Eksperimentelle studier i dyremodeller er også nødvendig for å forstå enda mer i detalj hva endringene i hjernen skyldes, påpeker forskeren.

– Det har vært gjort mange behandlingsforsøk på Alzheimer-pasienter, men først etter at de har fått demens. Når vi vet hva som skjer i pre-demensfasen, vil vi kunne teste ut mer målrettede behandlinger på et tidlig stadium, sier Fladby.

I dag finnes det ingen medisiner som kan stanse eller reversere utviklingen av Alzheimer.

– Haster å få mer kunnskap

På flere områder er det for lite kunnskap om årsaker, sykdomsutvikling, behandlingsformer og organisering og tilrettelegging av tjenester til personer med demens, ifølge Demensplan 2015. Forskning er derfor et sentralt satsingsområde i demensplanen.

Forskningsrådet foreslår i sitt budsjettforslag for 2013 en økning på 140 millioner kroner til satsingen «Flere aktive og sunne år». Målet er å styrke forskningsinnsatsen innenfor velferdsteknologi, helse- og omsorgstjenester og sykdommer som i særlig grad rammer eldre.

– Det haster å få mer kunnskap på disse områdene, har Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, understreket i den forbindelse.

Lenke:

Forskningsrådets program Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING)