Tannhvalene skiller seg fra bardehvalene blant annet ved at de har tenner og ikke barder.
(Kilde: Store norske leksikon)
Fant plakk i tre ulike delfiner
Mennesker som lider av Alzheimer, har karakteristiske forandringer i hjernen. Symptomene på sykdommen er blant annet hukommelsestap, glemsomhet og forvirring.
Den ene forandringen er avleiring av flekker, såkalt senile plakk utenfor nervecellene. Plakket består av ulike proteiner, men mest et som kalles beta-amyloid. Dette skriver Store medisinske leksikon.
Det var nettopp dette plakket forskerne i Skottland fant i hjernen til tre typer av gamle delfiner. Dette var langfinnet grindhval, kvitnos og nebbhval.
Dette er veldig interessant, mener forskerne.
Til nå har eksperter trodd at det bare er vi mennesker som får Alzheimer.
Forskerne mener at dette er det nærmeste noen har vært i å vise at også dyr kan utvikle sykdommen.
Vil ikke konkludere
Mark Dagleish fra University of Glasgow er en av forskerne bak den nye studien.
Annonse
Han sier i et intervju til den britiske avisa The Guardian at det er fristende åhevde at det er en sammenheng mellom syke hjerner og dyrenes kognitive evner. Altså at det skadelige plakket gjør at dyret blir forvirret og svømmer feil.
Likevel advarer han og de andre forskerne mot å trekke for raske slutninger.
Her trengs det mer forskning, mener de.
Men om det skulle vise seg at disse dyrene blir demente når de blir gamle, kan det støtte en av teoriene om hvorfor en gruppe friske dyr svømmer seg fast på grunt vann.
Denne teorien, som er en av flere, hevder at det kan være fordi de følger en forvirret og syk leder som har mistet evnen til å navigere. Derfor sendes resten av flokken inn i døden.
Marinbiolog Karoline Viberg Skahjem jobber for å få mer oversikt over hvaler som strander langs norskekysten.(Foto: Privat)
Også et problem i Norge
Her i Norge strander det også stadig hvaler langs kysten.
Et nettverk av marinbiologer har nå gått sammen for å prøve å komme til bunns i dette mysteriet.
Marinbiolog Karoline Viberg Skahjem er styreleder i organisasjonen. «Strandinger i Norge». Hun sier til forskning.no at hun synes denne studien fra Skottland er veldig interessant.
– Denne forskningen kan hjelpe oss med å forstå hvorfor disse strandingene forekommer, mener hun.
– Noen mener at de er knyttet til menneskelig aktivitet, som bråk og forstyrrelser i havet. Andre mener det handler om gamle og syke dyr.
Kan forstå menneskehjernen bedre
Annonse
Mer forskning er velkommen for å forstå denne utfordringen, mener hun.
Hennes organisasjon arbeider for å få Fiskeridirektoratet eller andre statlige institusjoner til å organisere registreringen av strandede hvaler i Norge. Ingen har i dag ansvaret for det.
Mer kunnskap om dette fenomenet kan også hjelpe oss med å forstå våre egne hjerner, mener Skahjem.
– Det er utrolig mye ved disse dyrene og deres intelligens som har vært ukjent for oss. I det siste har det kommet flere studier som viser at de mer lik oss mennesker enn vi har trodd. Særlig tannhvaler viser seg å ha høy intelligens og komplekse sosiale kulturer.
Dette er fascinerende med tanke på hvordan vi har behandlet dem opp gjennom årene, både i forhold til jakt og turisme, mener Skahjem.
Ligner oss mennesker
Tannhvaler har flere egenskaper som ligner oss mennesker. Dette skrev forskning.no om i 2019.
De har store hjerner i forhold til kroppen.
De kan for ha vennskap som varer hele livet, selv om de ikke er i slekt. Og de holder ofte sammen i grupper.
