Alzheimers sykdom er den mest utbredde formen for demens. Men når symptomene begynner å vise seg, har nedbrytningsprosessene i hjernen pågått i årevis. For noen har det gått flere tiår.

Når pasienter får diagnosen har det allerede skjedd uopprettelige skader i hjernen.

Derfor har forskere i årevis forsøkt å utvikle en enkel metode for å kartlegge dem som er i faresonen. Om de får behandling som virker, kan det bremse videre utvikling.

Nå har forskere ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet utviklet enkle blodprøver og publisert tre studier som dokumenterer hvor treffsikre de er, skriver forskning.se.

Gjennombrudd

– Ja, dette er et gjennombrudd i Alzheimers-forskningen, sier professor Tormod Fladby ved Oslo universitetssykehus til forskning.no. Han har i en årrekke selv forsket på tidlig diagnose og behandling av Alzheimers sykdom.

Dette kan bli en måte å screene et stort antall mennesker på før man har noen klinisk mistanke. Kanskje kan legene bruke dette til å finne ut hvem som har begynnende sykdom, eller er i risikosonen, forklarer Fladby.

Hittil har legene bare kunnet diagnostisere pasienter og andre i risikogruppen ved hjelp av spinalvæskeprøver og hjernescanning. Men dette er inngripende og dyre metoder, som gjør tilgangen veldig begrenset.

– Kostnaden og mangel på utstyr og personell har gjort at det ikke lar seg gjøre å screene store grupper uten særlig symptomer, på denne måten, forklarer Fladby.

Tidligere var obduksjon den eneste måten å stille diagnosen Alzheimers på.

Fant forhøyede nivåer lenge før symptomer

Sykdommen er en konsekvens av høye nivåer av amyloid- og tauproteiner i hjernen.

Forskerne har tatt blodprøver av 1 100 svenske innbyggere gjennom en årrekke. Med testen målte de forekomsten av fosforylerte tauprotein (p-tau181).

Så har de sammenlignet blodprøvene med hvem som etter hvert fikk konstatert Alzheimer, flere år senere.

Testen avdekket en sterk sammenheng mellom forhøyede nivåer av dette tau-proteinet i blodet og tap av nerveceller og nedsatte kognitive evner ved Alzheimers sykdom flere år senere.

Muliggjør uttesting av medikamenter

Men det er ikke slik at man umiddelbart har en behandlingsmetode for alle av den grunn, understreker Fladby. Det er et viktig skritt på veien til videre forskning.

– Det å kunne foreta tidlig diagnostikk og identifisere pasienter som har begynnende problematikk, et nødvendig steg til å finne en virksom behandling, forklarer Fladby.

Dermed kan man i neste omgang prøve ut behandling på risikopasienter, og sammenligne effekten mot kontrollgrupper. Noe som kan ta mange år.

Kan se forhøyede nivåer i blodet fem år før

– Hvor lenge tok det før klare symptomer på Alzheimers oppsto hos dem dere fant forhøyede nivåer i blodet hos?

– Det varierte, men vi kunne se forhøyede nivåer av disse stoffene allerede om lag fem år før vi kunne diagnostisere disse pasientene med Alzheimer, sier Kaj Blennow til forskning.no.

Han er overlege og professor ved seksjon for psykiatri og nevrokjemi ved Göteborgs universitet, og en av forskerne bak testen.

Deltakerne var både eldre uten symptomer, deltakere med svekket hukommelse og eldre med demens.

De som fikk konstatert Alzheimers var i gjennomsnitt 70 år da de ble testet.

– Men det varierer veldig når folk får demens. Noen får det i 70-årsalderen, andre i 80-årene, sier Blennow.

Testen tatt i bruk i Sverige ifjor

Den ene blodprøve-testen som forskerne utviklet ble tatt i klinisk bruk i Sverige allerede i 2020. Den måler NFL, en markør for nervecelleskade i hjernen.

Den andre måler fosforylert-tau, en markør for forandringer som er spesifikke for Alzheimers. Blennow regner med at den blir godkjent for klinisk bruk i løpet av 2021.

- Blodprøver kan enkelt sendes, og vi har kapasitet til å analysere blodprøver også fra naboland som Norge, sier Blennow.

Det er mest aktuelt å ta testen hvis man merker at hukommelsen er dårlig, mener han. De som testes, kan deretter få tilbud om utprøvende behandling med lovende legemidler.

– Det er flere ulike, lovende legemidler på gang. Det ene er innsendt til godkjenning hos den amerikanske legemiddelverket FDA, Food and Drug Aadministration, sier han.

Før disse kan tas i bruk i stor skala i Norge og Sverige, må de deretter godkjennes av hvert lands statlige legemiddelverk.

Utvikler blodprøve-tester i Oslo også

Tormod Fladby ved OUS jobber også med å utvikle en blodprøvebasert diagnostikk.

– Vi benytter immunceller i blodet, monocytter og makrofager, og ser hvordan disse interagerer med Alzheimer-relaterte proteiner. Vi tror dette også blir en enkel og nyttig metode.

Grunnen til at de og deres kolleger i Sverige gjør store fremskritt nå, er at teknologien for måling av små mengder proteiner er blitt mer avansert, forklarer han.

Vil de takle å få beskjed?

–Hva med dem som får beskjed at de har risiko for å utvikle Alzheimers, er ikke det en nådeløs opplysning å få?

– Disse pasientene vil ha en økt risiko for å utvikle demens, men det er ikke en hundre prosent risiko, og den kan påvirkes, understreker Fladby.

Flere studier har målt nettopp hvordan pasientene tar slike tøffe beskjeder.

– Resultatene er oppløftende, de fleste pasientene blir ikke deprimert, men gjør endringer som har med livsstil å gjøre. De blir mer sosiale, bruker tiden sammen med familien.

Men helsepersonell må utøve skjønn og vurdere hvem som kan takle dette, og kanskje unnlate å ta med pasienter som er deprimerte på forhånd, understreker Fladby.

Referanser:

A. Moscoso mf: Time course of phosphorylated-tau181 in blood across the Alzheimer`s disease. Sammendrag. Brain, 30. november 2020.

T. K. Karikari mf: Diagnostic performance and prediction of clinical progression of plasma phospho-tau181 in the Alzheimer`s Disease Neuroimaging Initiative. Molecular Psychiatry, 26. oktober 2020.

A. Moscoso mf: Longitudinal Associations of Blood Phosphorylated Tau181 and Neurofilament Light Chain With Neurodegeneration in Alzheimer Disease. JAMA Neurology, 11. januar 2021.