Annonse

Elektrisk ål sørger for julehyggen

Har han funnet en ny alternativ energikilde? En japansk oppfinner tenner juletreet med strømmen fra en elektrisk ål.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Klimaendringer og alternative energikilder har fått mye oppmerksomhet de siste dagene. Og mange gode krefter er satt i sving.

For eksempel på Rådhusplassen i København, hvor juletreet i år lyses opp ved hjelp av pedaltrampende verdensborgere i stedet for via strømnettet. 15 mosjonssykler og et hav av energisparende LED-pærer sørger for belysningen på treet.

Men kanskje kunne vi helt slippe syklingen, og likevel få tent juletreet på en klimavennlig måte. Det mener i hvert fall den japanske oppfinneren Kasuhiko Minawa.

Minawa har i jakten på alternative energikilder fanget en elektrisk ål. Ålen har han puttet i et akvarium med to aluminiumspaneler som virker som elektroder og fanger energiutladningene fra den særpregede fisken.

Som man kan se på denne videoen, er det åpenbart nok til å få et lite juletre til å lyse:

Energien til julelysene får den elektriske ålen fra musklene sine.

– Den elektriske ålen lager strøm ved hjelp av noen spesielt modifiserte muskelplater. De fungerer i prinsippet som seriekoblede batterier. Det betyr at jo lengre ålen er, og jo flere muskler den har, desto sterkere strøm kan den produsere, forteller Karsten Bjerrum Nielsen ved Kattegat-senteret i Danmark.

Åler kan tenne kjempejuletre

Utstillingssjefen tviler på at det blir elektriske åler som kommer til å levere strømmen i framtidens husholdninger.

Kasuhiko Minawa ser litt mer åpent på framtidens muligheter:

– Hvis vi kunne samle alle elektriske åler i verden, kunne vi lage et gigantisk juletre. Det ville være flott å se det lyse opp på jorden fra et annet sted i rommet, drømmer han.

Nede på jorden igjen kan vi lære mer om Electrophorus electricus i denne undervisningsfilmen fra 50-tallets USA: The Electric Eel.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS