Strukturene på bildet er et resultat av forskeres bestrebelser for å fange inn sollys som kan omdannes til strøm. Norges største solcellelaboratorium åpnet i dag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Temaer for senterets forskning
• krystallinske silisiummaterialer til bruk i solceller
• nye modelleringsverktøy for krystallisering av silisium
• solcelle og panelteknologi
• nye materialer for neste generasjons solceller
• nye, avanserte karakteriseringsmetoder
Kilde: IFE
På Kjeller like nord for Oslo har Institutt for energiteknikk etablert et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME), nærmere bestemt et solcellelaboratorium. Det er Norges største.
I ettermiddag åpnet Kong Harald solcellelaboratoriet, som det knyttes høye forventninger til. Inne i laboratoriet klippet Kongen over en solid snor som var pyntet med kvadratiske blå solceller, før han fikk en guidet tur på området.
Til sammen finnes det åtte FME, og IFEs bidrag er et laboratorium med en komplett produksjonslinje for solceller, som starter med kuttede silisiumskiver og ender opp som solceller klare til å monteres i paneler.
Strukturene på ingressbildet, som er et utsnitt av et meterlangt solcellepanel, kommer til syne fordi denne solcellen er laget av multikrystallinsk silisium.
Foreløpig utgjør antall medarbeidere kun en beskjeden andel av den totale mengden ansatte på IFE, som er 600. Men solenergi er et satsingsområde både i Norge og internasjonalt.
Dessuten ser det ut til at viljen til å satse bare øker, også blant våre egne myndigheter og politikere.
- Regjeringen satser krafitg på forskning på fornybare energikilder, mente forskningsminster Tora Aasland (SV), som deltok på åpningen.
Må øke effektiviteten
For det er jo en besnærende tanke; at solen ikke bare skal gi oss lyset og varmen vi mennesker trenger for å overleve, men at vi mennesker også skal klare å utnytte den glødende energibomben til å forsyne kloden med all den elektrisiteten vi behøver.
Å omdanne sollys til strøm i seg selv er ikke noe problem. I dag kan for eksempel solcellepaneler gi energi som sørger for lys i både hus og hytte (hvis vi ser bort fra oppvarmingsdelen).
For hovedutfordringene ligger nettopp i å gjøre solcellene mer effektive, til en pris som kan svelges av industri og næringsliv. Energiproduksjon fra solceller må rett og slett bli mer konkurransedyktige enn i dag.
Et mål for laboratoriet på IFE er nettopp å videreutvikle solceller som kan brukes norsk og internasjonal energiproduksjon.
Ny teknologi og andre sammensetninger av materialer er noe av det forskerne må dykke ned i for å finne svar.
Annonse
- For å utnytte solenergien er det fortsatt et stort forbedringspotensial. Som med alle andre har solceller sine fordeler og ulemper; blant annet er investeringskostnaden på solceller i dag høy, og det er lav effektivitet.
- Vi har håp om å være med på å utvikle rimeligere teknologi, med høyere energieffektivitet, sa forskningsdirektør Bjørg Andresen ved IFE på egen nettside i mars.
IFE har for eksempel fått midler til et prosjekt med såkalte nanostrukturerte materialer for solceller, også kalt tredje generasjon solceller. Slike skal kunne rette for bedre utnyttelse enn dagens solceller.
Senterets hovedmål er å gi nåværende og fremtidige aktører i den norske tilgang til verdensledende teknologisk og vitenskapelig ekspertise, skriver IFE på sin nettside.
Samarbeidspartnerne til ”The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology”er NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, Elkem Solar, Fesil Sunergy, Hydro, Norsun, Prediktor, REC, Scatec, Solar Cell Repower og Umoe Solar.