Otto Andersen skriver i en kronikk på forskning.no 25. oktober at grønnfargen til solceller blekner i lys av nyere forskning. Dessverre er dataene hans mer enn ti år gamle. CO2-utslippene fra livsløpet til dagens moderne solkraftverk ligger 80-90 prosent lavere enn forskningen han referere til.

De fleste gassene han påstår at industrien bruker har heller aldri vært i bruk i dagens produksjon av silisiumbaserte solceller.

Ti år gammel debatt

Andersen skriver i sitt innlegg at Det har hittil ikke vært noen vesentlig debatt om negative miljøkonsekvenser av solcelleindustrien. Solceller har på mange måter har vært framstilt som den mest uproblematiske formen for fornybar elektrisitetsproduksjon. Dette bildet endres radikalt når tilvirkningen av solcellene tas med i vurderingen.

Dette er en svært utdatert påstand. Det var faktisk mye debatt om dette temaet internasjonalt for ti år siden, særlig fordi det var få konkrete tall i omløp. Debatten kom også fordi solindustrien den gang brukte metoder og materialer direkte kopiert fra elektronikkproduksjon, noe som var svært ineffektivt.

På bakgrunn av denne debatten bestemte hele den europeiske solenergibransjen seg for å begynne å offentliggjøre en del nøkkeltall og la to uavhengige institutter i Nederland stå for analysene; Energy Centre of Netherlands (ECN) og University of Utrecht. Noe tilsvarende skjedde i USA ut fra samme behov. Dette har resultert i mange solide publikasjoner av blant annet Erik Alsema og Mariska de Wild-Scholten som ble presentert på de store internasjonale solenergikonferansene og i anerkjente tidsskrifter som REFOCUS, Photovoltaics International and Progress in Photovoltaics.

En fin sammenfatning av resultatene, der også to mindre solteknologier er inkludert, er gjengitt i det internasjonale energibyrået IEAs rapport fra 2011, som ligger åpent på nettet her.

Nyere utslippstall

Rådataene for denne rapporten er fra 2005-2008 og instituttene bak er blant de mest kjente i USA og Europa. I denne rapporten gjengis både livsløpsanalyser for de tre til fire verdikjedene samt spesifikke beregninger av CO2-utslipp per kWh for alle de vesentlige solcelleteknologiene. Klimasgassutslippene er beregnet til stort sett å variere mellom 30 og 40 gram per kWt. En stor del av utslippene var knyttet til produksjon av silisium.

Da det norske solenergiselskapet REC’s nye teknologi for produksjon av silisium kom på plass haddde solcellene både blitt tynnere og mer effektive. Da beregnet energiinstituttet i Nederland at utslippene fra et REC solkraftverk lå på cirka 18-20 gram/kWt. Siden 2010 har de fleste forbedret prosessene og produktene sine dramatisk og antakelig mer enn nok til å oppveie at en større andel av produksjonen nå foregår i Asia med større innslag av kullkraft som strømkilde.

Andersen påstår at nyere forskning viser utslipp på 180 g/kWt. Dette er faktisk fem til ti ganger for høyt i forhold til realitetene for de fleste produsentene. Selv Wikipedia har fått med seg dette i sin relativt gode oversiktsartikkel på de engelske sidene.

Andersen henviser ikke til noen originale kildedata, men isteden til en database som ikke ser særlig oppdatert ut. Jeg skal ikke påstå at det ikke kan finnes enkelte fabrikker i Kina med ”svin på skogen”, men det er i så fall kun fordi kundene av solstrøm ikke er tøffe nok til å stille krav til leverandørene og ikke fordi teknologien i seg selv har iboende ulemper.

Detaljert info om innsatsfaktor

I IEA-rapporten ligger det også 20 sider med detaljert info om hver eneste innsatsfaktor som ble brukt i solceller for cirka fem år siden. Kun en av de tre alvorlige klimagassene Andersen påstår er i bruk for å lage solceller står oppgitt, og da kun som del av en sekkepost med gasser, der jeg vet en av de andre gassene var i bruk.

Undertegnede var med å starte solenergiselskapet REC og var ansvarlig for teknologi, inkludert bærekraft, i mer enn ti år. De siste fem årene av denne perioden begynte vi å følge opp kjemi og gassforbruk ganske nøye, og jeg tror ikke engang vi fikk tilbud om å kjøpe prosesser eller maskiner som trengte noen av de gassene Andersen oppgir at bransjen bruker. Han oppgir også et svært høyt vannforbruk, men glemmer å nevne at dette vannet renses og ofte gjenbrukes mange ganger der det er knapphet på vann. Det er også interessant å se at den eneste eksterne ”rådata”-kilden han oppgir i sin kronikk er websiden til en ny utstyrsleverandør som ingen hittil har kjøpt maskiner fra, men som har mye å tjene på å fremstille vannforbruket som høyere enn det er.

Klimagassutslipp går i null etter et år

Livsløpsanalysene fra instituttet i Nedersland som ble gjort for REC viste at det var klimagassutslipp som var det største fotavtrykket fra fremstilling av solkraftverk. Analysene viste også at all den energien som gikk med til å produsere et solkraftverk var produsert tilbake igjen av solkraftverket i løpet av ett år. Til gjengjeld står kraftverket antakelig i 40 år.

Et solkraftverk har verken utslipp eller lager lyd i driftsfasen. Det er nok derfor fortsatt riktig å fremstille solceller som den mest uproblematiske formen for fornybar elektrisitetsproduksjon.

I tillegg kan vi kanskje konkludere at forskningen og kronikken til Andersen blekner i lys av fem år gammel forskning.