Kort tid etter at covid-19 stengte ned verdenssamfunnet, sank partikkelforurensningen i Kina med opptil 30 prosent. Innbyggerne i Nepal kunne for første gang på flere tiår se toppen av Mount Everest bade i soloppgangen – over 200 kilometer unna. I Venezia, med alle turister borte, kunne de observere fisken svømme i klart vann.

– Vi opplever en kollektiv refleksjon over hvordan vi lever livene våre, mener professor og biolog ved Universitetet i Oslo Dag O. Hessen.

Vanene endres - men hvor mye?

Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraft i Nordea. Etter flere år som oljeanalytiker ble hun overbevist om at fremtiden ligger i grønn energi.

– Hvis koronakrisen og nedlukkingen av samfunnet varer lenge, kan man nok se at vi legger oss til nye, varige vaner, sier hun.

Saltvedt er usikker på hvor store forskjellene vil være sammenlignet med tiden før korona, men tror ikke alt blir ved det samme.

– Jeg tror ikke vi skal tilbake til slik det var før, for dette har gitt oss et spark videre, sier hun.

Verdien av hverdagslivet og å velge kvalitet fremfor kvantitet er blitt klarere for mange i denne spesielle tiden, tror både hun og Hessen. Koronaen har vist oss at livet kan være annerledes – og likevel godt.

– Vi ser at vi kan løse mye digitalt, vi utforsker nærnaturen, og vi opplever en annen luftkvalitet. Dette vekker nok enkeltmenneskets appetit og åpner øynene våre for egne muligheter, sier Hessen.

Trigger nye løsninger

I takt med at vi mennesker måtte bli hjemme, lukket vi også økonomien. Aksjemarkedene stupte.

– Den økonomiske veksten som drives av handel, stoppet opp. Når vi nå skyter inn penger og stimulerer den økonomiske aktiviteten for å få folk tilbake i arbeid, kan man spørre seg hvordan vi samtidig skal endre måten vi gjør ting på og ta lærdom av denne perioden slik at vanene våre endres. Kriser trigger nye løsninger, sier Saltvedt.

– Jeg tror tiden akkurat nå er mentalt og teknologisk moden. Etter finanskrisen i 2008 sa de det samme. Finansminister Kristin Halvorsen sa løp og kjøp for å få hjulene i gang igjen. Men noe er annerledes. Nå er det alvor, sier Hessen.

Han viser til at alle sektorer, næringsliv og politikk har et driv mot et grønt skifte. Frykten hans er at denne trenden er et vest-europeisk fenomen. Han knytter stor spenning til Kinas valg fremover.

Kinas grønne nøkkelrolle

Saltvedt er enig i at risikoen ligger akkurat her.

– Det som er imponerende med Kina, er langtidsplanene deres. 2050-planen er svært visjonær og fremhever at veksten ikke skal skje på bekostning av naturen. Men i nedgangstider skal man støtte industrien for å komme opp igjen, stimulere til vekst og sysselsetting. Da er det dessverre billigst å bruke kullkraftverkene, forteller hun.

Hessen tror at korona ikke bare har befestet, men forsterket den grønne bølgen.

– Både i India og USA er det i den fossile energien de har kuttet mest under krisen. Det er veldig overraskende, men det gir meg et lite håp om at den grønne bølgen har kommet for å bli og er mye sterkere nå.

Saltvedt mener grønn energi har en tryggere base enn under oljekrisen og finanskrisen.

– Kostnadene er redusert, avhengigheten av subsidier for å være konkurransedyktig er borte, teknologien er modnere og vi er blitt mer vant. Investorene ser på dette på en annen måte, og markedet oppleves som tryggere. Momentum kan bli ytterligere forsterket fremover, sier Saltvedt.

Få med deg hele samtalen mellom Dag O. Hessen, Thina Saltvedt og programleder Sondre Hølaas og hør hvordan de mener enkeltmennesket kan bidra, og om å erstatte vår skyldfølelse med følelse av ansvar.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

• 

  Kvinner har bedre tilgang på maktposisjoner i demokratiske land enn i diktaturer

• 

  Mjølkesyre kan dempa skadane etter hjerneslag

• 

  Forskere frykter at det legges for mye vekt på DNA-spor

• 

  Flere tusen år gamle dyreknokler i grotte i Nordland: – Vi har funnet flere rester av dyr som har overrasket oss

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.