– Det er ennå håp, sier Edgar Hertwich. Han er professor i industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU og leder arbeidet med ressurseffektivitet i klima i FNs Ressurspanel.

Ifølge rangeringer fra Stanford University og Reuters er Hertwich blant verdens topp 100 forskere i miljøvitenskap og klimaforskning.

Her svarer han på spørsmål om det er for sent å redde planeten vår.

Kan begrense temperaturøkningen

– Er vi for sent ute?

– Det avhenger av hvordan vi takler situasjonen. Jeg tror det vil bli veldig vanskelig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Da må vi nesten over på krigsøkonomi. Men det bør være mulig å begrense økningen til 2 eller 2,5 grader.

– Hvilke tiltak vil gi størst virkning?

– Vi må omstille energisystemet. Der er det ingen vei utenom. Vekk fra fossile energikilder og over til fornybare og atomkraft.

Solenergi er blitt imponerende billig, ifølge professoren.

– Havvind er også blitt mye rimeligere. Problemet er at vi sliter med å lagre energien i lengre perioder. I Norge trenger vi lite energi når sola skinner mest, men er heldige med at det blåser mest om vinteren når vi har størst behov for energi.

Behov for en grunnenergi

– Hvordan skal vi fylle behovet for energi når sol og vind ikke er nok?

– Vi trenger en grunnenergi når de fornybare energikildene yter for lite. Det kan være kjernekraft eller fossile energibærere der vi fanger og lagrer CO2. Hele verden misunner Norge vannkraften og innsjøene som er fantastiske lagre av energi.

– CO2-fangst og lagring kan fungere godt der vi har store punktutslipp, for eksempel ved et kullkraftverk eller en sementfabrikk. Men fangst og lagring har begrenset potensial, både på grunn av kostnader og at teknologien fungerer best i store anlegg, sier han.

Utslipp kan reduseres med teknologi og gjenbruk

Hertwich forteller at det er mulig med kutt som monner i materialbruken i hus og kjøretøyer.

– I en ny rapport i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications viser vi at G7-landene kan spare 40 prosent av utslippene med annen materialbruk, smart teknologi og gjenbruk.

I Kina og India kan besparelsen bli 70 prosent. Utslipp fra produksjon, bruk og skroting av biler kan reduseres med 40 prosent i G7-landene, og 35 prosent i Kina og India.

– Vil 50 prosent utslippskutt innen 2030 hindre krisen?

– Klarer vi 50 prosent før 2030 vil det hjelpe ganske mye. Det vil sette i gang en utvikling. Dessverre er vi ikke på kurs til å klare det. Jo lenger vi venter, jo sterkere må virkemidlene være.

Hertwich sier at politikerne snakker i fine ord om klimaet, men nevner ikke at de samtidig gjør mye for å øke utslippene – med utbygging av veier, flyplasser og mer boring etter olje.

– Det virker som de skal ha i pose og sekk. Jeg tror befolkningen er moden for en mer seriøs behandling av denne saken.

Vi må akseptere forandringer i levestandard

– Kan vi forvente at levestandarden og forbruket vårt opprettholdes eller økes, samtidig som vi klarer å redusere utslippene nok?

– Nei. På noen felt må vi akseptere forandringer, for eksempel i kjøttforbruket.

Klimapanelets siste rapport peker på at det er viktig å gjøre noe med metan, og husdyrhold står for de største utslippene.

– Når helsemyndighetene også anbefaler reduksjon i forbruket av rødt kjøtt, er det kanskje ikke så dumt om vi skrur kjøttforbruket tilbake til det vi hadde på 1950-tallet.

– Har den industrialiserte del av verden et spesielt ansvar?

Ifølge klimaprofessoren er svaret på dette et ja.

– Det er vi som har de teknologiske mulighetene og økonomi til å drive utviklingen som er nødt til å skje, sier han.

– Men Norge er så lite og står for en forsvinnende del av utslippene?

– Norge er et lite land, men vi sitter i Sikkerhetsrådet og har lyst til å ha en stemme internasjonalt. Jeg tror ikke andre land vil akseptere at vi nekter å spille en rolle i dette spørsmålet. Vi må nok ta vår del av ansvaret. Alle må handle så mye de kan.

Håper på mer ambisiøse mål i Glasgow

– Hva kan vi vente av klimatoppmøtet i Glasgow i oktober-november?

Professoren svarer at landene forhåpentligvis vil legge frem mer ambisiøse mål for utslippskutt.

Parisavtalen bestemte at det hvert femte år skal holdes et revisjonsmøte for å kunne samles om større kutt. Dessverre er møtet ett år forsinket på grunn av pandemien.

– Problemet med slike kollektive avtaler er at noen land kan ødelegge for alle andre ved ikke å gjøre noe. G20 har ikke klart å bli enig om en innstramming. Boris Johnson viser ikke lederskapet som er nødvendig for å gjøre framskritt i en såpass vanskelig politisk prosess. Så får vi bare håpe at det går bedre i Glasgow. Vi er nødt til å samarbeide, sier Edgar Hertwic.

Referanse:

Stefan Pauliuk mfl.: Global scenarios of resource and emission savings from material efficiency in residential buildings and cars. Nature Communication, 2021. Doi.org/10.1038/s41467-021-25300-4

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER