I utvalget, ledet av professor Mikko Kara, har både Norges forskningsråd og Olje- og energidepartementet fungert som observatører.

Det utvalget har gjort, er å undersøke muligheter og risiko for å bruke thorium i norsk energiproduksjon på lang sikt.

Konklusjonen er kort oppsummert at det per dags dato er vanskelig å foreta en endelig vurdering av thorium-basert energiproduksjon i et langt perspektiv.

- Vi vet ikke om det er mulig å utvinne metallet kommersielt, sier utvalgets leder Mikko Kara til ngu.no, Norges geologiske undersøkelse.

Utvalget anbefaler at muligheten for slik produksjon holdes åpen, siden den representerer et interessant supplement innen kjernekraften.

Mye thorium i Norge

Thorium er et grunnstoff som finnes i jordskorpen, og Norge har mye thorium. De hittil kjente ressursene er 170-180 000 tonn, noe som tilsvarer 100 ganger energien av all oppumpet olje - samt de gjenværende reservene, ifølge rapporten.

Et kjernekraftverk med akseleratordrevet thoriumreaktor er ikke et kjernekraftverk i tradisjonell forstand.

Det kan ikke “løpe løpsk”. Reaktoren vil stanse hvis den ikke blir tilført energi utenfra. En ukontrollert kjedereaksjon som i Tsjernobyl-reaktoren er fysisk umulig.

Her ser du hvor norske forekomster av thorium er lokalisert, på et kart fra NGU.

Haga har ingen kjernekraft-planer

Olje- og energiminister Åslaug Haga (SP) får neppe thorium-optimistene til
å hoppe av glede med sine kommentarer
i forbindelse med at statsråden mottok rapporten fredag 15. februar.

- Jeg vil takke utvalget for grundig faglig arbeid med rapporten som har bidratt til kunnskap om thorium. Jeg registrerer at rapporten utvalget har avlevert, ikke gir grunnlag for å avvise eller omfavne thorium som brensel.

- Regjeringens politikk ligger fortsatt fast, det betyr at det foreligger ingen planer om å tillate bygging av kjernekraftanlegg i Norge, sier Haga i et presseskriv fra departementet.

Frp besøkte CERN

I norsk politikk har Fremskrittspartiet så langt ivret mest for thorium.

Formann Siv Jensen og partiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen har blant annet besøkt CERN i Sveits for å lære mer om thorium-teknologien, lansert av Carlo Rubbia, nobelprisvinner i fysikk og tidligere CERN-direktør.

Den rød-grønne Regjeringen (Ap, SV, SP) vil derimot prioritere utbygging av ny fornybar energi som bioenergi, vind og havmøller, opplyser Åslaug Haga.

Det neste som skjer i prosessen er at thorium-rapporten sendes ut på en høring, som ifølge Haga blir “bred”:

- Jeg vil gi flest mulig en mulighet til å komme med sine betraktninger, og har derfor besluttet å sende rapporten ut på bred høring, sier statsråden.

- Internasjonalt ansvar

Hvem skal utnytte norsk thorium?, var den spørrende tittelen på en artikkel publisert på forskning.no 8. februar i år.

Professor Jon Samseth ved Høgskolen i Akershus på Kjeller mente i denne at Norge bør gå inn i en internasjonal diskusjon om forskning og utvikling av thoriumkjernekraftteknologi:

- Vi må kartlegge ressursene og være med i forskningen rundt thoriumteknologi, sa han:

- Norge vet vi har en energiressurs, men vi forstår ikke hva det vil bety for framtiden vår, uttalte professor Samseth videre. Han mener også at Norge har et internasjonalt ansvar når vi sitter på større mengder thorium.

Lillestøl ledet an debatten

Professor Egil Lillestøl ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen, var mannen som i 2006 introduserte thorium i den norske energidebatten.

Han har ikke latt seg stoppe av kritikken fra miljøbevegelsen og norske politikere flest. Tvert imot har han uttrykt stor tro på denne formen for kjernekraftverk.

I 2006 uttalte Lillestøl blant annet følgende til På Høyden, nettavisen til Universitetet i Bergen, i artikkelen Trygg kjernekraft kan snu energikrisen. (Artikkelen handlet blant annet om bestrebelsene for å bygge en prototype av en thoriumreaktor.)

- (…) Jeg mener at om vi bygger denne prototypen, kan det bli en av de viktigste beslutningene i norsk utenrikspolitikk noensinne. Som da vi bestemte oss for å bli herre i eget hus med oljeindustrien.

- Da hentet vi inn ekspertise utenfra, og jobbet målrettet med utdanning på området. På 10-15 år var vi verdensledende i oljeteknologi i Norge, sa Lillestøl.

Les mer:

Thoriumutvalgets rapport (pdf)