Borer etter varme i dype fjell
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i vinter gjennomført to dype boringer inn i selve grunnfjellet i Oslo-området. Målet er å øke kunnskapen om hvordan varme produseres og transporteres i ulike bergarter på forskjellig dyp.
- Målet var å nå ned til 800 meter i ett av de to prøvehullene ved Arnestad skole sør i Asker. Vi stanset på 685 meter, men det er likevel godt nede i grunnfjellet, forteller berggrunnsgeolog Gunnar Juve som er konsulent for NGU i Oslo-området.
Ved 450 meters dyp ble det målt hele 18 grader celsius. Den høye temperaturen skyldes et 100 meter tykt lag med radioaktivt alunskifer nede i berggrunnen.
- Vi vet at radioaktive granitter produserer godt med varme, men vi må lære oss enda mer om varmeproduksjonen under beina våre, forteller forsker Kirsti Midttømme ved NGU.
grunnvarme |
| | Grunnvarme kan hentes på flere måter: Varmen hentes fra borehull i fjell ved hjelp av kollektorsløyfer med sirkulerende frostvæske. En varmepumpe løfter her temperaturen opp til et nivå som kan brukes til for eksempel gulvvarme eller i et radiatorsystem. En annen måte er å pumpe grunnvann fra brønnene. Varmepumpen nyttiggjør seg energien i grunnvannet og løfter temperaturen til det nivået man ønsker. Det kan hentes ut store energimengder fra grunnvannsbrønner med høy kapasitet. | | |
|
Energien i bunn
- Teorien er at det blir varmere jo dypere du kommer, men det er svært mange faktorer som spiller inn, forteller hun. Både varmeledningsevnen og varmeproduksjon i bergartene har stor betydning for varmestrømmen og temperaturen i grunnen. Det samme har løsmassemektigheten.
For tre år siden boret NGU to 500 meter dype forskningsbrønner i Bærums Verk. Nå går de enda dypere: Hullene i Asker går gjennom kambrosilurske bergarter og helt ned til prekambrium, grunnfjellet som ble dannet for en milliard år siden.
- Prøvene er hentet ut og skal nå gjennomgå mikroskopering og geokjemiske analyser ved NGUs eget laboratorium i Trondheim, sier Midttømme.
Arbeidet med dypboringene er en del av det omfattende prosjektet Geologi i Oslo-regionen (Geos). Her blir det over en femårsperiode hentet inn og samordnet store mengder geologisk informasjon til bruk i utviklingen av det sentrale Østlands-området.
Økning i Sverige
En rekke skoler og bedrifter har allerede tatt i bruk grunnvarme som oppvarmning. Økt strømpris de siste par årene har tvunget mange til å se på nye, fornybare og miljøvennlige energialternativer.
I både Sverige og Nord-Amerika har salget av varmepumper basert på grunnvarme økt kraftig.
- Sammenlignet med Sverige og flere andre land er vi fortsatt sinker på å utnytte energien magasinert i berggrunn og grunnvann, understreker Kirsti Midttømme.
Likevel bores det i dag flere energibrønner enn grunnvannsbrønner her i landet. Ifølge Bjørn Halvorsen, leder i Norsk brønnborerforening, er over 60 prosent av brønnene som bores på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag energibrønner.
- Andre landsdeler ligger noe under, men også her er tendensen stigende, sier Halvorsen.
Les mer:
Grunnvarmeanlegg i Norge