Borer etter varme i dype fjell

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i vinter gjennomført to dype boringer inn i selve grunnfjellet i Oslo-området. Målet er å øke kunnskapen om hvordan varme produseres og transporteres i ulike bergarter på forskjellig dyp.

Publisert

- Målet var å nå ned til 800 meter i ett av de to prøvehullene ved Arnestad skole sør i Asker. Vi stanset på 685 meter, men det er likevel godt nede i grunnfjellet, forteller berggrunnsgeolog Gunnar Juve som er konsulent for NGU i Oslo-området.

Ved 450 meters dyp ble det målt hele 18 grader celsius. Den høye temperaturen skyldes et 100 meter tykt lag med radioaktivt alunskifer nede i berggrunnen.

- Vi vet at radioaktive granitter produserer godt med varme, men vi må lære oss enda mer om varmeproduksjonen under beina våre, forteller forsker Kirsti Midttømme ved NGU.

grunnvarme

Grunnvarme kan hentes på flere måter:

Varmen hentes fra borehull i fjell ved hjelp av kollektorsløyfer med sirkulerende frostvæske. En varmepumpe løfter her temperaturen opp til et nivå som kan brukes til for eksempel gulvvarme eller i et radiatorsystem.

En annen måte er å pumpe grunnvann fra brønnene. Varmepumpen nyttiggjør seg energien i grunnvannet og løfter temperaturen til det nivået man ønsker. Det kan hentes ut store energimengder fra grunnvannsbrønner med høy kapasitet.

Energien i bunn

- Teorien er at det blir varmere jo dypere du kommer, men det er svært mange faktorer som spiller inn, forteller hun. Både varmeledningsevnen og varmeproduksjon i bergartene har stor betydning for varmestrømmen og temperaturen i grunnen. Det samme har løsmassemektigheten.

For tre år siden boret NGU to 500 meter dype forskningsbrønner i Bærums Verk. Nå går de enda dypere: Hullene i Asker går gjennom kambrosilurske bergarter og helt ned til prekambrium, grunnfjellet som ble dannet for en milliard år siden.

- Prøvene er hentet ut og skal nå gjennomgå mikroskopering og geokjemiske analyser ved NGUs eget laboratorium i Trondheim, sier Midttømme.

Arbeidet med dypboringene er en del av det omfattende prosjektet Geologi i Oslo-regionen (Geos). Her blir det over en femårsperiode hentet inn og samordnet store mengder geologisk informasjon til bruk i utviklingen av det sentrale Østlands-området.

Økning i Sverige

En rekke skoler og bedrifter har allerede tatt i bruk grunnvarme som oppvarmning. Økt strømpris de siste par årene har tvunget mange til å se på nye, fornybare og miljøvennlige energialternativer.

I både Sverige og Nord-Amerika har salget av varmepumper basert på grunnvarme økt kraftig.

- Sammenlignet med Sverige og flere andre land er vi fortsatt sinker på å utnytte energien magasinert i berggrunn og grunnvann, understreker Kirsti Midttømme.

Likevel bores det i dag flere energibrønner enn grunnvannsbrønner her i landet. Ifølge Bjørn Halvorsen, leder i Norsk brønnborerforening, er over 60 prosent av brønnene som bores på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag energibrønner.

- Andre landsdeler ligger noe under, men også her er tendensen stigende, sier Halvorsen.

Les mer:

Grunnvarmeanlegg i Norge