Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Folksomt i japansk fotgjengerovergang. (Foto: iStockphoto)
Litt om folk
Vi nærmer oss 6,9 milliarder mennesker på jorden. Innen 2050 vil vi være over 9 milliarder.
Befolkningen i utviklingsland vil øke fra 5,6 milliarder til 7,9 milliarder.
FN beregner at befolkningen i den vestlige verden vil bli omtrent den samme som i dag. Den ville gått ned uten innvandring.
I Vesten øker antall mennesker over 60 år med nær 2 prosent i året. Det betyr at vi får en 50 prosents økning, fra 264 millioner til 416 millioner, de neste førti årene.
I u-land vil antall mennesker over 60 år øke fra dagens 475 millioner til 1,6 milliard i 2050.
Levekårene for de ni milliardene som skal befolke jorden i 2050 trenger ikke bli uutholdelige.
Det vil bli økt press på byer, mat- og vannforekomster, og energiressurser.
Utfordringene står i kø, men forskere finner likevel lyspunkter innimellom de mange dystre forutsigelser for 2050.
Det er visst ikke helsvart hva angår mulig mattilgang. Befolkninger trenger ikke sulte. Ni milliarder kan brødføs uten at vi ødelegger planeten.
Det melder nettutgaven til New Scientist. Forskerne bak resultatene tilhører de franske nasjonale instituttene for landbruks- og utvikling, INRA og CIRAD.
Funnene omtales i Agrimonde. Scenarios and Challenges for Feeding the World in 2050, en oppsummering i bokform av et stort femårig modelleringsprosjekt.
Stagge, kutte, bevare
De franske forskernes målsetting har blant annet vært å se hvordan man kan oppnå et ganske så sjenerøst kalorimål på 3 000 til alle. Ikke uventet er det noen ”men” her.
De fant tre hovedforutsetninger som må innfris.
Rike må kutte forbruket. Forsker Hervé Guyomard ved INRA påpeker at hver innbygger i rike land kaster mat for 800 kalorier daglig
Det må skreddersys miljøtiltak for forskjellige regioner av verdens landbruk. For det tredje må prisveksten på matvarer stagges, slik den ikke blir et uoverkommelig importhinder.
- Den største overraskelsen var at noen regioner må støtte seg på import i enda større grad, selv om de øker produksjonen, sier Guyomard til New Scientist.
- Vi har mye av teknologien
Samtidig viser en rapport fra Institution of Mechanical Engineers at vi allerede har mye av verktøyet i teknokassen som kan sikre framtidig beærekraftige miljø, skriver den samme nettavisen.
Utfordringen er heller å bruke kunnskapen på mer miljøvennlige måter.
Vi trenger for eksempel ikke sensasjonelle gjennombrudd for å skifte til et lavkarbon-samfunn, der bruk av fossile brensler som olje og gass, reduseres kraftig.
Annonse
Bærekraftige tekniske løsninger finnes allerede i stor utstrekning, påpeker ekspertene.
De vektlegger snarere andre sider av saken; behovet for å løse problemer i markedene, som hindrer at mange nok velger alternative energiformer, som konsentrert solenergi og kjernekraft.
Belastningen for samfunnet ved økte drivhusgassutslipp gjenspeiles jo ikke nødvendigvis i kostnadene på det som fører til utslippene. 16 ganger dagens energiforbruk
Apropos energiressurser; det trengs en enorm økning i forsyningen for å møte befolkongsveksten og løfte u-land ut av fattigdom - uten å gå på akkord med vestens levestandard.
For å ha tilstrekkelig energi til verdens folk i 2050, ut fra dagens USA-standard, vil energiforbruket måtte bli 16 ganger høyere enn dagens globale forbruk.
Det rapporterer forskere i en annen, ny studie, i BioScience.
De bemerker at 85 prosent av energien vi mennesker bruker kommer fra fossile brennstoff.
