Bakgrunn: – Strømprisen vil synke

Det er en direkte konsekvens av norsk klimapolitikk, mener en norsk økonom som forsker på kraftmarkedet.

Published

Elsertifikater

Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm.

Kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, kan få elsertifikater, Elsertifikatene kan selges, og blir altså en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. 

Sertifikatene skal gjøre det mer lønnsomt å investere i produksjonen av fornybar strøm, og bidra til å at målene om mer fornybar strøm kan nås.

Det er strømkundene som finansierer ordningen over strømregningen.

Elsertifikatene vil øke strømutgiftene med omtrent 0,75 øre per kWh i 2012. Kraftleverandørens håndteringskostnader vil komme i tillegg.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Olvar Bergland, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, forsker på det norske kraftmarkedet. Han har en gladmelding til norske forbrukere:

– Alt tyder på at vi er på vei inn i en periode med lave strømpriser.

Fra 1. januar i år ble det innført el-sertifikater i Norge – et sertifikat som skal belønne produsentene som lager fornybar energi, og som derfor skal få opp produksjonen av for eksempel vindkraft og bølgekraft i Norge (se faktaboks).

Reinsdyr ved vindmøller på Dyfjord-halvøya i Finnmark. (Foto: Jonathan Colman)
Reinsdyr ved vindmøller på Dyfjord-halvøya i Finnmark. (Foto: Jonathan Colman)

Men vi har allerede nok strøm i Norge, og Bergland forteller at mer energieffektive hus og vaskemaskiner gjør at det norske forbruket av strøm per person er i ferd med å gå ned.

Vanlig markedslogikk sier da at om det blir større tilbud, og samtidig mindre etterspørsel, da vil prisen synke.

Det er ikke godt nytt dersom du er opptatt av miljøproblemer.

– Det er jo ikke bra å produsere mer strøm enn det vi trenger – uansett hvor miljøvennlig den er, sier Bergland.

Billig norsk vann når tysk kull er dyrt

Bergland forteller at det norske forbruket i et normalt år er omtrent det samme som nedbøren – det regner nok til at det dekker strømbehovet.

– Det er sånn rimelig greit i balanse. Men så skal vi ha mer fornybar energi inn i det norske strømmarkedet, og da er spørsmålet: Hva skal vi gjøre med den kraften? sier Bergland.

Den fornybare energien har ikke så mange steder den kan gjøre av seg, når norske skoler, sykehus, hjem og andre brukere allerede forsynes med den strømmen de trenger fra miljøvennlig vannkraft.

Én mulighet er å selge kraften til utlandet:

Se for deg et kullkraftverk i Tyskland. Det er dyrt å stoppe og starte produksjonen i et slikt kraftverk, og derfor durer og går de stort sett jevnt hele tiden. Men tyskere har ikke et jevnt forbruk: De, som vi, bruker mer strøm på ettermiddagen når middagen skal lages og klesvasken skal tas, og mindre om natten.

Dermed går etterspørselen – og prisen – opp på dagtid, og ned om natten.

Norske vannkraftverk er imidlertid ikke nødt til å produsere strøm hele tiden: Vi kan stenge slusene og stoppe produksjonen relativt enkelt og billig.

Dermed kan norske strømprodusenter selge strømmen sin ”billig” til Tyskland på dagtid - det vil si billig sammenlignet med tyske kullkraftpriser, men dyrt sammenlignet med det de kunne fått for kraften her i Norge.

Eksport til Tyskland er ikke kutt hjemme

Olvar Bergland mener det er sannsynlig med lave strømregninger de neste årene. (Foto: Hanne Østli Jakobsen)
Olvar Bergland mener det er sannsynlig med lave strømregninger de neste årene. (Foto: Hanne Østli Jakobsen)

Når de tyske kraftprisene så går ned om natten, ettersom etterspørselen blir mindre, kan vi kjøpe tilbake strømmen.

– Det er det nærmeste du kan komme en pengemaskin her i verden, sier Bergland.

Et slikt system er bra for det europeiske klimaregnskapet: Jo mer miljøvennlig kraft vi selger til Tyskland, jo mindre kullkraft trenger tyskerne.

Men målet i Norge er at hele to tredjedeler av norske klimakutt skal tas hjemme. Da hjelper det lite at vi hjelper tyskerne med deres karbonutslipp

9,4 millioner tonn CO2 spart med kabel til havs

Det er imidlertid det norske fastlandsmarkedet som går opp i opp med nedbør og forbruk. Fortsatt er det gode muligheter til å øke bruken av elektrisk strøm på norsk sokkel – og på den måten bytte ut fossilt brennstoff med noe mer miljøvennlig.

Olje- og gassindustrien i Norge står nemlig for hele én fjerdedel av de norske CO2-utslippene, og en del av dem kommer fra gassturbinene som holder plattformene med strøm og varme.

Strekker du heller en sjøkabel fra land og ut til plattformene, kan du forsyne oljeplattformen med miljøvennlig kraft.

Ifølge Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat kunne du i 2008 spare 9,4 millioner tonn CO2 per år hvis alle gassturbinene på norsk sokkel ble erstattet med fornybar energi fra land.

– Må tenke nytt

– Nye oljeplattformer kan jo designes uten strømaggregater, og istedet trekke en kabel fra land. Pengene du sparer på å ikke bygge gassturbin, kan brukes på å legge kabel, forteller Bergland.

Problemet er imidlertid at norske kraftlinjer ikke har så mye mer kapasitet tilgjengelig. Kraftlinjene må oppgraderes. Det behovet førte til en heftig diskusjon om monstermastene i Hardanger i 2010.

– På eldre installasjoner er det mer komplisert. Der har du allerede gassturbiner gående, og det er dyrt å legge kabel fra land, sammenlignet med å ikke gjøre noen ting, sier Bergland.

"Alle ønsker mer miljøvennlig sokkel, men hvordan skal vi få elektrisiteten dit den trengs? Med monstermaster? (Illustrasjon: Istockphoto)
"Alle ønsker mer miljøvennlig sokkel, men hvordan skal vi få elektrisiteten dit den trengs? Med monstermaster? (Illustrasjon: Istockphoto)

Om man selger til utlandet, elektrifiserer norsk sokkel, eller velger helt andre løsninger, det er opp til industrien og politikerne, sier Bergland. Hans ønske er at Norge får en ordentlig debatt om hvordan vi skal ta forene norsk klimapolitikk og kraftpolitikk på en fornuftig måte:

– Du gjør kostbare tiltak for å få opp produksjon, og kostbare tiltak for å få ned forbruket, og så blir du overrasket over at prisene går ned. Da må du inn med stadig mer subsidier til fornybar energi for at den skal være lønnsom å produsere. Her må vi tenke nytt, mener han.