Sats på solkraft, ikke kjernekraft! Dette er budskapet fra en gruppe britiske forskere. Storbritannia har nettopp avbrutt et solenergi-prosjekt, men forskerne utvikler nye og bedre solpaneler.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Storbritannia kunne produsere like mye strøm fra sola som landet i dag produserer med kjernekraft. Dette skriver en gruppe forskere fra Imperial College i London. Britiske myndigheter har avbrutt et solkraftprogram for montering av solpaneler på bygninger.
I Tyskland og Japan pågår liknende prosjekter for fullt. Tyskland alene skal montere hundre tusen solpaneler. Storbritannia har imidlertid ivrige forkjempere for kjernekraft blant forskere og teknokrater. Landet bruker sju ganger så mye penger til forskning på fusjonskraft som på solkraft.
Fusjonskraft - solas egen kraftkilde
Fusjonskraft er en form for kjernekraft som menneskene hittil bare har tatt i bruk i hydrogenbomber. Fire lette hydrogenatomer smelter under voldsomt trykk sammen til ett heliumatom, og enorme mengder energi frigjøres.
Dette er solas egen energikilde, og det har hittil vært umulig å gjenskape forholdene i solas indre her på jorda.
Fusjonskraftverk er kanskje førti år inn i framtida, og vil trolig være mindre effektive enn selv dagens solkraftverk, sier forskerne. De mener at myndighetene satser store beløp på noe som ingen vet vil virke i stedenfor en teknologi som alt finnes.
Forskerne fra Imperial College har også egeninteresse i satsing på solkraft. De arbeider for å utvikle en billigere og og mer effektiv solcelle.
Flere typer solceller
Solceller finnes i flere varianter. Det som skiller dem er prisen og hvor effektive de er, målt i prosent solenergi som omformes til elektrisk energi.
Tradisjonelle solceller er laget av spesialbehandlet silisium. Når sollys treffer silisiumet blir elektroner slått løs og lager elektrisk strøm. Slike solceller har effektivitet omkring femten prosent.
Neste generasjon tynnfilm-celler har et tynnere skikt laget av andre stoffer. De er ikke mer effektive, men billigere å produsere.
Også andre teknologier finnes, blant annet solceller som bruker organiske fargestoffer. Her etterlignes den fotokjemiske energiproduksjonen i levende celler, bladenes fotosyntese. Disse organiske fotocellene er billige, men lite holdbare fordi ultrafiolette stråler fra sola bryter dem ned.
Smarte vinduer
Forskerne fra Imperial College utvikler en ny type solceller. De har et belegg som gir tretti prosents effektivitet.
Forskerne tenker seg disse små solcellene montert tett i tett på såkalte smarte vinduer, der de suger opp sollyset på varme dager og gjør det svalere innendørs. Hvert lille panel skal vende seg som blader mot sola for å suge mest mulig strålingsenergi.
