Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Vindturbiner kan bli mindre skadelige for fugler om utbygger ikke plasserer vindmøllene akkurat der det er mest oppdrift.
Vindturbiner kan bli mindre skadelige for fugler om utbygger ikke plasserer vindmøllene akkurat der det er mest oppdrift.

Å male vindturbiner svarte kan føre til at færre fugl blir drept

Vindturbiner som er malt i mørke farger, bruk av UV-lys og endring av plassering kan redusere risikoen for at fugler kolliderer.

Publisert

Samtidig med at flere og større vindkraftanlegg ser dagens lys, vil flere fugler bli drept av vindturbiner. Dette kommer i tillegg til andre utfordringer, som tap og forringelse av naturområder.

– Heldigvis finnes det kostnadseffektive tiltak som kan tas i bruk for å redusere risikoen for at fugler skal kollidere med vindturbinene, forteller Roel May, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger har han undersøkt og dokumentert effekten av flere slike tiltak.

Økt kontrast gir redusert dødelighet

– I et av forsøkene våre i Smøla vindpark så vi at dødeligheten gikk ned med 70 prosent etter at vi malte ett av de tre rotorbladene svarte. Økt kontrast gjør vindmøllene mer synlige for fugl, og de kan lettere styre unna, forteller May.

Tiltaket vil ha stor betydning for å redusere kollisjoner hos havørn, som er en art vi har spesielt ansvar for å ta vare på i Norge, samt for en rekke andre fuglearter. Norge har mer enn 50 prosent av Europas samlede havørnbestand, og har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på havørnen.

– I dette tilfellet var det ressurskrevende å male rotorbladene, siden vindturbinene allerede var satt opp. Hvis dette gjøres før vindturbinene settes opp, vil både kostnaden og fugledødeligheten reduseres, påpeker May.

Svartmalt tårn halverer risikoen for lirype

At fugler kolliderer med rotorbladene er godt kjent. At fugler også kolliderer med turbintårnene, har derimot fått mindre oppmerksomhet. Det er også forsket mindre på hvordan dette kan unngås, men i vindparken på Smøla har NINA-forskere undersøkt effekten av å svartmale deler av turbintårnene.

– Vi malte den nederste delen på ti turbintårn svarte. Det halverte dødeligheten hos liryper sammenliknet med umalte vindturbiner i samme område, forteller NINA-forsker Bård Stokke.

Kan UV-lys skremme vekk fuglene?

Mange fugler kan se ultrafiolett lys, i motsetning til oss mennesker.

I en pilotstudie utenfor vindparken eksperimenterte May og kollegene med sterke lamper med henholdsvis ultrafiolett lys og fiolett lys for å se om disse kan holde fuglene unna det lyssatte område på nattestid. Området ble deretter overvåket med fugleradar fra skumring til morgengry.

– Fuglene var mindre aktive og fløy høyere over området når lysene var på enn på mørke netter. Ultrafiolett lys hadde best effekt, men fuglene fløy bare 7 meter høyere enn til vanlig, noe som ikke er mye gitt størrelsen på et rotorblad, som er 40-50 meter.

May understreker at selv om resultatene er lovende, er det fortsatt et stykke igjen fram til de har et funksjonelt design som kan brukes på en vindturbin, med dokumentert virkning i felt.

Fugler tiltrekkes av oppdrift – detaljplassering av vindturbinene har mye å si

Vindparker kan også gjøres mer fuglevennlige ved å unngå å plassere vindmøllene akkurat der det er mest oppdrift. Større fugler som rovfugler tiltrekkes nemlig av oppadgående luftstrømmer for å sirkle eller seile.

De kolliderer derfor oftere med vindturbiner som er plassert på slike steder, slik som skrenter med oppdriftsvinder eller flatt terreng med mye oppadgående luftstrømmer grunnet stigende varmluft på varme dager.

For å finne ut hvilke egenskaper ved landskapet som øker risikoen for kollisjoner, har Frank Hanssen i NINA utviklet et GIS-verktøy for å identifisere oppdriftsområder og beregne oppdriftshastigheter ut fra gratis tilgjengelige terrengmodeller, klimadata og fjernmålingsdata.

GIS, eller geografiske informasjonssystemer, er programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon.

Dette verktøyet er testet og verifisert i eksisterende vindparker i Spansk Gibraltar og på Hitra. Det viser hvor i landskapet det er best å plassere vindturbiner for å minimere risikoen for fuglekollisjoner.

– Våre studier viser at oppdrift dannet av topografi er sterkere enn termisk oppdrift i Norge. I sørligere strøk, som for eksempel i Spania, er termisk oppdrift som forventet mye sterkere. Verktøyet kan enkelt bidra til en mer fuglevennlig plassering av vindturbiner, sier Frank Hanssen.

I stortingsmeldingen om vindkraft på land som kom i juni, sier Regjeringen at de vil stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale og regionale forankringen. Viktige miljø- og samfunnsforhold skal bli bedre ivaretatt.

– Jeg tror at grundige for- og etterundersøkelser ved utbygging samt å aktivt ta i bruk avbøtende tiltak vil kunne gjøre det mulig å unngå potensielt konfliktfylte områder og minimere de negative effektene i planområdene, sier Roel May.

Referanse:

Roel May mfl.: Paint it black: Efficacy of increased wind turbine rotor blade visibility to reduce avian fatalities. Ecology and Evolution, 2020.