Lasse Fredriksen er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er tilknyttet prosjektet Norzymed. Dette er en del av en større satsing på fornybar energi som på sikt kan erstatte dagens fossile energikilder.

Tidligere har han jobbet med utvikling av vaksiner basert på melkesyrebakterier.

De siste par årene har Fredriksen jobbet som vitenskapsformidler ved Inspiria science center i Sarpsborg, hvor han blant annet har lekt seg med å holde science show for skoleelever. Etter å ha jobbet med flammetornadoer og flytende nitrogen-bomber i noen år gleder han seg over at han fra våren 2015 har vendt tilbake til forskningen. 

Kveldene går med til stein-saks-papir: skal han lese vitenskapelige artikler, dra på løpetur eller spille gitar?

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Nå er jeg så heldig at jeg er omgitt av internasjonal toppkompetanse på min egen forskningsgruppe. Så akkurat nå føler jeg at jeg har mest å lære der jeg er. Men hvis jeg skulle få muligheten til et utenlandsopphold, hadde det vært kult å dra til en gruppe i USA. De forente stater har i tillegg en fantastisk musikkhistorie jeg gjerne skulle opplevd på nært hold, selv om jeg da ville være 50 år for sent ute.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Svaret mitt er avhengig av energinivå. Er nivået farlig lavt, kan jeg fort lande på «Farmen». Men «Forsker grand prix» er fascinerende. I løpet av min tid som formidler ble jeg veldig oppmerksom på hvor mye det betyr å formidle forskning på en forståelig og engasjerende måte. Dette er det dessverre lett å glemme for oss som jobber innen forskning, men det er fullt mulig å engasjere et publikum selv om temaet er krevende.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– De siste årene har jeg fått muligheten til å få prøve meg på begge deler fulltid. Undervise har for meg vært givende og lærerikt og er samtidig en veldig bra sosial opplevelse. Laboratoriearbeid derimot, kan ofte være ganske ensomt. Men det er likevel få ting som kan måle seg med å sette opp eksperimenter som kan gi verden noen helt nye svar.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– En opplagt gjest her er «mannen som utvidet universet», astronomen Edwin Hubble. I tillegg til å observere at rødforskyvning av lyset fra galakser øker med avstanden til oss, så han upåklagelig ut med pipe og tweedjakke. Folk som kjente ham, har visst nok også fortalt at han snakket til de rundt seg som om han var en gud. Med andre ord: en interessant fyr å drikke te med.

– Tyngdelovens far, Isaac Newton, er også en naturlig gjest. Newton var jo en fyr som var over gjennomsnittet intelligent og visstnok hadde et friskt temperament. I tillegg lar jeg meg imponere av folk som greier å regne seg frem til at jordas rotasjon gjør at den er litt flattrykt ved polene.

– Som siste gjest ville jeg satset på Hippokrates, den moderne legekunstens far. Han var tidlig ute med noen påstander jeg liker veldig godt: «La mat være din medisin, og la din medisin være mat». Og ikke minst: «All sykdom starter i tarmen». Jeg tror det hadde vært gøy for Hippokrates å høre at nyere forskning langt på vei underbygger hans påstander.

Faguttrykk du elsker?

– Hvilke uttrykk jeg liker er veldig avhengig av personen som sier dem. De fleste forskere har sine personlige uttrykk som de bruker hyppig og ofte også sier på en karakteristisk måte. En av favorittene mine for tiden er definitivt å høre navnet på en kjent cellulosenedbrytende sopp, Trichoderma reesei, på Skåne-dialekt.

Faguttrykk du hater?

– Jeg kommer ikke på noen uttrykk jeg direkte hater, men jeg har lenge tenkt at «hemicellulose», som finnes sammen med cellulose i planter og trær, burde hete «semicellulose» i stedet. Men slik det ser ut nå kan det by på utfordringer å endre denne terminologien.

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Dette spørsmålet har fallgruver, og krever dermed en analytisk tilnærming. «Verdens beste pappa» må først defineres. Jeg har to jenter på sju og fire år, og på deres skala varierer jeg mellom å være verdens beste pappa til verdens verste, noe jeg opplever som helt greit. Så bruker vi den definisjonen, at jeg alltid skal være verdens beste pappa i deres øyne, velger jeg uten tvil nobelprisen. Men hvis vi definerer verdens beste pappa som en som er villig til å strekke seg langt for at de skal klare seg best mulig selv her i verden, da helles nobelprisen ut med badevannet.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– I utgangspunktet synes jeg et slikt system er en god tanke og kan fungere som en bra målestokk. Publisering av forskning i godkjente vitenskapelige kanaler er viktig for å sikre åpenhet – og er en bra kvalitetssikring. Jeg kjenner ikke tellekantsystemet veldig godt, men har noen ganger blitt overrasket over hvilke tidsskrifter som har fått status som henholdsvis nivå-1- eller nivå-2-tidsskrift. I militæret husker jeg at jeg syntes tellekantsystemet var tidkrevende.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Jeg skulle ønske det var jeg som hadde bygd mitt eget mikroskop og vært den første som fikk se bakterier, slik den nederlandske vitenskapsmannen Antonie van Leeuwenhoek gjorde i 1676. Han døde dessverre, og med rette navn, av van Leeuwenhoeks sykdom i 1723.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– For meg har det så langt vært slik at de store forskningsopplevelsene har kommet fra kvalitative analyser, men nå er det duket for kvantitative morsomheter gjennom karakterisering av nye enzymer. Jeg vil at de skal bryte ned komplekse karbohydrater på en raskere og mer effektiv måte enn enzymer som er karakterisert så langt. Derfor velger jeg å vende blikket fremover og går for kvantitativ metode.