Hva sier forskningen om soneterapi?
Mer enn hver femte danske har prøvd soneterapi - selv om det er ingenting som tyder på at behandlingen virker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når musklene er såre, magen verker eller hodet dunker, sverger mange til soneterapi – en behandlingsform som bygger på at man kan påvirke de forskjellige organene ved å trykke på spesielle punkter under føttene.
Soneterapi er den tredje mest brukte alternative behandlingstypen i Danmark, etter massasje og akupunktur. I alt oppgir nær 24 prosent av den voksne befolkningen at de har prøvd soneterapi på et tidspunkt i livet deres. 5,6 prosent svarer at de har brukt det i løpet av det siste året.
Det er gjennom årene blitt utført mange forsøk med soneterapi, som har vist positiv effekt – blant annet i forbindelse med hodepine, fødsler, astma, kronisk forstoppelse og ufrivillig vannlating.
Men en nærmere vitenskapelig gjennomgang av disse studiene viser at det er ikke noe som tyder på at soneterapi virker.
Det forteller overlege og professor Peter Gøtzsche, som leder det uavhengige forsknings- og informasjonssenteret Det Nordiske Cochrane Center på det danske Rigshospitalet.
Viser ingen effekt
Gøtzsche har gjennomgått det som kalles Cochrane-oversikter på soneterapi. Slike oversikter oppsummerer og vurderer alle publiserte forskningsresultater på utvalgte områder.
– Konklusjonen er at det ikke er påvist noen forbindelser mellom fotsålen og de indre organene - eller for hender eller ører, som også iblant masseres, sier han.
– Det er heller ikke påvist noen effekt av soneterapi på sykdom.
Teorien bak er ikke bevist
Heller ikke Helle Johannessen, som er professor fra Institut for Sundhedstjenesteforskning på Syddansk Universitet, har sett beviser for at soneterapi virker mot sykdom.
Hun har forsket på alternativ behandling siden 1988 og utgitt boken Alternativ behandling – praksis og fakta.
Johannessen forteller at soneterapeuter typisk opererer med to teorier:
Den ene er at det finnes nerveforbindelser i kroppen som forbinder reflekssoner på hender og føtter med spesifikke organer eller kroppsdeler.
Den andre teorien går på at man kan påvirke kroppens meridianer – et nettverk av energibaner i kroppen – gjennom å trykke på soner på føttene.
– Verken teorien om nerveforbindelser mellom fotsoner og kroppsdeler eller meridianforklaringen er vitenskapelig underbygd. Man har forsøkt å påvise reaksjoner i organene, for eksempel nyrene, gjennom å trykke på de tilsvarende sonene på føttene, men resultatene er ikke entydige, sier Johannessen.
Brukes særlig av sykepleiere
Til tross for manglende beviser for effekt, visr nyere undersøkelser at soneterapi er den behandlingsformen som jordmødre og sykepleiere oftest bruker på danske sykehus.
Det kan skyldes at mediene har sitert positive resultater for ukritisk, sier Leif Hagerup. Han er lege og spesialist på hjertesykdommer og har skrevet om soneterapi og akupunktur i boken Bedst av alle verdener – myter i det 21. århundret.
– Noen har fått inntrykk av at soneterapi er en integrert del av det danske helsesystemet, selv om soneterapisystemet fremdeles ikke henger sammen med moderne anatomi og fysiologi, sier Hagerup.
Pasientene opplever en effekt
Soneterapeut Leila Eriksen er initiativtager til flere forskningsutvalg og -prosjekter i inn- og utland og har selv skrevet flere rapporter om soneterapiens effekt.
Hun er enig i at soneterapien fremdeles er hemmet av manglende vitenskapelig dokumentasjon og teori når det gjelder effekten.
– Det er riktig at det står dårlig til på det punktet. Men pasientenes opplevelser viser jo at det ikke nødvendigvis betyr at effekten ikke er der, mener Eriksen.
Helle Johannessen slutter seg til det poenget. For når mer enn hver femte danske har kastet sokkene hos en soneterapeut, skyldes det at mange merker en effekt, uansett om behandlingen er vitenskapelig dokumentert eller ikke.
– Spør man pasientene, sier mange at soneterapi gir dem en forhøyet livskvalitet. De opplever at de får færre smerter og fungerer bedre i hverdagen, forteller hun.
Lindringen gjelder særlig pasienter som lider av flere kroniske sykdommer som legene ikke kan helbrede.
– Alternativ behandling forbedrer pasientenes egne oppfatninger av å være syke, for eksempel i forbindelse med smerter. Det er en kjent sak at hvis man har det dårlig rent psykisk, opplever man smerte mer intenst. Her kan den alternative behandlingen lindre smerteopplevelsen, fordi pasientene opplever mer velvære og dermed lærer å leve med sykdommen, sier Johannessen.
Den opplevde effekten kan også skyldes placeboeffekten.
__________________
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
SE OGSÅ
-
Udokumentert effekt av alternativ kreftbehandling
-
Lærd og alternativ
-
Flere skal forske på alternativ behandling
-
Derfor er førsteinntrykket så viktig
-
Hjernen viser hvem som får kronisk smerte
-
Kritisk syke pasienter får behandling uten dokumentert effekt
-
Kan mennesket leve evig?
-
Alternativ behandling utfordrar helsevesenet