Hva sier forskningen om soneterapi?

Mer enn hver femte danske har prøvd soneterapi - selv om det er ingenting som tyder på at behandlingen virker.
11.9 2013 05:00


Kvinner i alderen 25–64 år er de største forbrukerne av soneterapi i Danmark. Menn i aldersgruppen 16-24 samt menn over 75 bruker det sjelden.

Når musklene er såre, magen verker eller hodet dunker, sverger mange til soneterapi – en behandlingsform som bygger på at man kan påvirke de forskjellige organene ved å trykke på spesielle punkter under føttene.

Soneterapi er den tredje mest brukte alternative behandlingstypen i Danmark, etter massasje og akupunktur. I alt oppgir nær 24 prosent av den voksne befolkningen at de har prøvd soneterapi på et tidspunkt i livet deres. 5,6 prosent svarer at de har brukt det i løpet av det siste året.

Det er gjennom årene blitt utført mange forsøk med soneterapi, som har vist positiv effekt – blant annet i forbindelse med hodepine, fødsler, astma, kronisk forstoppelse og ufrivillig vannlating.

Men en nærmere vitenskapelig gjennomgang av disse studiene viser at det er ikke noe som tyder på at soneterapi virker.

Det forteller overlege og professor Peter Gøtzsche, som leder det uavhengige forsknings- og informasjonssenteret Det Nordiske Cochrane Center på det danske Rigshospitalet.

Viser ingen effekt

Gøtzsche har gjennomgått det som kalles Cochrane-oversikter på soneterapi. Slike oversikter oppsummerer og vurderer alle publiserte forskningsresultater på utvalgte områder.

– Konklusjonen er at det ikke er påvist noen forbindelser mellom fotsålen og de indre organene - eller for hender eller ører, som også iblant masseres, sier han.

– Det er heller ikke påvist noen effekt av soneterapi på sykdom.

Teorien bak er ikke bevist

Heller ikke Helle Johannessen, som er professor fra Institut for Sundhedstjenesteforskning på Syddansk Universitet, har sett beviser for at soneterapi virker mot sykdom.

Hun har forsket på alternativ behandling siden 1988 og utgitt boken Alternativ behandling – praksis og fakta.

Johannessen forteller at soneterapeuter typisk opererer med to teorier:

Den ene er at det finnes nerveforbindelser i kroppen som forbinder reflekssoner på hender og føtter med spesifikke organer eller kroppsdeler.

Den andre teorien går på at man kan påvirke kroppens meridianer – et nettverk av energibaner i kroppen – gjennom å trykke på soner på føttene.

– Verken teorien om nerveforbindelser mellom fotsoner og kroppsdeler eller meridianforklaringen er vitenskapelig underbygd. Man har forsøkt å påvise reaksjoner i organene, for eksempel nyrene, gjennom å trykke på de tilsvarende sonene på føttene, men resultatene er ikke entydige, sier Johannessen.

Brukes særlig av sykepleiere

Til tross for manglende beviser for effekt, visr nyere undersøkelser at soneterapi er den behandlingsformen som jordmødre og sykepleiere oftest bruker på danske sykehus.

Det kan skyldes at mediene har sitert positive resultater for ukritisk, sier Leif Hagerup. Han er lege og spesialist på hjertesykdommer og har skrevet om soneterapi og akupunktur i boken Bedst av alle verdener – myter i det 21. århundret.

– Noen har fått inntrykk av at soneterapi er en integrert del av det danske helsesystemet, selv om soneterapisystemet fremdeles ikke henger sammen med moderne anatomi og fysiologi, sier Hagerup.

Pasientene opplever en effekt

Soneterapeut Leila Eriksen er initiativtager til flere forskningsutvalg og -prosjekter i inn- og utland og har selv skrevet flere rapporter om soneterapiens effekt.

Hun er enig i at soneterapien fremdeles er hemmet av manglende vitenskapelig dokumentasjon og teori når det gjelder effekten.

– Det er riktig at det står dårlig til på det punktet. Men pasientenes opplevelser viser jo at det ikke nødvendigvis betyr at effekten ikke er der, mener Eriksen.

Helle Johannessen slutter seg til det poenget. For når mer enn hver femte danske har kastet sokkene hos en soneterapeut, skyldes det at mange merker en effekt, uansett om behandlingen er vitenskapelig dokumentert eller ikke.

– Spør man pasientene, sier mange at soneterapi gir dem en forhøyet livskvalitet. De opplever at de får færre smerter og fungerer bedre i hverdagen, forteller hun.

Lindringen gjelder særlig pasienter som lider av flere kroniske sykdommer som legene ikke kan helbrede.

– Alternativ behandling forbedrer pasientenes egne oppfatninger av å være syke, for eksempel i forbindelse med smerter. Det er en kjent sak at hvis man har det dårlig rent psykisk, opplever man smerte mer intenst. Her kan den alternative behandlingen lindre smerteopplevelsen, fordi pasientene opplever mer velvære og dermed lærer å leve med sykdommen, sier Johannessen.

Den opplevde effekten kan også skyldes placeboeffekten.

__________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hva er soneterapi?

Soneterapi er en form for massasje, primært av føttene.

Soneterapi bygger på en teori om at føtter og hender kan deles opp i soner, hvor hver av kroppens deler er forbundet med en sone på føttene – såkalte reflekssoner.

Ved å behandle reflekssonene med massasje og forskjellige former for trykk kan soneterapeuten ifølge teorien påvirke organene og dermed kroppens helse og velvære.

Soneterapeuter mener at behandlingen styrker menneskets selvhelbredende krefter.

Mange soneterapeuter arbeider ut fra en teori om at det i kroppen strømmer en energi, som kalles «Qi» (uttales «tji»)

Qi strømmer i en rekke baner kalt meridianer. Meridianene når ut til huden ved en rekke punkter på kroppen. Disse punktene kalles reflekssoner.

Teorien er at sykdom kan oppstå hvis energistrømmen blokkeres og energien ikke kan flyte fritt.

Soneterapeutene mener – i likhet med akupunktørene – at de kan påvirke energibanene ved å trykke på reflekssonene. På den måten kan de løse opp de blokkeringene som gjør oss syke.

Kilde: Videns- og Forskningscenter for Alternativ Behandling (ViFAB)/Forenede Danske Zoneterapeuter (FDZ)

Historien bak soneterapi

Den amerikanske legen William Fitzgerald grunnla soneterapien. Fitzgerald hadde hørt at indianerne hadde en gammel tradisjon for å behandle sine syke ved hjelp av føttene.

Sammen med en gruppe kolleger undersøkte Fitzgerald de fotpunktene som indianerne mente hadde en virkning og satte dem i system.

Fitzgerald fant fram til at trykk og massasje av fotpunktene og punkter andre steder på kroppen kunne påvirke andre deler av kroppen og få smerter til å forsvinne.

På 1930-tallet ble Fitzgeralds ideer videreutviklet den amerikanske massøren Eunice Ingham. Ingham konsentrerte seg om føttene, og sammen med Fitzgerald utformet hun en teori om at soner på føttene avspeiler organenes tilstand.

Ingham laget et kart over føttene, hvor de forskjellige organenes reflekssoner er tegnet inn. Disse kartene brukes fremdeles i dag.

Det var den tyske sykepleieren og massøren Hanne Marquardt som brakte soneterapien til Europa. På 1960-tallet arbeidet Marquardt som elev hos Ingham i USA. Senere tok hun kunnskapen sin med seg til Europa, hvor hun startet kurs og skoler i soneterapi.

Via Marquardt begynte soneterapi å bli kjent i Danmark i løpet av 1970-tallet.

Kilde: Videns- og Forskningscenter for Alternativ Behandling (ViFAB)

Annonse

Annonse