Kan forbønn, healing, eller andre former for åndelig terapi forbedre helsa? Et forskerteam fra Duke University har testet hvordan forbønn og terapi med musikk, bilder og berøring (MIT) virket på pasienter som måtte gjennom en hjerteoperasjon.

Verken bønner eller MIT så ut til å ha noen nevneverdig effekt. Utfallene av operasjonene, og utviklingen seks måneder etterpå, så ut til å være like gode eller dårlige, uansett om pasientene var blitt bedt for eller ikke.

Det samme gjaldt for pasientene som hadde fått MIT, selv om disse så ut til å være en smule roligere før operasjonen.

Forskerne påpeker at denne undersøkelsen ikke kan utelukke at bønn eller åndelig behandling kan ha effekter, men at resultatene kan bli et godt grunnlag for videre undersøkelser.

Flere religioner

Forskerne hadde huket inn 748 pasienter som skulle igjennom en hjerteoperasjon ved ett av ni ulike sentere i USA. 371 av disse ble bedt for, mens de resterende 377 ikke fikk noen forbønn. Ingen av pasientene visste om de ble bedt for eller ikke.

Gruppene som ba for hjertepasientene var satt sammen av flere representanter fra muslimske, kristne, jødiske og buddhistiske trossamfunn. De fikk opplysninger om hvem de skulle be for like før operasjonen.

Halvparten av pasientene som fikk forbønn og halvparten av de som ikke ble bedt for, fikk MIT-behandling. Den gikk ut på at den syke lærte avslappende pusteteknikker, samtidig som de så på beroligende bilder og hørte på musikk. Legen gjorde også 21 Healing Touch håndgrep på pasienten.

Men effektene lot altså vente på seg. Verken bønnen, eller kombinasjoner av bønn og MIT bedret så ut til å ha noen særlig innvirkning på sjansene for å unngå komplikasjoner.

Komplisert

Betyr dette at bønn og annen åndelig terapi ikke virker?

- Det ville være for tidlig å trekke en slik konklusjon, står det i lederen til the Lancet, hvor rapporten er publisert.

Ingen vet hvilke mekanismer som eventuelt er i sving hvis bønn har en effekt, skriver forskerne. Dermed blir det også vanskelig å avgjøre hvilke dose som ville være tilstrekkelig, hvilke tidspunkt som er best eller hvilke religion som gir størst uttelling.

Det kan også være vrient å utelukke feilkilder. Det er for eksempel moralsk betenkelig å nekte venner og familie å be for pasientene i gruppa som ikke fikk forbønn. Dette betyr at det er vanskelig å eliminere en mulig effekt av bønn utenfor den kjente bønnegruppa.

Forske mer

Dette forsøket tyder på at forbønn for hjertepasienter, uten at de syke er klar over det, ikke har noen virkning. Det er likevel meget mulig at personlig tro eller bønn ved sengekanten kan ha en positiv innvirkning på helsa.

I slike tilfeller er det imidlertid ikke så lett å vite om det er bønnen i seg selv som gir uttelling, eller om virkningen skyldes håpet og troa på at den skal hjelpe.

En ting er i hvert fall sikkert: Det er ingen grunn til ikke å søke mer kunnskap om disse tradisjonelle, åndelige behandlingene som er så utbredte i vårt samfunn.

Referanse:

M. W. Krucoff, et all., Music, imagery, touch, and prayer as adjuncts to interventional cardiac care: the Monitoring and Actualisation of Noetic Trainings (MANTRA) II randomised study, The Lancet, Vol. 366, 16. juli, 2005, p 211-217.