Både alternativ medisin og skolemedisin er begreper som blir mye brukt. Hvilke politiske og verdimessige implikasjoner har de?

Det finnes mange andre ord for det samme, og en definert og presisert begrepsbruk reflekterer gjerne hvilket ståsted man har i forhold til alternativ medisin. Merkelig nok er det få norske instanser som har foretatt en skikkelig definisjon av begrepene.

Motsetninger

Synet på alternativ behandling spenner fra de som mener at regelverket bør endres slik at alternative behandlingsformer får større anerkjennelse og kan integreres i den ordinære helsetjenesten, til de som mener at alternativ behandling er en virksomhet som er uvitenskapelig og uten dokumentert effekt.

For enkelte beskriver alternativ medisin noe som ikke er bevist etter de kliniske standardene i moderne vestlig medisin, og praktisering av behandling uten dokumentert effekt - gjerne akkompagnert av påstander om at behandlingen virker.

For andre handler det om undervurderte terapiformer som har vært vellykkede i årtusener. Motsetningene tatt i betraktning blir det forståelig at begrepet er notorisk vanskelig å definere.

Aarbakkeutvalget uten definisjon

I 1998 leverte Aarbakkeutvalget sin offentlige utredning Alternativ medisin (NOU 1998: 21). Denne utredningen danner bakteppet for mye av det som skjer innenfor feltet i dag, blant annet med ny lovgivning, etablering av registerordning for utøvere, og utredning av offentlig godkjenning for forskjellige alternative behandlingsformer.

Hvordan definerte utvalget begrepet alternativ medisin?

Utredningen definerer faktisk ikke begrepet i det hele tatt, men gjør en gjennomgang av forskjellige begreper og bruken av dem. Benyttelsen av begrepene alternativ medisin og skolemedisin i utredningen begrunnes med at de er de vanligst brukte og derfor lett gjenkjennelige.

For noen vil det kanskje være morsomt å se hvordan det er mulig å lage en offentlig utredning om noe uten å faktisk gå inn og gjøre en definisjon av det utredningen handler om.

Medisin eller behandling?

Utredningen påpeker at “tilhengere” av alternativ medisin generelt foretrekker begrepet alternativ medisin, mens “skeptikere” foretrekker å si alternativ behandling.

I tillegg bruker tilhengere gjerne ord som komplementær medisin, naturmedisin, helhetsmedisin, ikke-toksisk medisin, holistisk medisin, naturlig medisin, tradisjonell medisin og den andre medisinen.

Den norske lægeforening har vedtatt å konsekvent bruke alternativ behandling og ikke alternativ medisin, om de behandlingsformer som ikke er basert på det foreningen kaller den vitenskapelige medisinske skole. Begrunnelsen er at begrepet alternativ medisin kan gi inntrykk av at det representerer vitenskapelig basert behandling med dokumentert effekt.

Ifølge Aarbakkeutvalget foretrekker tilhengere og utøvere av alternativ medisin ofte også begrepet komplementær behandling. Utredningen påpeker i tillegg det uskarpe skillet mellom alternativ medisin og folkemedisin.

- Ikke tilfredsstillende

Aarbakkeutvalget mente at verken alternativ medisin eller skolemedisin var tilfredsstillende begreper, fordi de sier mest om at skolemedisin er praktisert av autoriserte utøvere, og at alternativ medisin bare er en sekkebetegnelse på annen behandling, ikke alltid klart avgrenset fra folkemedisin.

Ifølge utredningen brukes begrepet skolemedisin gjerne av “tilhengere” av alternativ medisin, mens skolemedisinerne selv ofte foretrekker andre begrep.

For eksempel liker de bedre ord som gjenspeiler vitenskapelig dokumentasjon av behandlingseffekter. Utvalget rapporterer også om en ny retning innen skolemedisinen som kalles evidensbasert medisin, men innvender at deler av skolemedisinen i alt vesentlig er erfaringsbasert, og ikke basert på vitenskapelige undersøkelser.

Skolemedisin defineres, ifølge Aarbakkeutvalget, av skolemedisinerne selv som den medisin som er autorisert av myndighetene og som undervises på universitetene. Noen bruker universitetsmedisin eller vestlig akademisk medisin. Andre har foreslått begrepet moderne medisin.

Ny lov

Det har skjedd en del siden 1998. Som et resultat av Aarbakkeutvalgets arbeid, og den påfølgende høringsrunden, kom et nytt lovforslag. Nå er det bestemt at Kvaksalverloven skal oppheves, og erstattes av en ny Lov om alternativ behandling av sykdom, som trer i kraft 1. januar 2004.

Som vi skjønner har begrepet alternativ medisin her blitt erstattet med alternativ behandling, og definisjonen i loven er som følger:

Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.

Dersom for eksempel homøopati skulle bli en autorisert behandling etter helsepersonelloven (utredning er planlagt), vil vi altså ikke kunne kalle det alternativ behandling. For noen vil dette kanskje fortone seg som et problem ved definisjonen.

Innenfor eller utenfor helsetjenesten?

I lovforslaget - Ot. Prp.nr. 27 (2002-2003) - begrunner Helsedepartementet den endrede begrepsbruken fra alternativ medisin til alternativ behandling, blant annet med at ordet behandling ikke gir så sterke assosiasjoner til vitenskapelig dokumentasjon og systematisk erfaring.

Det nærmeste vi kommer en definisjon av begrepet i lovforslaget er imidlertid som følger:

Departementet ser et behov for å definere hvilke begreper som skal brukes om de behandlingsformer som i hovedsak finnes utenfor den etablerte helsetjenesten, og som er tuftet på et annet teoretisk grunnlag.

Forskningsrådet

Forskningsrådet har denne beskrivelsen av alternativ medisin i programplanen for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin:

Alternativ medisin kan defineres på forskjellige måter. Alternativ medisin blir ofte definert opp mot skolemedisinen, som den medisin som er akseptert og autorisert av myndighetene og som undervises på våre universiteter. Bedre ville det være å skille mellom etablert og ikke-etablert medisin, fordi ingen mener at alternativ medisin er et alternativ, men må sees på som et supplement til den offisielle medisin. Alternativ medisin kan således sees på som et komplementært helsetilbud som vanligvis ikke er etablert ved offentlige helseinstitusjoner. Effekten er vanligvis ikke dokumentert med kontrollerte kliniske studier.

Amerikansk definisjon

I USA og Storbritannia benyttes begrepet Complementary and Alternative Medicine (CAM). I EU brukes forskjellige uttrykk, for eksempel ukonvensjonell medisin og komplementær medisin. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker forkortelsen TCAM, som står for tradisjonell, komplementær og alternativ medisin.

Det amerikanske National Center for Complementary and Alternative Medicine bruker har kanskje en av de mest omfattende definisjonene (journalistens oversettelse):

Komplementær og alternativ medisin er en gruppe forskjellige medisin- og helseomsorgsystemer, praksiser og produkter, som ikke for øyeblikket vurderes som del en del av konvensjonell medisin. Mens det eksisterer noe vitenskapelig bevis angående noen av CAM-terapiene, er det for de fleste nøkkelspørsmål som det gjenstår å besvare med godt designede vitenskapelige studier - spørsmål som hvorvidt de er trygge, og hvorvidt de virker mot sykdommene eller de medisinske tilstandene de brukes mot.

Listen over hva som vurderes som CAM endrer seg kontinuerlig, da terapier som bevises å være trygge og effektive blir adoptert inn i konvensjonell helseomsorg og nye tilnærminger til helseomsorg oppstår.