Homeopatisk medisin er så uttynnet at den ofte inneholder bare fyllstoff.
(irnburch / Shutterstock / NTB)
Forskning gir trolig et skjevt bilde av homeopati
Resultatene fra mange studier på homeopati blir aldri publisert. Og mange av studiene som blir publisert, var ikke registrert på forhånd. Dette gjør det samlede forskningsmaterialet upålitelig, ifølge en ny studie.
Homeopati er en alternativ behandlingsform som baserer seg på en ide om at likt kurerer likt. Tanken er at sykdommer kan kureres av stoffer som gir de samme symptomene som sykdommen.
For eksempel får rødløk øynene dine til å renne, skriver nettstedet Webmed. Derfor brukes rødløk i homeopatisk medisin mot allergi. Men i ekstremt svake doser.
Homeopatisk medisin er tynnet ut i vann, så mye at det ofte er usannsynlig at et eneste molekyl av virkestoffet fortsatt finnes i medisinen. Ifølge homeopatien har medisinen likevel en virkning fordi egenskapene til stoffet skal ha blitt overført til selve vannet ved hjelp av risting.
Oppsummering konkluderer med en liten effekt
Verken ideen om at likt kurerer likt eller tanken om at egenskapene overføres til vann har støtte i vitenskapen. Men man kan jo tenke seg at behandlingen virker av grunner vi ikke kjenner.
Det finnes studier som viser en virkning. Og oppsummeringer har konkludert med at det kan være en liten effekt av behandlingen.
Men nå argumenterer altså en gruppe forskere for at slike oppsummeringer trolig viser et skjevt bilde.
Skjev publisering
Det handler om såkalt publiseringsskjevhet.
Når forskere gjør studier, for eksempel på effekten av en behandling, skal de publisere resultatene sine slik at de blir tilgjengelige for andre forskere. Dette skal skje helt uavhengig av om studien viste at behandlingen virket eller ikke.
Men virkeligheten er ikke alltid slik. Forskning viser at resultatene fra mange studier, også i Norge, blir liggende i forskernes skuffer.
Og her er vi framme ved problemet:
Det er ofte ikke tilfeldig hvilke studier som publiseres og hvilke som ikke blir det.
Studier som bekrefter forskernes hypoteser, for eksempel at en behandling virker, blir oftere publisert enn undersøkelsene som ikke finner noen effekt.
Gir feil inntrykk
Det kan jo virke forståelig.
Verken forskerne eller forskningsmiljøet blir særlig begeistret over kjedelige resultater som viser at noe ikke virker. Men dette er en stor utfordring.
For når bare de positive resultatene publiseres, får man inntrykk av at behandlingen virker bedre enn den i virkeligheten gjør.
Historien har vist at slik skjevpublisering kan få fatale følger.
Alle studier skal registreres
I de siste årene har forskningsmiljøene økt innsatsen for å få bukt med dette problemet. Et av tiltakene er krav om at alle kliniske studier som settes i gang, skal registreres. På den måten går det an å kontrollere hvor mange som publiseres.
Slike register kan også bekjempe et annet problem innen forskningen:
Spinn.
Dette betyr at forskere publiserer om noe litt annet enn de egentlig skulle undersøke. Dette skjer typisk i tilfeller hvor hovedmålene i studien viser at behandling ikke virker, men at noen av målene likevel kunne virke positive.
Når forskerne fokuserer på disse målene, kan man få inntrykk av at behandlingen har effekt.
Forhåndsregistrering kan også avsløre om forskerne forandrer studien underveis. Dette kan også være en taktikk for å unngå eller tone ned negative resultater.
Mye ble ikke publisert
Og det er altså disse fenomenene Gerald Gartlehner ved Danube University i Østerrike og hans kollegaer har undersøkt innen forskningen på homeopati.
Forskerne søkte opp alle artikler de kunne finne om homeopati i store databaser over publisert forskning. De søkte også igjennom kjente databaser der forskere registrerer studiene sine på forhånd.
Resultatene viste at hele 38 prosent av studiene som var registrert siden 2002, ikke var blitt publisert.
Og blant studiene som var publisert, var 25 prosent blitt endret, for eksempel slik at den publiserte artikkelen rapporterte om andre funn enn studien i utgangspunktet skulle undersøke.
Det var også problemer med registreringen av studier på homeopati.
Over halvparten av studiene som var publisert, hadde ikke blitt registrert på forhånd. Dette hadde bedret seg litt i de siste årene, men var fortsatt et betydelig problem. Blant studiene publisert de siste fem årene, var fremdeles 30 prosent ikke registrert.
Det viste seg også at de uregistrerte studiene oftere viste større virkning av homeopati enn de registrerte studiene.
– Effekten trolig overdrevet
Alt dette svekker troverdigheten til forskningen på homeopati, skriver Gartlehner og kollegaene.
De påpeker at det er mulig de ikke har klart å finne alle studiene som er publisert eller registrert. Noe kan for eksempel være publisert i rapporter og evalueringer utenfor den vanlige vitenskapelige litteraturen.
Men alt i alt tyder funnene på at det kan være store skjevheter i samlingen av studier som er tilgjengelig for leger og forskere flest.
– Klinikere må være klar over at de publiserte studiene på homeopati bare representerer en utvalgt del av forskningen, med overveiende positive resultater, skriver Gartlehner og kollegaene.
– Behandlingseffekten som oppgis i forskningsoppsummeringer kan dermed være betydelig overdrevet.
Referanse:
G. Gartlehner m. fl., Assessing the magnitude of reporting bias in trials of homeopathy: a cross-sectional study and metaanalysis, BMJ Evidence-Based Medicine, mars 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
