Lisbeth Hektoen er klinikkveterinær ved Norges Veterinærhøgskole. Hun disputerte på sin doktorgradsavhandling om bruk av homøopati i landbruket i 2004.

Lite sikker viten

Hektoen understreker at man vet lite, eller ingenting, sikkert om utbredelsen av alternativ behandling i landbruket.

- Denne behandlingen gjøres ofte av dyreeiere selv, og det finnes ingen systematisk registrering av slik behandling. Det feltet der man har litt oversikt, er melkeproduksjonen. Helsetjenesten for storfe gjennomførte en spørreundersøkelse blant melkebønder i 2000 der 5,5 prosent av dem anga at de hadde brukt alternativ behandling til dyra sine.

- Det er også innført koder for alternativ behandling på helsekort for storfe. Men slik behandling blir sannsynligvis underrapportert - eieren fører det som regel ikke opp når de gir homøopatiske midler eller solhatt til kua, noe vi vet at noen gjør, sier Hektoen.

Det finnes en ren jungel av alternative behandlingsformer, og de vanligste er homøopati, akupunktur, kiropraktikk og ulike massasjeformer, og Hektoen mener det “nok er noen som prøver urteterapi også”.

Typen behandling som velges varierer etter typen dyr som skal behandles. Så mens man gjerne bruker akupunktur eller (i mindre grad) kiropraktikk på Fido, får Dagros homøopatisk behandling.

- På produksjonsdyr er det klart homøopati som er mest utbredt. Dette har både å gjøre med at homøopatiske midler er lette å gi uten særlig opplæring på forhånd, det er liten risiko ved behandlingen i seg selv, og det har med rent praktiske årsaker å gjøre.

- Det kan være vanskelig å få kyr til å stå stille slik at man kan stikke akupunkturnåler i dem, sier Hektoen.

Kurs i ku-homøopati

Hektoen peker på at en annen grunn til homøopatiens popularitet er at det rundt årtusenskiftet var en del aktivitet med kurs i homøopati for landbruket. Det holdes færre kurs nå, men man kan vel med en viss rimelighet gå ut fra at de som har fulgt slike kurs tidligere nå praktiserer det de har lært.

Selv om oversiktstallene er fraværende, virker det temmelig klart at homøopatien brer om seg i landbruket. Det virkelige tusenkronersspørsmålet blir da om dette har noe for seg.

Hektoen legger ikke skjul på at hun er skeptisk til den påståtte effekten av de homøopatiske midlene, som trosser flere grunnleggende naturlover. Så kan vi da også lese følgende i en pressemelding om undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med Hektoens doktorgrad, sendt ut av Norske Homeopaters Landsforbund:

“Effekt av de homeopatiske midlene i forhold til placebo kunne ikke dokumenteres, og nye studier med flere pasienter er nødvendig for å frembringe sikrere konklusjoner.”

Dette er et kjent omkvede fra homøopatien.

Uten virkning - og bivirkninger

Men fordelen med en medisinering uten virkning er selvsagt at den også er fri for bivirkninger, og derfor kan homøopatisk behandling på en indirekte måte ha noe for seg.

- Den mest sannsynlige forklaringen på at så mange dyreeiere er veldig fornøyde med å bruke homøopatisk behandling er at man gir kroppens evne til å helbrede seg selv en sjanse.

- Så mens veterinærmedisinen nok har en tendens til å overbehandle dyrene, lar homøopatisk behandling dyret få tid til å bli friskt, sier Hektoen.

Hun peker på at dette vil være forskjellig avhengig av hvilken sykdomstilstand man snakker om. Men mastitt - jurbetennelse - som er den viktigste årsaken til både antibiotikabehandling og bruk av homøopati til kyr, er et godt eksempel på en sykdom der slik “ikke-behandling” kan ha noe for seg.

I behandlingsforsøket hun gjennomførte i sitt doktorgradsarbeide var det to tredeler av kyrne som ble klinisk friske også uten noen medikamentell behandling

Antibiotika uheldig

- Det er ikke alltid antibiotika virker like bra på bakterier i juret. Det er noe vi har visst lenge. Jeg mener ikke at man ikke skal behandle mastitt, men utfordringen er å plukke ut de som virkelig har noe å vinne på en behandling, og der har vi veterinærer fortsatt mye å lære.

Hektoen peker på at det kan være en fare for at sykdommer ikke diagnostiseres eller behandles hvis man bruker homøopatisk behandling i stedet for vanlige veterinærtjenester. Likevel har hun har ingen tro på at dette er noe stort dyrevelferdsproblem.

- Som i humanmedisinen kombinerer folk alternativ behandling med skolemedisin, og jeg oppfatter de som bruker homøopati i produksjonssammenheng som jordnære, kunnskapsrike og forsiktige.

- Bøndene lever jo av dyra sine, og bryr seg om dem, så de er ikke interesserte i å ta noen sjanser. De lar det ikke gå prestisje i slike spørsmål og ringer dyrlegen hvis dyret ikke blir friskt, understreker Hektoen.