Selv narremedisiner har ulike effekter

Både narrepiller og tulleakupunktur hjelper mot smerte. Men jukseakupunkturen virker best.

Publisert

De fleste av oss er klar over at testing av nye medisiner kan være en smule vrient, fordi bare tanken på å få medisin muligens kan gjøre folk friskere.

Derfor går medisinske forsøk ofte ut på å finne ut om den virkelige medisinen har en større effekt enn en tilsvarende narremedisin.

Men hva med juksemedisinene i seg selv? Er det forskjeller i hvor godt de virker?

Det mener i alle fall forskere fra Harvard Medical School. De huket inn ei gruppe på 270 smertepasienter som trodde de skulle være med på en vanlig test mellom virksom medisin og placebo.

Men i virkeligheten gav forskerne tulleterapi til hele hurven, enten i form av stivelsespiller, eller akupunktur uten ordentlige nåler.

Resultatet viste at jukseakupunktur virket bedre enn narrepiller i lengden. Og ikke nok med det. De to lurebehandlingene hadde til alt overmål forskjellige bivirkninger, skriver Science.

Virkninger og bivirkninger

- Tidligere forskning har gitt hint om at ulike narremedisiner kan ha forskjellig virkning, men ingen hadde testet ideen ordentlig, sier Ted Kaptchuk fra Harvard Medical School.

Derfor huket han og kollegaene inn 270 mennesker med belastningssmerter som musearm og dess like. Begge gruppene fikk beskjed om at de kom til å få enten ordentlig behandling eller narreterapi. I virkeligheten ble det juksemedisin på alle sammen.

Halvparten hev innpå ei daglig pille, som egentlig bare bestod av maisstivelse. Resten fikk behandling med falsk akupunktur, hvor nålene så ekte ut, men i virkeligheten ble skjøvet opp i skaftet i stedet for å trenge igjennom huden.

Selve forsøket skulle liksom vare i to uker, men de frivillige fikk så tilbud om å fortsette med den påstått virkelige medisinen etter at undersøkelsen var over.

"Mer!"
"Mer!"

Prøveklutene fikk også falsk informasjon om at behandlingene kunne ha visse bivirkninger. Akupunkturen kunne gi smerter under og etter behandlinga, og pillene kunne forårsake trøtthet og tørr munn.

Ulik effekt

Resultatene viste at deltagerne i begge gruppene meldte om mindre smerter i løpet av de to første ukene. Men hos dem som valgte å fortsette tulleterapiene etterpå var det merkbare forskjeller mellom behandlingsformene.

Gruppa på jukseakupunktur kjente mindre smerte enn gjengen på narrepiller, skriver Science. Dessuten opplevde de forskjellige bivirkninger.

Ikke overraskende slet noen i jukseakupunkturgruppa med nålesmerter, mens enkelte i narrepillegjengen ble så trøtte at de ikke klarte å komme seg opp av senga.

Tre pasienter opplevde utrolig nok så mange bivirkninger av juksemedisinen, at de trakk seg fra forsøket.

Plass for mystikk?

Kanskje det var kontakten mellom lege og pasient som gav de økte effektene av narreakupunkturen. Eller til og med mystikken rundt behandlinga, spekulerer Kaptchuk, som mener undersøkelsen antyder at det faktisk finnes en reell placeboeffekt.

Noen forskere hevder nemlig at det omtalte fenomenet i virkeligheten er oppspinn, og at det er en naturlig utvikling i sykdommen som forklarer forbedringene.

- Hvis en slik utvikling alene er forklaringa på at smertene ble mindre, burde det ikke spille noen rolle hvilket placebo man brukte, skriver forskerne.

Om oppdagelsen vil forandre framtidas helsetilbud får vi nå se på, men litt tankevekkende er da resultatene.

- Forsøket forteller oss at ritualene i behandlinga har noe å si, sier Kaptchuk.

Referanse:

T. J. Kaptchuk, W. B. Stason, R. B. Davis, A. T. R. Legedza, R. N. Schnyer, C. E. Kerr, D. A. Stone, B. Hyun Nam, I. Kirsch, R. H. Goldman, Sham device v inert pill: randomised controlled trial of two placebo treatments, British Medical Journal, 1. februar 2006.

Lenke:

Placebo Showdown