Meditasjon mot stress og fobier

«Mindfulness-meditasjon» har vist seg å være en effektiv hjelp mot stress og fobier.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mindfulness-meditasjon er ikke knyttet til en bestemt religion. Og det er ingen krav til hvordan man skal sitte når man mediterer. Nye utøvere av meditasjon bør imidlertid ikke forvente at alt går som smurt. Reinhard Stelter forteller at det første man sannsynligvis vil oppleve, er irritasjon. (Foto: Colourbox)

Mindfulness-meditasjon

Mindfulness-meditasjon er ikke knyttet til noen bestemt religion. Og det er ingen krav til hvordan man skal sitte når man mediterer.

Man kan sitte på en stol eller med beina i kors. Det eneste viktige er at man sitter avslappet og ikke faller sammen i ryggen.

Under meditasjonen skal personen fokusere på å merke åndedrettet sitt og la alle tanker passere uten å forfølge dem.

 

Stress, psoriasis, depresjoner, sklerose og fobier: «Mindfulness-meditasjon» har en gunstig, vitenskapelig dokumentert effekt på en lang rekke lidelser.

Og faktisk er det ganske lett å lære meditasjonsformen, forteller professor Reinhard Stelter, Institut for Idræt, Københavns Universitet.

I en større, kvalitativ intervjuundersøkelse valgte han å se nærmere på tre mer eller mindre syke mennesker – personer som har opplevd at mindfulness-meditasjon har hjulpet dem i hverdagen.

Han ville undersøke hvordan de opplevde å få det bedre under meditasjonsforløpet.

– Det var en undersøkelse av tre utsatte personer. Den ene var en førtidspensjonist med depresjon, den andre led av stress og søvnløshet, og den tredje hadde agorafobi – altså en frykt for å gå på åpen gate, forteller Stelter.

– Men også folk som ikke er så hardt rammet, kan ha nytte av å bruke mindfulness-meditasjon, fortsetter Stelter.

Meditasjon førte til hundeluftning

Historien om kvinnen som led av frykt for åpne plasser, er et godt eksempel på hva meditasjonen kan utrette.

I mange tiår kunne hun bare gå en tur på åpen gate hvis hun ble fulgt av sin mann eller en venn.

Men ved å bruke teknikker fra meditasjon lærte hun etter hvert å gå avslappende turer med hunden sin.

Lærte å akseptere fryktskapende tanker

Før hun begynte å meditere, ble hun overmannet av negative tanker når hun kom ut på åpen gate. Tankene kretset om alle de tingene som kunne skje henne, og de skapte en enorm frykt.

– Men etter å ha meditert en stund, lærte hun å akseptere situasjonen. Hun lærte å akseptere de fryktframkallende tankene og la dem passere.

– Hun fant ut at det var mulig å holde ubehagelige tanker på avstand hvis hun fokuserte på åndedrettet, slik hun gjorde når hun mediterte, sier Stelter.

De fleste kan ha nytte av meditasjon

På den måten lærte kvinnen å håndtere fobien sin ved hjelp av meditasjonsteknikker.

Men man trenger ikke å ha en forbi eller være sykelig stresset for å få et rikere liv via mindfulness-meditasjon, forteller Stelter.

– Mange bruker det i en stresset hverdag. Når de merker at hverdagen holder på å overmanne dem, setter de seg og mediterer i noen minutter.

– På den måten får de tankene på avstand, og kommer tilbake til nullpunktet, sier han.

Å meditere er som å løpe

Han forteller at veien til å bruke mindfulness-meditasjon ikke trenger å være lang. Men den kan også være vanskelig.

– Hvis man er åpen, er det forholdsvis lett å få noe ut av meditasjonen. Det er vanskeligere å integrere det i hverdagen sin – å sette av tid til det.

Han sammenligner det med å løpe: Det er lett å ta en løpetur, men hvis treningen virkelig skal forbedre livet ditt, må løpingen være en del av hverdagen din.

– Og mindfulness-meditasjon må også holdes ved like. Du bør helst meditere hver dag – enkelte ganger bare noen minutter – for å «holde deg i form», sier Stelter.

Første stoppested: Irritasjon

Nye utøvere av meditasjon bør imidlertid ikke forvente at alt går som smurt med en gang.

Stelter forteller at det første man opplever, er irritasjon.

– Mange vil oppleve at det er vanskelig å kun fokusere på åndedrettet. De vil hele tiden bli overmannet av tanker.

– Det vil irritere dem. De mediterer jo nettopp fordi de ikke vil ha hodet fullt av tanker, sier han.

Et pustehull i hverdagen

Men allerede etter en måned vil man oppleve at man kan la tankene passere forbi.

Og så blir meditasjonen et pustehull i hverdagen, hvor man opplever en tilstand av avslappethet og velvære.

– Deretter handler det om å holde fast. Etter 1-2 måneder oppstår en kritisk fase som kan sammenlignes med situasjonen i treningssentrene i mars, når folks nyttårsforsetter er kommet litt på avstand.

– Etter jul kjøper mange et medlemskap, men etter et par måneder faller de fra. Det handler om å holde fast ved og få erfaring hvis man for alvor vil oppleve et positivt utbytte i hverdagen, forteller Stelter.

Hvis du har fått lyst til å prøve mindfulness-meditasjon, finnes det en lang rekke CD-er hvor en stemme guider deg gjennom meditasjonen. Stelter anbefaler at man bruker disse CD-ene til å begynne med.

Referanser

Baer, R. A. (2003). Mindfulness training as a clinical intervention: a conceptual and empirical review. Clinical Psychology: Science and Practice, (10)2, 125-143.

MelbourneAcademic Mindfulness Interest Group (2006) . Mindfulness-based psychotherapies: a review of conceptual foundations, empirical evidence and practical considerations. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 40, 28-294.

Experiencing mindfulnes meditation — a client narrative perspective

Powered by Labrador CMS