Forskere samarbeider med medisinmenn

I Mali er gravide kvinner avhengige av medisinmenn. Norske forskere har studert hjelpen disse gir. Nå samarbeider de om å gjøre den bedre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Gravide og fødende i et afrikansk land som Mali er ofte avhengige av healere. (Foto: iStockphoto)

Om lag 75 prosent av befolkningen i det vestafrikanske landet bruker tradisjonelle plantemedisiner om de blir syke.

Medisinmenn og healere spiller en viktig rolle i primærhelsetjenesten til Malis 14 millioner innbyggere – også for gravide og fødende kvinner.

I Mali finnes det 1 lege per 20 000 innbyggere. Faren for at kvinner dør ved graviditet og fødsel, er mer enn 100 ganger høyere enn i Norge.

Hva skjer når medisinmennene og healerne tar ansvaret for behandlingen av gravide?

Masterstudenter ved Universitetet i Oslo (UiO) og Folkehelseinstituttet, sammen med Universitetet i Bamako, har intervjuet 72 medisinmenn og healere i Mali.

Malisk medisinmann som forskerne fra Universitetet i Oslo møtte. Det er slike som ham som har hovedansvaret for den medisinske behandlingen av landets befolkning, noe helsemyndighetene i landet nå tar konsekvensen av. Foto: (Foto: Berit Smestad Paulsen)

Behandler 13 i måneden

Forskerne fant at hver medisiner og healer i gjennomsnitt behandlet 13 gravide kvinner i måneden. Noen av medisinmennene var så gamle som 90 år.

– Studien vi har gjort tyder på at healere og plantemedisiner spiller en viktig rolle i svangerskapsomsorgen i Mali, forteller farmasiprofessor Hedvig Nordeng ved UiO.

Forskerne fant at medisinmenn og healere i Mali har mye kunnskap om graviditet og fødsel. De behandler både vanlige svangerskapsplager og alvorlige sykdommer som malaria. 

Svangerskapskvalme og fødsler

Mange av de gravide kvinnene som kommer til medisinmenn og healere sliter med svangerskapskvalme. Forskerne fant også ut at det er stor enighet blant healerne om hvilke planter som kan brukes mot kvalme og hudplager hos de gravide, forteller Nordeng.

De så også at gravide med malaria, i stor grad blir behandlet med febersenkende plantemedisiner.

Forskerne fant at over 40 forskjellige medisinske planter blir brukt.

Forskerne mener også det er et viktig funn at medisinmenn og healere i Mali har lite kunnskap om psykiske plager hos gravide.

– Vi spurte healerne spesifikt om de hadde kjennskap til behandling av depresjon i forbindelse med svangerskap og fødsel, forteller Nordeng.

Dette temaet var problematisk. De fleste av healerne hadde ingen kjennskap til medisinplanter som kunne brukes mot dette.

Hedvig Nordeng er professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og forsker ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Foto: (Foto: UiO)

Forskerne setter funnet i sammenheng med at det blant mange i Afrika, fortsatt er tabu å ta opp depresjon. Psykisk sykdom må få mer oppmerksomhet i Mali, mener farmasiprofessoren.

Tryggere bruk av planter

Ved vanskelige fødsler bruker mange medisinmenn en plante ved navn Cola cordifolia.

Planten skal gjøre det lettere å føde.

– Healerne tar ofte spesielle forholdsregler når de behandler gravide. De forklarte oss at de sterkeste delene av enkelte planter ble ikke brukt. De unngikk også å bruke plantedeler med bitter smak, fordi de mente det kunne gi sammentrekning av livmoren og føre til spontan abort.

Nordeng forteller at det er velkjent i farmasien at mange planter med bitter smak, har høyt innhold av alkaloider – stoffer som det finnes vitenskapelig belegg for at bør unngås i svangerskapet.

Nå ønsker forskerne også å snakke med kvinner i Mali om holdninger og praksis i forhold til plantemedisiner og graviditet. Forskerne er opptatt av å bidra til trygg bruk av plantemedisiner i svangerskapet.

Healerne har hovedansvaret

Berit Smestad Paulsen er professor ved Avdeling for farmasøytisk kjemi på UiO. Foto: (Foto: UiO)

Professor Berit Smestad Paulsen ved Avdeling for farmasøytisk kjemi på UiO har vært helt sentral i Mali-prosjektet. Det var hun som for flere år siden først knyttet kontakt med helsemyndighetene i landet.

Paulsen slår fast at det er healerne som har hovedansvaret for helse i et land som Mali.

– Rett og slett fordi det ikke finnes andre leger tilgjengelig, for de aller fleste.

– Myndighetene i Mali har, så langt som eneste land i Afrika, laget et offisielt kvalitetssikringssystem for healerne. For å få et offisielt sertifikat må en healer vise at han eller hun er i stand til å helbrede et antall personer.

Paulsen mener at dette systemet kan danne modell også for andre afrikanske land. Hun har nå fått EU-forskningsmidler til å fortsette samarbeidet med helsemyndighetene i Mali, og vil også sette i gang lignende prosjekter i Uganda og Sør-Afrika.

Billigere medisiner

Mali er det første landet i Afrika som har laget et offisielt kvalitetssikringssystem for healere og medisinmenn. For å få et offisielt sertifikat, må healeren vise at han eller hun er i stand til å helbrede et antall personer. Foto: (Foto: Berit Smestad Paulsen)

Under Folkehelseinstituttet i Mali er det etablert en egen avdeling for tradisjonell medisin. Landets myndigheter har som en av hovedprioriteringene sine å utvikle den tradisjonelle medisinkunnskapen.

De vil at befolkningen skal motta bedre tradisjonelle medisiner.

– Tradisjonelle medisiner er også billigere enn vestlige medisiner, understreker Paulsen.

Hun har sammen med kolleger fra Norge og Mali gjort laboratoriestudier av plantene som brukes, for å finne den kjemiske effekten av dem.

Dette vil forskerne og samarbeidspartnerne i Mali nå gjerne bruke til å utvikle lokale medisinprodukter, som i neste omgang kan selges gjennom apoteker i Mali.

Fire studenter fra Mali har tatt doktorgrader i farmakognosi ved Universitetet i Oslo. Disse deltar nå i undersøkelsen av tradisjonelle medisinplanter i hjemlandet.

Referanse:

Nordeng H, Al-Zayadi W, Diallo D, Ballo N and Paulsen BS: Traditional medicine practitioners' knowledge and views on treatment of pregnant women in three regions of Mali.  Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine 2013, 9:67 (17 September 2013) Sammendrag

Powered by Labrador CMS