Dette er en markant økning av bevilgningene til feltet alternativ behandling - en styrking på fire millioner sammenlignet med 2003.

For å sette satsningen i perspektiv: Totalt sett foreslår Helsedepartementet å øke bevilgningene til forskning innen medisin og helse med 10,5 millioner kroner.

NAFKAM

Tre av de ekstra millionene skal gå til å styrke forskningen og kompetansemiljøet for alternativ behandling ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø. Dette er mer enn en dobling av midlene som har gått til senteret i år, på 2,6 millioner kroner.

- Vi er fornøyde. Vi får ansette flere folk på seniorforskernivå, og ser dette som tegn på en trygg forankring av forskningsfeltet hos oss. NAFKAM skal spille en viktig rolle i satsingen, og er kommet for å bli, sier forskningssenterets leder, Vinjar Fønnebø, professor i forebyggende medisin.

Norges Forskningsråd har et eget forskningsprogram for “pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin”. Det er under dette programmet NAFKAM passer inn.

Effekt?

Forskningsprogrammet påpeker i sin programplan det store behovet for forskning og dokumentering av ulike alternative behandlingsformer. Siden det brukes store økonomiske ressurser på alternative behandlingsmetoder i samfunnet, mener Forskningsrådet det er viktig å kunne dokumentere hvilke behandlingsformer som kan være effektive.

- Bevilgningene gir muligheter til å forske og gi befolkningen og utøvere kunnskap om hva som er trygt, og også om hva som virker. Men vi kan ikke kvalitetssikre hele feltet fra A til Å, sier Fønnebø.

NAFKAM kan imidlertid ikke vise til mange pågående forskningsprosjekter som har dokumentasjon av effekt, eller mangel på effekt, som målsetning.

Prosjekter

Senteret har et prosjekt som omhandler eksepsjonelle sykdomsforløp, hvor folk oppfordres til å ta kontakt for å fortelle om sine erfaringer med alternativ behandling - uten at målsetningen er å tallfeste positive og negative erfaringer.

I tillegg til en undersøkelse av et soyabønnepreparat til behandling av beinskjørhet, foregår også en studie av av eventuell bruk av alternativ behandling hos pasienter med kreft. Formålet er å beskrive bruken, ikke å si om den alternative behandlingen har en effekt.

Bestemme selv

Regjeringens begrunnelse for satsningen på alternativ behandling tar først og fremst utgangspunkt i det som kalles befolkningens selvmedbestemmelsesrett. Samtidig skal satsningen øke pasientenes mulighet til å “ta reelle og trygge valg”.

I desember i fjor fremmet Regjeringen Odelstingsproposisjon nr 27, om ny lov om alternativ behandling av sykdom - som erstatning for Kvaksalverloven. Denne skal regulere alternativ behandlervirksomhet som foregår utenfor helsetjenesten. Den nye satsingen over statsbudsjettet skal være et ledd i oppfølgingen av den nye loven.

Bevilgningen, utover det som går til forskning, skal i hovedsak gå til etablering av en frivillig registerordning for alternative utøvere, etablering av en infobank om alternativ behandling, etablering av et samarbeidsforum mellom myndigheter og utøvere, i tillegg til et sekretariat for forumet. Sist men ikke minst skal forskjellige utdanninger innen alternativ behandling utredes med sikte på vurdering av autorisasjon. To millioner kroner skal dekke disse tiltakene til sammen.

Utdanning, register og sekretariat

fakta
		homøopati (av gr. homoios, lik, og pathos, lidelse), et omstridt terapeutisk system som hevder at sykdommer kan helbredes med ørsmå kvanta av de stoffene som fremkaller symptomer som tilsvarer sykdommens. Grunnlagt av tyskeren Samuel Friedrich Christian Hahnemann (1755?1843). osteopati er en medisinsk term for knokkellidelse i sin alminnelighet. Osteopati er også navnet på en lære som ble satt fram i USA i 1874, som går ut på at de fleste sykdommer skyldes feil i knokkelsystemet. Denne læren mangler vitenskapelig grunnlag. naprapati (av tjekkisk bedring, hjelp og -pati) er en behandlingsform innen manuell terapi. Det er en utvikling av kiropraktikk, og omfatter manipulasjonsbehandling i kombinasjon med massasje, stretching, ultralydbehandling, elektromedisinsk behandling, ergonomisk rådgivning m.m. ved forstyrrelser i bevegelsesapparatet. Utøverne kalles naprapater. Naprapati ble innført av den amerikanske legen Oakley Smith, som startet den første høyskolen for manuell medisin i Chicago i 1907. akupunktur (av lat. acus, nål, og punctura, stikk) er en behandlingsmetode med nåler som stikkes inn på bestemte steder i huden. I klassisk kinesisk medisin har metoden fremfor alt vært et behandlingsalternativ ved forskjellige sykelige tilstander. Punktene hvor nålene stikkes inn, befinner seg langs tenkte kanaler. To motsatt rettede krefter, yang og yin, kontrollerer livsenergien ch’i, som flyter gjennom kanalene, og når yang og yin er i ubalanse, kan man rette på dette ved nålestikkene. Kilde: Caplex og Store Norske Leksikon

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede utdanninger og behandlingsformer med sikte på vurdering av autorisasjon.

Dette gjelder utdanninger innen akupunktur og homøopati, og behandlingsformene naprapati, osteopati og manuell terapi. I tillegg skal direktoratet etablere samarbeidsforumet og sekretariatet. I løpet av høsten 2003 vil også planleggingen av en infobank i Tromsø starte i samarbeid med NAFKAM.

Departementet har laget utkastet til en forskrift om en frivillig registerordning for alternative utøvere, og et utkast til forskrift om markedsføring. Disse forskriftene er på høring denne høsten.

Det er Forbrukerombudet som skal føre tilsyn med den kommende loven og forskriften om markedsføring, og Brønnøysundregistrene er allerede i gang med utviklingen av den frivillige registreringsordningen. De alternative utøverne skal selv betale driften av dette registeret, gjennom innmeldingsgebyr og årlige avgifter.

- Aktiv tilnærming

- Samlet utgjorde lovforslaget og de øvrige forslag en helhetlig politikk på området alternativ behandling, og representerer en aktiv tilnærming til politikkområdet. Samtlige tiltak fikk bred oppslutning i Stortinget, heter det i budsjettforslaget fra Helsedepartementet.

- Forbrukerperspektivet er det bærende prinsipp for politikken overfor alternativ behandlingsvirksomhet som foregår uten helsetjenesten. Regelverket vil stille krav til utøverne og til deres organisasjoner.

Uklart

Hvilke krav som skal stilles er relativt uklart, siden dette markedet faller utenfor de strenge kravene som stilles om dokumentert effekt innenfor helsetjenesten i dette landet.

Helsedepartementet tar sikte på at Lov om alternativ behandling av sykdom mv. skal tre i kraft 1. januar 2004. Den frivillige registreringsordningen med opprettelse av utøverregister ved Brønnøysundregistrene planlegges etablert i løpet av første halvår i 2004.

Lenker:

Statsbudsjettet: Helsedepartementets budsjettforslag (del 2)
Helsedepartementet: Pressemelding om statsbudsjettet
NAFKAM: Helsedepartementets informasjonsbank om komplementær og alternativ medisin
Forskningsrådet: Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin
Nasjonal forskningsinformasjon: Alternativ medisin
Tidsskrift for Den norske lægeforening: Forverrer bruk av alternativ medisin leveutsiktene ved kreft?