Vin for hjernen?

Folk som drikker moderate mengde vin gjør det bedre på enkelte tankemessige tester, ifølge en studie av over 5000 eldre tromsøværinger. Men skyldes det vinen eller livsstilen?

"Litt vin i ny og ne trenger ikke være så dumt, ifølge den nye studien. Men skyldes det at vin-nipping også forbundet med en sunn livsstil?(Foto: istockphoto)"
"Litt vin i ny og ne trenger ikke være så dumt, ifølge den nye studien. Men skyldes det at vin-nipping også forbundet med en sunn livsstil?(Foto: istockphoto)"

Tromsø-studien

Langtids populasjonsstudie av mennesker i Tromsø kommune. Kartlegginger er blitt gjort hvert 6-7 år siden 1974.

Kognitiv funksjon kom til som testtema i 2001. 6982 som allerede hadde vært med i undersøkelsen ble invitert. De som hadde hatt slag, ble ekskludert fra studien.

Folk skulle svare på om de drakk mindre enn ett glass, ett til to glass, tre til fire glass, fire eller flere i løpet av en periode på 14 dager.

Den siste uka har norske medier referert en alkoholstudie fra Tromsø i ordelag som kan få enhver overbevist om at alkohol gjør deg kjapp i toppen.

Funnene viser at de som hadde et lett til moderat inntak av alkohol hadde en tendens til å gjøre det skarpere på kognitive tester enn de som var avholdne. Tendensen var sterkest for kvinner, og vinen kom bedre ut enn sprit og øl.

- Vi har prøvd å kontrollere for livsstiler og utdanningsnivå. Likevel kommer vi opp med tydelige forskjeller, sier Kjell Arne Arntzen.

Studien er en del av hans doktorgrad i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Men det er ikke alltid så lett å tolke forskningsfunn; skyldes de gode resultatene et generelt sunt levesett med moderat til lett vindrikking? En faktor som ikke har vært tilgjengelig for forskerne, er testpersonenes matvaner.

Det må man ta forbehold om, fastslår stipendiaten, som mener funnene hans er blitt litt misforstått i enkelte medier.

- Noen har tolket funnene til at man blir smartere av å drikke vin, det er selvfølgelig ikke riktig, sier Arntzen til forskning.no.

Helsebringende vin-ingredienser?

Det finnes utenlandske studier som tyder på at det faktisk glimrer noen fordeler nederst i et vinglass, spesielt dersom vinen er rød, og mengden ikke er for stor.

Selv om Arntzen sier det blir feil å tro at vin gjør deg smartere, trekker han samtidig fram antioksidanter og andre mikroelementer i vinen, som kanskje gir en beskyttelse mot kognitiv svekkelse ved aldring.

Les mer om hva forskning.no har skrevet om mulige helsefordeler ved vin her.

Det kognitive er det som har med fornuft, sansning og tenkning å gjøre - det skilles fra det som omhandler følelser og viljesliv.

Studien tar forbehold om at de avholdne kvinnenes dårlige testresultater kan skyldes andre faktorer enn mangelen på vin.

For eksempel kan noen av dem være tørrlagte alkoholikere - en fortid som kan ha påvirket den kognitive funksjonen.

Likevel har Arntzen tro på at en moderat mengde av stoffene i alkohol, spesielt vin, faktisk kan ha en viss reell hjerneeffekt, i det minste for aldersgruppa i denne undersøkelsen.

- Det interessante er om slike funn kan reproduseres med tanke på å ha en forebyggende effekt i forhold til demens. Noen studier tyder på dette, men resultatene er ikke entydige, sier han til forskning.no.

"Rødvinsdruer inneholder stoffer som kan ha visse helsebringende effekter. (Foto: www.colorbox.no)"
"Rødvinsdruer inneholder stoffer som kan ha visse helsebringende effekter. (Foto: www.colorbox.no)"

Psykomotorikk og hukommelse

Personene som ble testet hadde en gjennomsnittsalder på 65 år. Sju år tidligere hadde de svart på en rekke spørsmål gjennom Tromsø-studien, blant annet om utdanning, helse og sykdom.

De tre testene de gikk gjennom er standardiserte, og ble valgt fordi de blant annet kan spore kognitive svekkelser tidlig. Alle deltakerne var gjennom minst én av testene.

I den ene ble hukommelsen utfordret, og innebar at personene skulle gjengi tolv ord, som de hadde blitt vist på et ark. 

Den andre var en såkalt psykomotorisk test der personen fikk i oppgave å tromme en finger på et pc-tastatur så mange ganger som mulig i løpet av ti sekunder, en serie ganger. Den tredje var en tallkodingstest.

- Har kontrollert for noen viktige faktorer

Veileideren til Kjell Arne Arntzen, Ellisiv Mathiesen, er en av medforfatterne apå den nye artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Acta Neurologica Scandinavica.

Mathiesen er forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Hun mener det er en mulighet for at det å drikke slumper ved vin nå og da kan kjennetegne en gunstig livvstil, som igjen kan knyttes til å score høyt på kognitive tester.

Men i den grad det har vært mulig, ut ifra opplysningene fra Tromsø-studien, har forskerne kontrollert for andre mulige årsaker enn vinen, ifølge Mathiesen.

Forskerne har justert for faktorer som alder, blodtrykk, røyking, fysisk aktivitet, kolesterol, kroppsmasseindeks, hjertesykdom, diabetes, depresjon og utdanning. Likevel finner de at de som drikker litt vin, gjør det bedre på testene enn de avholdne. 

- Alder og utdanning vet vi er spesielt viktig for resultater på kognitive tester, sier Mathiesen.

Hun har ikke sett noen annen norske studie som så omfattende har undersøker sammenhengen mellom et lett til moderat alkoholkonsum og kognitiv funksjon, men det finnes liknende studier fra utlandet.

- Selv om funnene fra disse studiene ikke er helt entydige, er det flere som har vist beskyttende effekt av alkohol. Sånn sett er ikke funnene fra den norske studien er helt kontroversielle, sier Mathiesen til forskning.no.

Godt nok korrigert?

Den tredje av fire forfattere som står oppført på artikkelen, overlege Henrik Schirmer med Tromsø Universtitetssykehus er enda mer forbeholden enn Arntzen og Mathiesen, når han tolker funnene.

Studien har prøvd å kartlegge sosioøkonomiske forskjeller blant annet ved å kontrollere for utdanningsnivået til testpersonene.

- Men i en aldrende befolkning, som personene her er en del av, sier ikke utdanning så mye om sosiale forskjeller, innvender Schirmer.

Dessuten mener han at utvalget ideelt sett burde ha hatt flere deltakere som drakk mye, for å få representert et større spenn av alkoholnytere.

- Det er få som drikker veldig mye, derfor blir dette en studie av forskjellene på de som ikke drikker og de som drikker moderat. Vi burde optimalt hatt flere i begge ender av skalaen, sier han.

"- Det interessante er om slike funn kan reproduseres med tanke på å ha en forebyggende effekt i forhold til demens, sier Kjell Arne Arntzen og alkoholstudien. (Foto: www.colorbox.no)"
"- Det interessante er om slike funn kan reproduseres med tanke på å ha en forebyggende effekt i forhold til demens, sier Kjell Arne Arntzen og alkoholstudien. (Foto: www.colorbox.no)"

Skjult dårlig helsetilstand?

Schirmer mener det også er en svakhet ved datamaterialet at man ikke har fått kartlagt godt nok hvorfor folk var avholdne. Særlig kom avholdne kvinner dårlig ut i testene i forhold til de som drakk litt, ifølge studien.

Studien kontrollerer for en del sykdommer og helsetilstander hos de avholdne, som kan innvirke på resultatene, men kanskje ikke godt nok, mener han.

- Epilepsi kan være en ting. Vi har også prøvd å kontrollere for depresjon, men opplysningene her har vi bare tatt ut fra et spørreskjema om hvordan de har det der og da, sier Henrik Schirmer.

- Kanskje har man hatt en depresjon før, og reagert på en måte som gjør at de ønsker å være totalavholdne, sier han.

Heller mot livsstilsårsaker

Schirmer heller mot denne tolkningen: Gode resultater kan skyldes at testpersonene tilhører en gruppe som har et generelt sunt levesett med moderat til lett vindrikking.

- Denne studien viser som mange andre at et moderat alkoholkonsum er forbundet med helse, i dette tilfellet kognitiv funksjon.

- Hvis det hadde vært plass til en referanse til i teksten, skulle vi tatt med en artikkel som viser at slike helsefordeler ofte er knyttet til forhold ved levesettet, for eksempel matvaner. I mange studier forklarer livsstilen det meste av effekten.

- Men akkurat det har ikke vi hatt datagrunnlag for å finne ut av i denne studien, sier han.

Selv tror ikke Schirmer at det er stoffene i alkoholen som gir det største utslaget for helse eller hjernefunksjon.

- Det finnes mange som vier livet sitt til å finne de positive stoffene i rødvin, men andre faktorer hos de som har et lett til moderat vinkonsum har nok større betydning. Det tror i hvert fall jeg, sier han til forskning.no.

Har testet igjen

Hvor stor sannsynligheten er for at andre forhold enn vinkonsumet har påvirket deltakernes testresultat er vanskelig å si, mener Ellisiv Mathiesen. Hun vil heller si at de ikke kan utelukke det.

- Resultatene av studien viser at det er en mulighet for at det er en gunstig sammenheng mellom et lett til moderat alkoholkonsum og kognitiv funksjon. Men tolkningen av funnene er jo åpen, sier hun til forskning.no.

I neste omgang vil forskerne de kanskje kunne se hvilke av deltakerne som eventuelt har forverret eller forbedret den kognitive prestasjonen siden 2001. De har allerede testet deltakerne om igjen, og er i ferd med å gå gjennom resultatene.

Artikkelen er endret 24.august kl.12:44.

Kilder:

Arntzen K.A., Schirmer H., Wilsgaard T., Mathiesen E. Moderate wine consumption is associated with better cognitive test results: a 7 year follow up of 5033 subjects in the Tromsø study. Acta Neurol Scand. Juni 2010.

Moderate drinking, especially wine, associated with better cognitive function. e!ScienceNews, 17.august 2010

Powered by Labrador CMS