Mer impulsiv med khat

Hyppig og langvarig bruk av det østafrikanske rusmiddelet khat gir dårligere selvkontroll, viser en nederlandsk studie.

Khat brukes som stimulerende middel hovedsakelig i Øst-Afrika og i Midtøsten. Planten viser seg å ha virkestoffer mot leukemi. (Foto: DEA/Wikimedia Commons)
Khat brukes som stimulerende middel hovedsakelig i Øst-Afrika og i Midtøsten. Planten viser seg å ha virkestoffer mot leukemi. (Foto: DEA/Wikimedia Commons)

Fakta om khat:

Khattreet (Catha edulis forssk) har sitt opphav i Etiopia, men har også vært dyrket i Jemen, kanskje helt siden det 13. århundre.

I Øst-Afrika og Jemen har særlig menn i flere hundre år benyttet khat rituelt og i sosiale sammenhenger.

De viktigste psykoaktive stoffene i khat er katinon og katin. Innholdet av disse kan variere sterkt mellom forskjellige typer av khat.

Ved tørking og lagring vil de psykoaktive stoffene brytes ned. Derfor må ferske blad og planter brukes for å oppnå virkning.

Bruken foregår gjerne ved at større mengder blad og plantedeler tygges over lang tid.

Rusvirkning, avhengighetspotensial og skadevirkninger kan sammenlignes med bruk av lave amfetamindoser.

Tenkeforstyrrelser av typen som kan sees etter betydelig amfetaminmisbruk kan forekomme.

Bruken er aller mest utbredt i land som Jemen, Somalia, Kenya og Etiopia, hvor khat vokser.

Khatbrukere blir pratsomme og meddelsomme, men kan også få vrangforestillinger i form av stormannsgalskap med urealistiske tanker og visjoner om egne evner.

Kilder: snl.no og fhi.no

Ifølge forskerne er dette første gang noen har studert hvordan khatbruk påvirker tenking, sanser og fornuft.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Frontiers in Cognition.

- Betydelig tregere

Et utvalg på 40 deltagere (36 menn og 4 kvinner) var med på studien, og halvparten av dem var khatbrukere, og hadde vært det i minst ett år.

Eksperimentet besto av ulike varianter av piler som ble vist på en skjerm, og deltagerne skulle blant annet registrere hvilken vei pilen vendte, om den var rød eler grønn, og når den kom til syne og ble borte ved å trykke på en knapp så raskt som mulig.

Etter at dataene ble kontrollert for alder og andre faktorer, viser de at khatbrukerne var betydelig tregere på delen av testen som kalles stop-signal reaction time, eller SSRT.

Forskerne konkluderer med at langvarig khatbruk går utover evnen til å beherske seg, og skriver at dette igjen kan føre til kriminalitet og videre stoffavhengighet.

- Begrenset til ett miljø

I både Storbritannia og Nederland er det lov å bruke khat, mens det er forbudt i både Norge og Sverige.

Muhammad al Samarrai er overlege ved Folkehelseinstituttets Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning.

Han sier at fly fulle av khat kommer fra land som Jemen og Kenya til Storbritannia og Nederland, og at stoffet smugles derfra til Norge, Sverige og Danmark.

Stoffet må fraktes raskt fordi khatbladene mister effekten hvis de ikke er ferske. 

I alle disse europeiske landene er det østafrikanske menn, og særlig somaliere, som tygger mest khat.

Psykologiske bivirkninger

al Samarrai er ikke ukjent med at khatbruk kan ha psykologiske bivirkninger, og sier noen studier viser at de som tygger khat i Europa er mer utsatt for dette. Det kan også ha å gjøre med miljøfaktorer som arbeidsledighet.

- De som bruker stoffet sitter ofte og tygger khat utover ettermiddag og kveld, og får ikke sove om natten.

- Det gjør det veldig vanskelig å stå opp og dra på jobb eller studier. Det er også relativt dyrt, noe som også går utover familien.

Han sier en storbruker av khat fort kan bruke mellom 400 og 500 kroner dagen på stoffet.

- Tidkrevende

Astrid Skretting, forskningsleder i faggruppe for rusmiddelforskning ved Statens institutt for rusmiddelforskning, legger vekt på at khatbruk tar mye tid.

Det kan nemlig ta rundt fire timer fra man begynner å tygge til rusen kommer.

- Det er et lavpotent rusmiddel, og det går mye tid med på å innta det.

Hun sier khat er en veldig integrert del av mange av de mannlige somaliske miljøene i Norge, og at mye av samværet dreier seg om stoffet, men at det foreløpig er gjort lite studier av de sosiale følgene av khatbruk her i landet.

Referanser: 

Pressemelding fra Leiden University

Lorenza S. Colzato et. al., Long-term effects of chronic khat use: impaired inhibitory control, Frontiers in Cognition, januar 2010

Faktaark om khat fra Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS