Klarer du ikke å stå imot dette synet? Da mangler du kanskje et enzym som styrer impulskontrollen.  (Foto: Bård Løken, NTB scanpix)
Klarer du ikke å stå imot dette synet? Da mangler du kanskje et enzym som styrer impulskontrollen. (Foto: Bård Løken, NTB scanpix)

Er det en hjernefeil som gjør at noen drikker for mye?

Forskere mener de har funnet en årsak til at noen ikke klarer å stå imot suget etter alkohol. – Dette funnet kan ha lagt en solid brikke til et enormt puslespill, mener norsk forsker.

Du har vært på et møte midt på dagen og skal tilbake på jobben igjen. På veien går du fordi flere uterestauranter der mange sitter og drikker øl og vin. Været er fint, og du tenker kanskje: Nå hadde det jammen vært godt med et glass.

De fleste av oss klarer å gå forbi og tenker: Det hadde jo vært godt, men jeg skal jo tilbake på jobb, så jeg kan jo ikke drikke nå.

En alkoholiker klarer det ikke. Han eller hun tenker: Det er jo varmt, og jeg er jo tørst. Jeg tar meg et glass.

Hvorfor klarer noen ikke å styre seg?

Har latt rotter gå på fylla

Forskere har lenge mistenkt at alkoholikere har en skade i hjernes frontallapp, som styrer impulskontroll.

Hvilke biologiske mekanismer det skyldes, har derimot vært uklart.

Nå har en forskergruppe ved Linköpings universitet i Sverige i samarbeid med amerikanske forskere funnet ut at det dreier seg mangel på et enzym i hjernens frontallapp. Forskningen er gjort på rotter.

Dette enzymet, som kalles PRDM2, styrer aktiviteten i gener som er nødvendige for å sende effektive signaler fra celler som skal stoppe impulsiviteten.

Når forskere lar rotter drikke alkohol regelmessig, viser det seg at dette enzymet blir slått ut og impulskontrollen deres forsvinner helt. Når de slår ut enzymet hos forsøksdyrene som ikke har gått på fylla til stadighet, viser det seg at også disse mangler impulskontroll.

Forklarer tilbakefall etter mange år

Enzymet blir gradvis nedregulert når hjernen har gått fra beruset til edru tilstand tilstrekkelig mange ganger, viser det seg. Når enzymet først er brutt helt ned, tror forskerne at det varer livet ut.

Dette kan forklare hvorfor alkoholikere kan få tilbakefall etter mange års avholdenhet. Impulskontrollen i forhold til alkoholsug er borte for alltid.

En pille mot alkoholsug?

En av forskerne bak studien, psykiater og avhengighetsforsker Markus Heilig, tror at dette kan være et lite steg på veien mot å utvikle nye legemidler mot alkoholisme. Men det er langt fram, innrømmer han. Og selv om forskningen ikke skulle lykkes med det, er dette likevel viktig kunnskap, sier han til tidsskriftet Accent.

Han mener at dette viser at det er god grunn til å moralisere når noen har et høyt alkoholkonsum. Drikker du tilstrekkelig mye og lenge, oppstår det skader. 

– En overraskende studie 

Espen Walderhaug er forskningskoordinator for Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Han har selv forsket på lignende ting, men kjenner ikke forskningsmiljøene som står bak den nye studien.

Espen Walderhaug er tvilende til om denne forskningen er begynnelsen på en kur for alkoholisme. (Foto: Forskningsrådet)
Espen Walderhaug er tvilende til om denne forskningen er begynnelsen på en kur for alkoholisme. (Foto: Forskningsrådet)

– For meg var dette både overraskende og revolusjonerende forskning. Forskerne legger opp til å finne en årsaksmekanisme bak avhengighet. Dette er på mange måter en hellig gral for oss som forsker på avhengighet og rus.

Han mener at designet på studien er sterkt.

– Det er en sterk bevisførsel her, for å bruke juridisk språk. Det gjøres to eksperimenter samtidig, ett på rotter som blir gitt mye alkohol og som får alkoholavhengig adferd og mindre av dette enzymet. Et annet der de tar vekk mye av enzymet og rottene får alkoholavhengig adferd.

Fra rotter til mennesker?

Walderhaug spør seg om denne forskningen er overførbar til mennesker. 

Fordelen med rotter er at man kan skjære i dem. Det er per i dag ikke mulig å gjøre liknende studie på levende mennesker. Men kanskje på døde, mener han.

– Vi samler på mange menneskehjerner. Det burde ikke være umulig å lete etter dette enzymet hos døde mennesker, om vi vet noe om alkoholproblemer hos forskningspersonene.

Walderhaug mener også at vi må ha kjønnsforskjeller i bakhodet. Hans egen forskning på impulsivitet og serotoninnivå viser at det arter seg helt forskjellig avhengig av kjønn.

Walderhaug er tvilende til om disse resultatene er begynnelsen på en kur for alkoholisme. 

De kan uansett være et gull verdt å forstå litt mer av virkemekanismene bak avhengighet, mener han.

– Dette kan være en solid brikke i et enormt puslespill. Alkohollidelser er et stort og økende samfunnsproblem som vi ikke har noen gode medisinske svar på i dag. 

 

Kilde:

E Barbier m.fl: Dependence-induced increase of alcohol self-administration and compulsive drinking mediated by the histone methyltransferase PRDM2, Molecular Psychiatry advance, 30 August 2016;   DOI: 10.1038/mp.2016.131

Powered by Labrador CMS