De siste tiårene har det utviklet seg en drikkekultur der alkoholen framstilles som en naturlig del av svært mange anledninger. Men flere studier advarer om at regelmessig alkoholbruk ikke er bra, verken for den fysiske eller den psykiske helsen. Og spesielt ikke for kvinner. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
De siste tiårene har det utviklet seg en drikkekultur der alkoholen framstilles som en naturlig del av svært mange anledninger. Men flere studier advarer om at regelmessig alkoholbruk ikke er bra, verken for den fysiske eller den psykiske helsen. Og spesielt ikke for kvinner. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Du kan få det bedre med mindre alkohol

Særlig kvinners mentale helse påvirkes, ser forskere.

Publisert

Mange 50-70-åringer i Norge drikker nå en halvflaske vin flere ganger i uka.

Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant kvinner, skrev forskning.no i 2014.

Økt alkoholkonsum er dårlig nytt for kvinners mentale helse, skal vi tro en ny studie.

Fikk bedre mental helse

Det var altså spesielt blant én gruppe av deltakere i denne studien forskerne så en endring – da de i løpet av fire år gikk fra moderat drikking til å kutte ut alkohol.

Kvinnene fikk det bedre mentalt. Forskerne fant ikke like store endring i den psykisk helsen hos mennene som sluttet å drikke alkohol.

Den norske rusforskeren Jørgen Gustav Bramness tror også at det er spesielt positivt for kvinner å dempe alkoholbruken.

Han har selv gjort undersøkelser der han ser at det er en sammenheng mellom kjønn og alkohol når det gjelder mentale helseproblemer.

– Kvinner rapporterer en større forverring av mental helse for hver enhet alkohol de drikker, sier han.

Studerte kinesere og amerikanere

Nærmere 10 400 personer fra Hongkong er studert i perioden 2009 til 2013. Deltakerne var helt avholdende eller drakk moderate mengder alkohol. Moderat drikking regnes som 14 enheter eller færre i uka for menn og 7 enheter eller færre for kvinner.

Gjennomsnittsalderen til deltakerne var 49 år. 64 prosent av mennene drakk ikke alkohol. Det samme gjaldt 88 prosent av kvinnene.

Da studien startet hadde både menn og kvinner som ikke drakk alkohol, en bedre mental helse enn dem som drakk moderate mengder .

Forskerne har sammenliknet disse dataene med data fra en større undersøkelse blant nærmere 31 000 personer i USA. Dette var også en studie som gikk over flere år.

Resultatene viser sammen at kvinner som drakk moderat og ble avholdende i løpet av de årene studiene pågikk, altså fikk bedre psykisk helse. Dette gjaldt både for kineserne og amerikanerne. Forskerne har da kontrollert for andre faktorer som røyking, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet og selvrapportert helse.

Kjønnsforskjeller

Jørgen Gustav Bramness er spesialist i psykiatri. Forskningsgruppen hans ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) er en av de få i Norge som systematisk forsker på sammenhengen mellom alkohol og mental helse.

– Mange undersøkelser viser at kvinner som kommer til behandling for alkoholmisbruk, har en mye verre mental helse enn menn, forteller han.

Det skyldes to ting, mener Bramness:

– For det første påvirkes den kvinnelige fysiologien på en mer dramatisk måte av alkohol enn den mannlige. Menn tåler rett og slett alkohol bedre enn kvinner. For det andre er det en sosial og kulturell komponent i dette. Det å drikke mye alkohol er noe først og fremst menn gjør. Det betyr at kvinner som drikker mye er mer spesielle.

– Disse kvinnene har mer depresjoner, oftere søvnproblemer og får generelt et verre liv hvis de først får alkoholproblemer. Derfor er det naturlig at de har mer å oppnå om de ikke drikker, noe denne undersøkelsen viser.

– Interessant studie

Bramness synes studien fra Hongkong og USA er interessant.

– Det meste av alkoholforskning har sett på effekten av intervensjoner blant folk som må gjøre en endring i livet, på grunn av negative livshendelser. For eksempel at de har fått en sykdom. Da er erindringen ofte forbundet med noe negativt.

Jørgen Gustav Bramness mener at det er ingenting som tyder på at det er gunstig for den mentale helsa vår å drikke alkohol. Tvert imot. (Foto: ROP)
Jørgen Gustav Bramness mener at det er ingenting som tyder på at det er gunstig for den mentale helsa vår å drikke alkohol. Tvert imot. (Foto: ROP)

Deltakerne i denne studien har gjort en endring i livet sitt, uten at vi vet hvorfor. Av de 10 400 deltakerne var det 670 menn og 444 kvinner som hadde sluttet å drikke alkohol i løpet av en fireårsperiode.

– Vi vet heller ikke hvor mye de drakk før de sluttet, om de sluttet å drikke ett glass vin i uken eller en flaske om dagen. Det er jo en stor forskjell.

Uklart hva det skyldes

Alkoholforbruket var selvrapportert. Det kan derfor ha vært en viss underrapportering og feil klassifisering blant deltakerne, advarer forskerne fra Hongkong om.

I tolkningen skriver de at årsaken til at kvinner opplever at de får det bedre psykisk når de kutter helt ut alkohol, fortsatt er uklar.

Det må flere studier til for å fastslå helseeffekten av bruk av alkohol og psykisk helse, oppfordrer de. Men denne studien, sammen med flere andre, viser at man skal være forsiktig med å anbefale moderat drikking som del av et sunt kosthold. Det sier forfatteren av studien, Michael Ni ved Universitetet i Hongkong, i en pressemelding.

– Ingenting tyder på at det er gunstig å drikke

Forskning.no har tidligere skrevet artikler om at litt alkohol er sunt, særlig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. De siste årene har det derimot kommet flere studier som tyder på at det ikke er så gunstig for den fysiske helsa vår at vi drikker alkohol.

Selv et enkelt glass vin eller øl nå og da øker risikoen for helseproblemer og tidlig død, ifølge en stor studie i 195 land som vi skrev om i 2018.

Det som finnes av forskning på alkohol og mental helse konkluderer på samme måte som mye av forskningen på fysisk helse, mener Bramness.

– Det er ingenting som tyder på at det er gunstig på noen måte å drikke alkohol. Heller tvert imot. Hvis noen rapporterer at litt alkohol fører til bedre mental helse, så har det nok sammenheng med at bedre mental helse fører til litt alkoholbruk.

Et kjennetegn ved de som har god mental helse er at de klarer å holde seg nettopp til litt alkohol, sier rusforskeren.

– Derfor kan det være sånn at all alkoholbruk er skadelig. Men at de som klarer å holde alkoholbruken på moderat nivå har så god helse at de ikke opplever de negative følgene av alkoholen.

Penger og utdanning – og kjønn

I 2018 skrev forskning.no om en ny, norsk studie som viste at farene eller fordelene ved et jevnt alkoholforbruk henger sammen med sosial bakgrunn.

Folk i midtre og øvre sosiale sjikt som drikker hver dag, har faktisk lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer enn de som drikker sjelden. Dette gjelder særlig dem med mest penger og utdanning.

– Det kan virke som det ikke er alkoholen i seg selv, men livsstilen som avgjør, sa postdoktor Eirik Degerud ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Eldre drikker oftere

Tall fra Norge viser at det ikke er de store endringene i norske drikkevaner fra år til år.

Det gjennomsnittlige forbruket blant menn er fremdeles jevnt over mer enn dobbelt så høyt som blant kvinner.

Totalforbruket i Norge er ganske lavt sammenlignet med resten av Europa, men noen drikker veldig mye mer enn andre. Dette framkommer i en rapport fra Folkehelseinstituttet som forskning.no skrev om i 2018.

Den samme rapporten viste at eldre i større grad drikker i ukedagene.

Ungdom drikker mindre

Ungdom over store deler av verden drikker derimot mindre alkohol.

Og Norge er et av de landene i Europa som skiller seg mest ut når det gjelder nedgang i alkoholbruk blant unge.

  • I 2003 svarte 84 prosent av norske 15–16-åringer at de hadde smakt alkohol.
  • I 2015 var det bare 57 prosent som svarte det samme.

Forskerne skjønner ikke hvorfor. – Dette er en gåte, sa rusforsker Hilde Pape til forskning.no i 2017.

Referanse:

Xiaoxin I. Yao m. fl: Change in moderate alcohol consumption and quality of life: evidence from 2 population-based cohorts, Canadian Medical Association Journal, juli 2019.