Folk tror kanskje at de er kreative og impulsive når de er fulle, men de forteller drikkehistorier på omtrent samme måte, ifølge en norsk studie. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)
Slik snakker vi om fylla
Sex, spy og stjeling går igjen når unge nordmenn forteller om en fuktig kveld på byen.
Er du voksen har du sikkert hørt en historie som begynner på denne måten.
Slik starter også historien til «Margareta». Hun forteller norske forskere om en natt det gikk vilt for seg på ferie.
«De trodde jeg var døddrukken, så hun tok med seg en svenske inn på rommet og begynte å ha sex med ham. Jeg åpnet øynene og så at de hadde sex og sånn, i det samme rommet. Da kasta jeg opp på madrassen. Så tok jeg madrassen og kastet den ut av vinduet ned i svømmebassenget», sier hun og ler.
«Helt sånn der ville tilstander, da. Rølp liksom, til de grader!»
Fortellingen til Margareta inneholder flere typiske ingredienser: tilfeldig sex, kroppsvæsker, skader og det å bevege seg på kanten av loven. Å tulle med andre er også vanlig fylleoppførsel.
Ser vi nærmere på drikkehistoriene, ligner de overraskende mye på hverandre.
Strukturert kaos
Nettopp dette har forskere ved Universitetet i Oslo gjort. De ba 104 unge i 20-årene om å fortelle hva som skjer når de drikker mye alkohol.
– Det er fascinerende hvordan folk gjør ting som ligner. De finner seg et bra one night stand, de stjeler et trafikkskilt eller de tar av seg alle klærne og bader i en fontene, sier kriminologiprofessor Sveinung Sandberg.
Drikkehistorien har gjerne et overraskelsesmoment og noe rart som skjer. Likevel inneholder den et fast repertoar av hendelser.
– Det er veldig gjenkjennelig og strukturert oppførsel i fylla, selv om man kanskje tenker på det som en kaostilstand der folk følger impulser og gjør tilfeldige ting. Det er jo en million andre sprø ting de kunne ha gjort.
Typisk fyll
Dette snakker 104 unge voksne mest om når de skal fortelle en drikkehistorie:
Sex
Skade på kroppen
Kroppsvæsker
Lovbrudd
Skøyerstreker
Dumdristig oppførsel
Fortellingen om det som skjedde tilpasses kanskje slik at det blir en god historie.
– Drikkehistorien må være morsom, ellers er det ikke en drikkehistorie, sier Sandberg.
Forskeren mener fulle folk blir inspirert av historier de har hørt. For igjen å skape nye historier når de gjentar de typiske hendelsene på fylla.
– Hvis lovbrudd ikke var noe man kunne le av etterpå, hadde det sannsynligvis blitt færre lovbrudd.
– Hvordan vet du at historiene påvirker?
Annonse
– Fordi folk gjør for like ting når de er fulle til at det kan være tilfeldig. Men ikke det samme overalt i verden. Det må være kulturell aksept for det, og historiene sier noe om hva man kan tillate seg når man er beruset. Man kan skylde på alkoholen.
«Alt» er lov
Fylla gir et frirom, mener Sandberg. Det man gjør da, viser ikke hvem man egentlig er.
– Hvis jeg stjal sjokolade på butikken i lunsjen, kunne jeg ikke fortalt det som en morsom historie på pauserommet her på universitetet. Men hvis jeg gjorde det samme etter et julebord, tror jeg at jeg kunne sluppet unna med det, sier Sandberg.
Noen drister seg til mindre alvorlige lovbrudd. Andre tøyer strikken ved å skade seg selv eller andre.
Som da «Johnny» ble dyttet over ende av en venn og måtte på sykehuset for å sy. Men han dro på byen igjen etterpå. Punchlinen i historien kommer når vennen sørger for at en annen klapser ham på rumpa, rett på stingene.
– Det er veldig gjenkjennelig og strukturert oppførsel i fylla, selv om man kanskje tenker på det som en kaostilstand der folk følger impulser og gjør tilfeldige ting, sier sosiolog Sveinung Sandberg. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
God stemning
Intervjuene ble gjort i 2013–14. Deltakerne er fra hele landet og ulike samfunnslag, men representerer ikke nødvendigvis festløver flest.
De sju forskningsassistentene var på alder med dem de intervjuet. De lette til dels blant folk de kjente da de skulle finne deltakere som drikker for å bli fulle.
Forskere skal helst ikke ha et nært forhold til dem de forsker på. Da kan det bli vanskelig å holde passe avstand når de skal forstå deres verden.
Men at noen av assistentene og deltakerne var bekjente, var en fordel i denne studien, tror Sandberg.
– Det ble nok en løsere tone så folk kunne slappe mer av. Jeg tror det var viktig for å få flere gode drikkehistorier.
Annonse
Grenseoverskridelser
Drikkehistoriene handler ikke bare om tull og tøys. I beruselsen kan unge voksne for eksempel slippe seg løs og utforske seksualitet som de ellers ikke ville turt å gi seg i kast med.
Dypest sett handler grenseoverskridelsene om å finne ut hva det vil si å være menneske, mener sosiologen.
– Det er noen tabuer som vi har lyst til å utforske. Ting vi egentlig ikke skal gjøre, men som vi kanskje er litt fascinert av og synes er spennende – som vi både blir frastøtt av og tiltrukket av, sier Sandberg.
Mørk humor
Men humoren kan også ha en mørk undertone. Forskerne fikk høre om mange dårlige opplevelser i fylla.
– Ved å gjøre det om til en morsom historie gjør de det mulig å snakke om det, sier Sandberg.
Forskerne setter latteren i halsen når folk forteller om å bli innlagt på sykehus eller å våkne opp uten å vite om de har hatt sex. Ved overgrep eller alvorlige skader er det ikke morsomt lenger.
Prosjektet som studien er del av handlet om alkoholbruk generelt, og forskerne har kommet med flere artikler om det som kan gå galt når unge voksne drikker mye.
– Jeg tror sjangeren drikkehistorier kan unnskylde ganske mye som egentlig kan være kjipe ting. Alt fra voldsepisoder til seksuell eksperimentering som man fort kan angre på etterpå.
Referanse:
Sveinung Sandberg, Sébastien Tutenges og Willy Pedersen: Drinking stories as a narrative genre: The five classic themes. Acta Sociologica. 18. mars 2019. Doi: 10.1177/0001699319833142. Sammendrag.
