Kanskje det likevel ikke er så sunt med en eller to øl om dagen. Resultatene fra en ny studie tyder på det. (Foto: F8 studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Enda en studie skaper tvil om alkohol har en gunstig effekt på hjertet
Ny forskning bruker genetikk til å vurdere om litt alkohol er sunt eller usunt.
Asbjørn MølgaardSørensenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Du har kanskje lest om forskning som går god for at du skal ta en øl eller to til maten. I videnskab.dk-artikkelen Hold dig sund: Drik tre glas øl om dagen står det for eksempel at det skulle være godt for hjertet.
Men det kan også være du har lest det motsatte. For forskningen er faktisk ikke helt entydig. Selv om mange studier tyder på at 1–2 enheter om dagen senker risikoen for blodpropp og slag, kan ikke forskerne være sikre på at det faktisk er alkoholen som har denne virkningen.
Nå har det kommet en stor studie om temaet i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. Forskerne finner ikke noen gunstig effekt.
– Det er en flott studie med en interessant metode, men jeg er ikke helt overbevist om at de kan avvise en gunstig effekt, sier Janne Tolstrup, som er professor ved Syddansk Universitet.
Den «interessante» metoden vender vi tilbake til litt senere i artikkelen. Først skal vi se på hvorfor det er så vanskelig å avgjøre om litt alkohol er gunstig eller skadelig.
Tidligere studier antyder gunstig effekt
Det er ikke trukket ut av luften at litt alkohol kanskje har en gunstig effekt.
I tidligere befolkningsundersøkelser, som blant annet videnskab.dk har skrevet om, finner forskerne en såkalt U-formet kurve. Det vil si at de personene som ikke drikker alkohol, og de personene som drikker mye alkohol, har en økt risiko for blodpropp.
De som har et moderat alkoholforbruk, har en lavere risiko.
– Problemet er at man ikke har påvist at det skyldes alkoholen. Det kan like godt være at de personene som ikke drikker, er mer syke av andre årsaker. Det kan også være at noen av dem er tidligere alkoholikere, som fortsatt har økt risiko, sier Tolstrup.
Den nye studien er basert på en genetisk sortering av forsøksdeltakerne.
I Øst-Asia er det mer utbredt å ha en genvariant som gjør det ubehagelig å drikke. Fenomenet kalles «Asian Flush» på grunn av rødming i ansiktet. (Foto: sunabesyou / Shutterstock / NTB scanpix)
Genetiske variasjoner gjør resultatet sikrere
I den nye studien har forskerne sett på over 500 000 mennesker i Øst-Asia over en periode på ti år.
De kunne registrere at personer som drikker 1–2 enheter om dagen, har minst risiko for blodpropp og slag.
Men forskerne fant også at om lag 160 000 personer har én av to genvariasjoner som gjør dem mindre tilbøyelige til å drikke.
– Noen er utstyrt med en slags brems fra naturens side. Den gjør det ubehagelig å drikke alkohol, sier Tolstrup.
Ved å finne fram til denne gruppen kunne forskerne sikre seg at deltakerne med lavest alkoholforbruk ikke var syke på andre vis.
Metoden kalles mendelsk randomisering og den etterligner randomiserte studier, også kalt loddtrekningsforsøk, som er kjent som gullstandarden for forskning, siden den eneste forskjellen mellom de to gruppene er at den ene er født med gener som får dem til å drikke mindre.
Annonse
Unngår sammenblanding av risikofaktorer
Slik fant forskerne deltakerne
Forskerne har hentet data om over 512 715 voksne mennesker i alderen 35–74 år, som de har fulgt i 10 år.
161 498 av deltakerne hadde en av to genvarianter som senker alkoholinntaket.
I Øst-Asia er det nemlig en større gruppe av mennesker som har en av genvariantene ALDH2-rs671 og ADH1Brs1229984:
ALDH2-rs671 gjør at kroppen bryter ned stoffet acetaldehyd, som alkohol gjøres om til i kroppen, mye saktere. Ifølge studien senker denne genvariasjonen alkoholinntaket ganske mye.
ADH1Brs1229984 gjør at kroppen bryter ned acetaldehyd raskere, og ifølge studien senker denne genvariasjonen alkoholinntaket, men ikke like mye.
Ved hjelp av de to gruppene kunne forskerne minimere sannsynligheten for at det lave alkoholforbruket skyldtes sykdom eller andre ting.
Ved å dele inn forsøkspersonene i grupper med og uten de genetiske variasjonene, kan forskerne være sikrere på at lavere alkoholinntak skyldes genvariantene, ikke sykdom.
– Genetikk er en smart måte å undersøke helseeffektene av alkohol på og finne ut om et moderat alkoholinntak virkelig beskytter eller er skadelig. Våre genetiske analyser har hjulpet oss med å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning, sier Iona Millwood, som er hovedforskeren bak den nye studien og førsteamanuensis på Population Health Research Unit ved Universitetet i Oxford, i en pressemelding.
Janne Tolstrup er til dels enig.
– Den genetiske variasjonen fjerner sammenblandingen av risikofaktorer. Men de kaller metoden for kausal, og det er jeg ikke helt enig i. De finner et sammenfall, men på et noe sikrere grunnlag, sier Tolstrup.
– Men det er en god studie, og det er interessant å undersøke denne genvariasjonen i Øst-Asia, der den er mye mer utbredt.
Studie: Fire enheter om dagen øker risiko med 35 prosent
Forskerne registrerte at de som drakk 1–2 enheter i uken, hadde lavest risiko for blodpropp og hjerneslag blant de 500 000 deltakerne.
Men i gruppene med de to genetiske variasjonene, der forskerne kunne være mer sikre på resultatene, fant forskerne i stedet at de som drakk minst, hadde den laveste risikoen.
Studien konkluderer med å fire enheter alkohol om dagen øker risikoen for hjerneslag med 35 prosent, og fire enheter til øker risikoen med ytterligere 35 prosent.
Hvordan finner vi ut om alkohol er bra for hjertet?
Janne Tolstrup er imidlertid ikke helt overbevist enda. Selv om den nye studien viser lavest risiko for de som ikke drakk, finnes det som sagt også studier som viser andre resultater.
Annonse
Det vi trenger, sier Tolstrup, er et randomisert forsøk, der den eneste viktige forskjellen mellom to grupper er at den ene drikker 1-2 enheter om dagen over flere år, mens den andre ikke drikker alkohol i det hele tatt.
– Faktisk var det noen forskere som var i gang med et forsøk av den typen, men det ble stengt ned fordi det viste seg at forsøkslederen hadde for tette bånd til alkoholindustrien. Men det er slike studier som må til for å si noe om årsakssammenhenger, sier hun.
