Mange 50-70-åringer drikker nå en halvflaske vin mange ganger i uken. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant kvinner.

Dette finner man i en norsk studie om Livsløp aldring og generasjon (NorLAG), hvor forskerne har fulgt vel 3500 personer over 40 år over en femårsperiode.

– Selv om de færreste vil utvikle alkoholproblemer, vil vi med så høye andeler av storkonsumenter trolig også få en bekymringsfull økning i alkoholrelaterte skader. Det kan bli en utfordring for fremtidens helse- og omsorgstjenester, mener Britt Slagsvold.

Hun er en av forfatterne bak en ny rapport fra NOVA der resultater fra studien presenteres. 

• Les også: Mer alkohol med økt kjøpekraft

Undersøkelsen viser blant annet at det er blant de mellom 50 og 70 år som drikker mest.

– Gjennomgående er det middelaldrende kvinner som øker forbruket sitt mest over femårsperioden, selv om det fortsatt er menn som drikker mest. 

Kvinner i 50-årene drikker mest

I aldersgruppen 50–59 drikker 12,1 prosent av kvinnene en halv flaske vin eller tilsvarende minst 2–3 ganger i uken – en andel som er fire ganger så stor som blant 30–39-årige kvinner.

Blant menn i alderen 60–69 drikker 16,7 prosent så mye, mens det samme gjelder kun halvparten, 8,5 prosent, av menn mellom 30 og 39 år.

Men alkoholkonsumet som rapporteres er nok betydelig lavere enn det faktisk er.

• Les også: Alkohol gir størst problemer

Andre studier viser at når folk blir spurt om hvor mye de drikker, sier de at de drikker langt mindre enn de faktisk gjør. Trolig er underrapporteringen størst blant dem som drikker relativt mye, mener Slagsvold.

– Folk husker ikke, eller de vil kanskje ikke huske og fortelle andre, hvor mye de drikker.

Lite forskning på eldre og alkohol

Mens vi vet mye om ungdoms alkoholforbruk, er det forholdsvis lite forsket på alkoholforbruk blant eldre.

Men de siste årene har det kommet flere forskningsrapporter, både fra norske og nordiske forskningsmiljøer, som viser den samme tendensen som denne studien.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er blant dem. Den viser at økningen i alkoholkonsum har vært sterkest blant de eldre, både når det gjelder totalt konsum og hvor ofte man drikker. Også her skiller kvinner seg ut.

• Les også: Alkohol ødelegger drømmesøvnen

Mens det nærmest var regelen at eldre damer var totalavholdende, er det i dag langt mellom bestemødrene som sier nei takk til et glass rødvin.

Men rødvin er jo sunt?

Både aviser og ukeblader forteller oss jevnlig at ”nyere forskning viser at” det er sunt å ta seg et glass vin eller to i ny og ne. Alkohol skal hjelpe både mot hjertelidelser, diabetes og enkelte typer slag.

Terje Knutheim, psykologspesialist ved Kompetansesenteret for rus ved Borgestadklinikken, er en av dem som kan mest om eldre og alkohol her i landet. Han slår beina unna mye av denne forskningen.

• Les også: Eldre drikker oftere alkohol

– Ser man kritisk på disse undersøkelsene, er de positive helseeffektene av alkohol svært dårlig dokumentert. I den grad de er det, dreier det ser først og fremst om at alkohol kan ha en svak effekt på hjertelidelser for middelaldrende. Dette gjelder ikke for eldre.

Eldre vil nok ha større effekt av blåbærsaft enn rødvin, mener Knutheim.

Mindre blandevann i kroppen

Generelt tåler eldre, av begge kjønn, mindre alkohol. Hovedårsaken er at forholdet mellom kroppsvæske og fett endres. Dette gjør at alkoholen virker kraftigere.

– Det er store individuelle forskjeller, men du kan si at vi alle får endret væskebalanse og mindre blandevann i kroppen når vi blir eldre. Derfor får vi høyere promille raskere.

I det hele tatt skjer det mye med kroppen vår når vi kommer over 65-årsalderen, som gjør at vi tåler alkohol dårligere. Mange eldre bruker også medisiner som ikke så greit lar seg kombinere med alkohol. Derfor bør det lages egne anbefalinger for eldre, mener Knutheim.

Hvor mye er for mye?

Leger spør sjelden eldre om deres alkoholvaner. Det bør de gjøre, mener Knutheim.

– Jeg tror det er viktig at legen ikke er så opptatt av avhengighet, men av helse. Ved å gi saklig informasjon om alkoholens virkninger på den lidelsen pasienten har, og hvordan alkohol virker i forhold til ulike medikamenter, vil en tidlig kunne stoppe utvikling av helseplager. Mange av alkoholens skadevirkninger, for eksempel problemer med hukommelse, blir skjult av andre helseproblemer. Pasienter tror at det er en del av det generelle sykdomsbildet.

I Norge går ikke helsemyndighetene ut med anbefalt maksimumsgrense for alkoholinntak. Verdens helseorganisasjon anbefalte maksimumsgrense for alkoholinntak per uke er 14 enheter for kvinner og 21 enheter for menn.

Knutheim mener anbefalingene for eldre de burde ligge på mellom 5-7 enheter, fordi de tåler mindre. Kvinner tåler mindre enn menn. Det er også viktig med noen hvite dager innimellom, mener han.

Ikke fordi barna flytter ut

Når alkoholkonsumet øker blant de over 50 år, er det nærliggende å tro at dette skyldes at de får en endret livssituasjon i denne perioden. Barn flytter hjemmefra. Pensjonering gir mer fritid.

Men når NOVA-forskerne følger de samme menneskene over fem år, får de ikke støtte for en slik antagelse. Drikkingen øker nemlig ikke mer for dem som opplever disse overgangene i livet.

Høyt alkoholforbruk ser ut til å være knyttet til flere faktorer som preger det moderne livet:

Befolkningen har høyere utdanning, de har bedre økonomi, flere bor alene, flere bor i byer og tettsteder, individualistiske verdier er mer utbredt, kvinner og menn er mer likestilt.

Vil de fortsette å drikke?

Samlet sett peker resultatene fra NOVA i retning av at morgendagens eldre vil ha et høyere alkoholkonsum enn dagens og gårsdagens eldre. Særlig gjelder dette kvinner. Eldrebefolkningen blir større, verdiene endres og befolkningen bor i større grad i tettsteder og byer.

Om utviklingen i retning av høyere alkoholkonsum blant eldre fortsetter å øke, vil påvirkes av mange forhold, blant annet helseopplysninger.

Derfor er det viktig å følge de samme menneskene over lengre tid, og studere endringer i atferd, preferanser og livshendelser som kan ha sammenheng med alkoholkonsum.

- NorLAG studien er i så måte unik fordi både følger de samme personer og har gode data om svært mange sider ved folks liv, sier Slagsvold.