Hva skal man gjøre om man tett oppunder nyttårsaften sitter i sitt laboratorium og lurer på om det er bare tilfeldigheter at champagnen tilsynelatende går rett i fletta og setter folk i et lettlivet og knisete humør?

Man inviterer til cocktailfest. I laboratoriet.

Forsker Fran Ridout og hennes psykofarmakologiske avdeling ved universitetet i Surrey gjorde nettopp det; inviterte til fest med gratis drinker for alle som meldte seg frivillig. Idéen var å sjekke hvorfor folk tilsynelatende blir mer beruset av champagne enn andre drikker som har samme alkoholinnhold.

Svaret ligger i boblene.

Sprudlende vs. flat

12 frivillige personer fikk champagne denne dagen i laboratoriet. Den ene halvparten fikk drikken servert sprudlende og frisk fra flasken, mens den andre fikk den type champagne som - dessverre - kanskje er mest kjent for norske ganer: ristet til det ugjenkjennelige. Og uten bobler. Uka etter gjentok de “festen”, men da med motsatt type champagne.

Hver person drakk to glass champagne i hver økt, og Ridouts forskere sørget for at alle drakk samme mengde alkohol per kilo kroppsvekt.

Stor forskjell

Og Ridout fikk rett i sine antakelser. De sprudlende champagnenyterne suste relativt raskt opp og hadde etter fem minutter en gjennomsnittlig promille rundt 0,54, mens de ikke fullt så sprudlende deltakerne holdt seg på mer beskjedne 0,39 i promille.

Etter 40 minutter var gjennomsnittspromillen henholdsvis 0,7 og 0,58.

Boblene er svaret - men hvorfor?

Nei, det er ikke så godt å si. For selv om det i følge Ridout er ganske åpenbart at boblene sørger for at champagne gjør folk fullere enn tilsvarende vin, er man ikke helt sikre på hvorfor.

- Det må jo tydeligvis bli absorbert raskere i fordøyelsessystemet, sier Ridout. Vanligvis absorberer vi 20 prosent av alkoholen i magen, og resten i tarmene. En teori er at karbondioksyden i boblene på en eller annen måte øker flommen av alkohol inn i tarmene.

Og mens vi er i gang…

En representant fra det lokale sjukehuset overvar undersøkelsen, og fikk sågar utført sine egne eksperimenter på deltakerne. Jeg mener, når man først har 12 brisne festdeltakere i et laboratorium…

For Carlo Nunes fra Epsom General Hospital i Surrey var det viktig å slå fast hvordan de edle champagneboblene påvirket persepsjonen til deltakerne.

Sprudlende forsinkelser

I de psykomotoriske testene som ble gjennomført brukte “de sprudlende” gjennomsnittlig 200 millisekunder mer tid enn da de var edrue. De som drakk champagne uten bobler brukte “bare” 50 millisekunder ekstra etter å ha drukket champagne.

Videre sørget den sprudlende champagnen for at de som drakk den ble mindre årvåkne, og hadde problemer med å finne sekvenser av tre oddetall eller partall i en lengre rekke med nummer. For den andre gruppen gikk dette langt lettere, dog ikke helt uten noen problemer.

Samme reaksjonstid

Hukommelse og generelle reaksjonstider var de samme for begge grupper av champagnedrikkere, men på slutten av eksperimentet var de som drakk sprudlende champagne synlig mer “slitne” enn de andre.

- Ja, noen hadde jo til og med vanskeligheter med å skrive, sier Fran Ridout.

Lærdommen

Hva har man så lært av dette?

I følge en artikkel i New Scientist vil et høyt og smalt champagneglass beholde boblene lengre enn et glass som er lavt og vidt. Det skyldes selvsagt at større overflate på champagnen i glasset vil frigjøre mer av kullsyren.

De ivrigste har vel allerede regnet ut at med ett glass sprudlende champagne er man - gjennomsnittlig, selvsagt - over den lovlige promillegrensen på 0,2 i Norge, mens man med ett glass flat champagne holder seg under.

Og da er jo det store spørsmålet: sprudlende frisk champagne og taxi - eller dau champagne og egen bil…?