Annonse
Colorado er et fristed for cannabiselskere. Innbyggerne kan dyrke opp til seks planter i året. Bor du i nabostaten New Mexico, risikerer du ni år i fengsel for dette. Bildet viser en butikk hvor du kan få kjøpt marihuana til medisinsk bruk. (Foto: Jeffrey Beall/Flickr CC BY-SA 2.0)

Colorado tjener grovt på legalisering av cannabis

Colorado var den første amerikanske delstaten som legaliserte cannabis. Det ble en gullgruve for myndighetene – men både barn, brukere og nabostater kan bli hardt rammet uten gjennomtenkte regler.

Publisert

Åtte amerikanske stater med legalisert cannabis

Fire stater er i gang med rulle ut legalisering av cannabis: Colorado, Washington, Oregon og Alaska.

I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i november 2016 har ytterligere fire stater stemt for legalisering: California, Maine, Massachusetts og Nevada.

Dermed blir cannabis lovlig tilgjengelig for over 20 prosent av den amerikanske befolkningen.

Medisinsk cannabis i Colorado

Colorado har lat pasienter med kroniske lidelser bruke medisinsk cannabis siden 2000. Det var ikke mange som benyttet dette. I desember 2008 hadde 4819 en lisens.

Fra 2012 ble ikke lenger bruken begrenset seg til kroniske lidelser. I desember 2014 var lisenstallet eksplodert til 116.287.            

(Kilde: The Implications of Marijuana Legalization in Colorado (JAMA))

Danmark, Storbritannia og mange andre land vurderer nå å tillate cannabis til medisinsk bruk, eller til og med til rekreasjonsbruk.

Andre steder i verden har myndighetene allerede tatt det skrittet. Videnskab.dk har tidligere skrevet om problemene i Uruguay, som er det eneste landet i verden der cannabis er lovlig.

I denne artikkelen tar vi for oss erfaringene fra USA, der fire delstater nylig har stemt ja til å legalisere cannabis. Dermed er antallet delstater med «fri hasj» oppe i åtte.

Colorado var første ute

Den første delstaten som legaliserte hasj var Colorado.

I 2012 kunne folk stemme over om det skulle bli lovlig å å eie, dyrke og røyke cannabis. 55 prosent stemte for, noe som gjorde Colorado til det første stedet i verden der cannabis er regulert helt fra dyrking til salg.

Cannabis var allerede tillatt til medisinsk bruk, men i dag er reglene slik:

  • Kjøpere må være minst 21 år gamle
  • Det er ikke tillatt å røyke cannabis på offentlige steder, inkludert butikkene der man kjøper det
  • Det er ikke tillatt å eksportere cannabis utenfor delstatens grenser
  • Det er ikke tillatt å kjøpe mer enn 28 gram av gangen for innbyggere i Colorado og personer fra andre delstater kan kjøpe en fjerdedel av det
  • Ingen kan dyrke mer enn seks hampplanter i året

Innbyggerne er med på å fordele inntektene 

Beslutningen om å legalisere cannabis i Colorado ble til i samarbeid med befolkningen, som er noenlunde like stor som i Norge, om lag 5,5 millioner innbyggere.

Beslutningen har kommet nedenfra og opp, i stedet for omvendt, som var tilfellet i Uruguay. Det er en forutsetning for suksess med legalisering, mener forskere som har sammenlignet USA, Uruguay og El Salvador.

Myndighetene i Colorado er veldig opptatt av dialog med innbyggerne når den nye loven skal settes ut i praksis. Det skjer både i arbeidsgrupper og ved folkeavstemninger, blant annet om hva inntektene fra skatten på cannabis skal gå til.

Flere forskere mener at legaliseringen i Colorado har vært en suksess.

Unge røyker ikke mer enn før

Et sentralt spørsmål for forskerne er om folk røyker mer cannabis etter at det ble lov. Det er viktigere enn om befolkning og politikere er fornøyd selv. Særlig gjelder det bruk i utsatte grupper.

Flere politikere er også bekymret. Helsepolitisk talsmann for Socialdemokratiet, Flemming Møller Mortensen, har sagt følgende til DR: – Det er dessverre grunn til å forvente at en legalisering av hasj vil bety et økt forbruk og dermed flere helseskader.

Salget fra offisielle cannabisbutikker i Colorado startet først i januar 2014, dermed har ikke forskerne rukket å samle inn og analysere noe omfattende tallmateriale. Men en enkelt studie – basert på 17 000 skoleelever – er beroligende.

Spørreskjemastudien Healthy Kids Colorado viser ifølge delstatsmyndighetene at forbruket av marihuana er uendret. Og det ligger på linje med gjennomsnittet i USA:

En av årsakene til de små endringene kan være at ungdommer har enkelt adgang til cannabis (PDF) selv når det er ulovlig.

– Det virker troverdig, mener Morten Grønbæk, direktør for Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet.

– De fleste steder vet ungdommen hvor de skal gå for å få tak i hasj. Slik har det nok vært i Colorado også, mener Grønbæk, som likevel ønsker å se tall for utsatte ungdommer før han trekker noen konklusjoner.

Tjener millioner av dollar 

Colorado har også andre interessante erfaringer. Særlig når det gjelder penger.

Inntektene fra skatt på lovlig salg av cannabis i Colorado har økt mer enn forventet.

Myndighetene regnet med inntekter for omkring 70 millioner dollar i året, men allerede i 2015 hadde de mottatt 113 millioner dollar; dobbelt så mye som i «åpningsåret» 2014. Anslaget for 2016 er på over 140 millioner.

I 2015 ble 40 av millionene brukt til å bygge og renovere skoler. Det er også satt av penger til forebygging av narkotikabruk blant ungdommer.

USA kunne tjene milliarder

Erfaringene fra Colorado og fra delstaten Washington – som stemte for legalisering samtidig med Colorado, men har satt det ut i praksis litt mer forsiktig – er plukket opp av Tax Foundation, USAs største uavhengige organisasjon for forskning på skatt.

I en rapport fra 2016 hevder organisasjonen at USA kan tjene milliarder av dollar ved en landsomfattende legalisering.

33 amerikanske delstater har endret reglene for cannabis:

Viktige områder er glemt

Det å sette handelen med cannabis i system, kan altså gi penger i kassa. Det betyr ikke at alt er rosenrødt. Langt derifra.

Tax Foundation skriver i rapporten sin at «særlig oppmerksomhet må rettes mot helse, landbruk, tomteregulering, lokal håndheving av loven og straff. Disse viktige områdene tas ikke opp i folkeavstemninger og må løses når lovene skal settes ut i praksis».

Delstatene som lemper på regelverket, har tatt for lett på problemer knyttet til folkehelse, mener flere forskere.

Kan gå ut over barn

Et eksempel på lite gjennomtenkt lovgivning finner vi innen matvarer. I Colorado har det ikke vært begrensninger på hvilke produkter som kan tilsettes cannabis.

Legen Kennon J. Heard har vært med på å samle inn data fra Colorados akuttmottak for å analysere konsekvensene av legaliseringen.

Han påpeker at mange barn blir innlagt med akutt forgiftning av THC, det aktive stoffet i cannabis, fordi det tilsettes i kaker og godteri.

– Det er ingen grunn til at slike produkter skal ligne godteri. Det er et markedsføringstriks. I tillegg fremgår ikke dosen på en tydelig måte. Så en liten kake kan ha fem doser THC i stedet for en, uten at kunden aner det, forteller Heard til videnskab.dk.

Han legger til at kravene til varedeklarasjoner har blitt skjerpet, og at det forhåpentligvis vil bidra til å løse problemet.

Flere havner på akuttmottak

Men Colorados akuttmottak merker også en utvikling på andre områder. I sin vitenskapelige artikkel, publisert i tidsskriftet JAMA, nevner Heard og hans kolleger flere ting:

  • Flere forgiftninger med marihuana – spesielt panikk- og angstanfall
  • Flere forbrenninger etter røyking av marihuana og bruk av butan for å dyrke plantene
  • Flere tilfeller av oppkast, magesmerter og svettetokter

Det er likevel vanskelig å sammenligne dette med eventuelle positive effekter. Det er tre årsaker til det:

  1. Det er vanskelig å isolere effekten av cannabis. Hvis en bilist har kjørt av veien med spor av cannabis og alkohol i blodet, hva er årsaken til uhellet? Og hvis en pasient kaster opp og rapporterer at han har røykt marihuana, er det derfor han ble syk? Symptomer helseproblemer etter hasjrøyking ligner ofte alle mulige andre symptomer, så det kan være vanskelig å peke på synderen.
  2. Langtidseffektene av cannabisbruk viser seg først etter lang tid.
  3. Det er så kort tid siden legaliseringen i Colorado at forskerne ikke har solid kunnskap.

– Vi hører anekdoter fra mange av pasientene som sier at cannabis hjelper dem, men det er fortsatt vanskelig å uttale seg om dette. Flere studier er på vei, blant annet finansiert av skattekronene. Så vi får se, sier Heard.

Hva skjer med kriminaliteten?

Brevet fra statsadvokaten i Denver til borgergrupper i California. Trykk på bildet for å se det i større versjon.

De to store bekymringene når de kommer til legalisering, er folkehelse og kriminalitet.

Spørsmålet er hva legalisering gjør med kriminaliteten? I Colorado finnes det fortsatt ikke noe klart svar. Statistikken kan tolkes på ulike måter.

En statsadvokat skrev et brev til borgergrupper i California at det ikke var grunn til å vente noen reduksjon i kriminaliteten. Han hevdet at kriminaliteten i Colorado har steget markant siden legaliseringen.

Det gjelder både overfall, tyverier, drap og trafikkulykker, skriver statsadvokaten, som også påpeker at politiet i hovedstaden Denver bare har fått enda mer å gjøre siden 2012.

«I Denver har antallet forbrytelser steget med omkring 44 prosent siden legaliseringen av marihuana til rekreativ bruk», skriver statsadvokat i Denver, Mitchell R. Morrissey.

«I Denver steg kriminaliteten i 2015 i alle deler av byen. Mordraten var den høyeste på et tiår, det var 1059 flere bilinnbrudd, 903 flere biltyverier, 321 flere tilfeller av grov vold, og 231 flere fikk innbrudd sammenlignet med 2014», skriver han.

Andre kilder – blant andre en talsmann for politiet – er uenige. De mener at det ikke er mulig å knytte tallene direkte sammen med legaliseringen av cannabis. Samme konklusjon kom en gruppe studenter fra Metropolitan State University of Denver fram til da undersøkte kriminaliteten i byen i 2015.

Nabostater raser 

Det er altså usikkert hvordan legalisering har påvirket kriminaliteten i Colorado. I delstatene rundt Colorado er det likevel misnøye.

Politiet i de sju nabostatene melder om en eksplosjon i mengden av cannabis som flyter over grensen fra Colorado, der folk har litt problemer med å holde seg under grensa på seks planter i året.

Nabostatene opplever at legaliseringen underminerer deres egen lovgivning og overbelaster politi og fengsler.

Visse stater – Nebraska og Oklahoma – har forsøkt å trekke Colorado inn for amerikansk høyesterett (PDF). Saken har for nå blitt sendt tilbake til lavere instanser.

Sheriffer vil ikke ha legalisering

Det er også krefter innad i Colorado som forsøker å gå rettens vei for å stanse legaliseringen. Det gjelder for eksempel de øverste lokale representantene for ordensmakten, som i USA fortsatt blir kalt sheriffer, i tre forskjellige «counties»; ett av dem ligger i Colorado.

Sheriffene mener at de blir presset fra to kanter: Colorados lovgivning på den ene side og nasjonal og internasjonal lovgivning på den andre.

Denne saken har imidlertid blitt avvist. Det er altså mange som er misfornøyd med reformen.

Colorado «bygger flyet i lufta»

Erfaringene fra Colorado spriker inntil videre i flere retninger.

Siden det er en mangel på solid forskning, kan alle velge de fortolkningene de foretrekker:

Kanskje lurer katastrofen like rundt hjørnet, fordi sykdommer og ulykker først slår igjennom etter lengre tid, eller så er det omvendt: Når det ikke har kommet skremmende stigninger i forbruk eller dødsfall etter tre år, er det nok fordi det kommer til å gå bra.

Det ser likevel ikke ut til at svartebørsmarkedet har forsvunnet.

Colorado står altså overfor flere utfordringer: særlig forskning og regulering. En av årsakene er at det bare gikk et år fra avstemningen til loven ble satt i verk.

Leder av skattemyndighetene i Colorado, Barbara Brohl, beskriver det slik til The Economist:

– Vi bygger flyet mens vi er i luften.

Kilder

Reeferegulatory challenge; grundig artikkel om legalisering (The Economist - for abonnenter)

Hudak, J. Colorado’s Rollout of Legal Marijuana Is Succeeding: A report on the State’s Implementation of Legalization. (2014) Governance Studies at Brookings/Washington Office on Latin America (WOLA)

Monte, A.A. (m.fl) The implications of marijuana legalization in Colorado. JAMA (2015) doi: 10.1001/jama. 2014.17057

Cruz, J.M (m.fl) Determinants of Public Support for Marijuana Legalization in Uruguay, the United States, and El Salvador; Journal of Drug Issues (2016) doi: 10.1177/0022042616649005 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS