Intensjonen er kanskje god: Siden et glass på byen koster ei halv ukelønn, er det bedre å starte med noen polvarer på privaten. Slik slipper man unna med færre glass ute, og kan dermed forebygge økonomisk ruin.

Dessverre fungerer ikke vorspielstrategien helt etter boka, konkluderer sveitsiske forskere.

Undersøkelsen deres viser nemlig at unge mennesker som hadde vært på vorspiel slett ikke drakk mindre ute. Ved kveldens slutt hadde de i stedet klart å helle i seg nesten dobbelt så mye som unge som gikk rett til et utested.

Vorspielet økte også risikoen for fyllesjuke, blackout, uplanlagt stoffbruk, ubeskyttet sex, skader og hærværk.

Før-drikking – eller vorsing – så ut til å ha spesielt stor innvirkning på oddsen for bakrus og blackout, konkluderer forskerne i en artikkel i tidsskriftet Alcoholism: Clinical & Experimental Research.

Vet lite om vorsing

Merkelig nok vet vitenskapen svært lite om vorspiel-fenomenet. Skikken har bare nylig dukket opp i den internasjonale alkohollitteraturen. Selv ikke i vorspiel-landet Norge er oppvarmingsfesten viet mye forskningstid, sier en talsperson fra SIRUS.

Det var heller ikke gitt at sveitsiske vitenskapsfolk skulle interessere seg spesielt.

- Ved første blikk kan det virke som om før-drikking ikke er så utbredt i Sveits, sier Florian Labhart fra Addiction Switzerland.

Men ved nærmere ettersyn viste det seg at rundt en tredjedel av de som drikker ute, har begynt hjemme. Den eksisterende forskningen på feltet antyder at lignende tall gjelder for Storbritannia og USA.

Ifølge SIRUS finnes det ikke sikre tall for Norge.

Brukte mobiltelefoner

For å finne ut mer om konsekvensene av festoppvarming, fulgte forskerne de nattlige aktivitetene til 183 unge damer og menn hver torsdag, fredag og lørdag i fem uker etter hverandre.

På fem ulike tidspunkter i løpet av disse kveldene og nettene fikk deltagerne et lite, enkelt spørreskjema tilsendt på telefonen. Oppgaven var å fylle ut hvor de befant seg og hvor mye de hadde drukket. Dagen etter skulle de også rapportere om eventuelle problemer.

Etterpå analyserte Labhart og co materialet på leiting etter sammenhenger mellom vorsing, totalt alkoholkonsum og uheldige følger.

Og resultatene viste altså at førfesten økte risikoen for et større inntak av alkohol på byen.

Forskerne mener resultatene ikke kan skyldes at det bare er visse typer mennesker som ofte går på vorspiel, og at disse menneskene generelt drikker mer enn andre.

Siden de kunne følge hver av deltagerne over mange kvelder, kunne de sammenligne hvordan det gikk med samme person med og uten oppvarmingsfest. Og da viste det seg altså at selve vorspielet var utslagsgivende.

- Ødeleggende drikkemønster

- Før-drikking er et ødeleggende drikkemønster som sannsynligvis leder folk til å legge sammen to normale drikkeanledninger – én hjemme fulgt av én ute – og som generelt resulterer i overdrevent alkoholinntak, sier Labhart.

- Overdrevent forbruk av alkohol og uheldige konsekvenser er ikke relatert til typen mennesker som før-drikker, men heller til selve praksisen med å før-drikke.

Unge mennesker må rett og slett prøve å holde styr på hvor mange drinker de har tyllet ned på de ulike stedene, sier Labhart, og råder de drikkende til å lytte til kroppens signaler, drikke sakte og unngå drikkeleker og annen bælming.

Hvorvidt forskningsresultatene også kan sies å tale for billigere børst på byen, er foreløpig i uvissa.

Referanse:

K. Graham, S. Wells, E. Kuntsche, Shannon R. Kenney & F. Labhart, Drinking Before Going to Licensed Premises: An Event Level Analysis of Pre-Drinking, Alcohol Consumption and Adverse Outcomes, Alcoholism: Clinical & Experimental Research, november 2012. Les sammendrag